Naprapat

– Jeg hjelper folk til et liv med mindre smerte. Deres takknemlighet er på mange måter en stor del av min lønn, sier Ingvild.
Kvinne med langt mørkt hår smiler inn i kamera.
Ingvild Hartmann- Lørscher, 30 år
Naprapat
Soma Helseklinikk, Oslo
«Hovedredskapet mitt er alltid hendene.»
― Ingvild Hartmann- Lørscher
Tekst og foto:
Bente Haraldstad Delmas
Publisert: 11.04.2024
«Hovedredskapet mitt er alltid hendene.»
― Ingvild Hartmann- Lørscher
«Vi ble autorisert helsepersonell i 2022. Det gir en større sikkerhet for pasienten ved at kun de som har utdannelsen kan kalle seg naprapater. »
― Ingvild Hartmann- Lørscher

Hvorfor valgte du å bli naprapat?

– Planen min var å bli psykolog, men karakterene var ikke gode nok til å komme inn på det kliniske psykologstudiet. Så mens jeg forberedte meg på å flytte til England for å ta en bachelor i psykologi, fant jeg ut at naprapat var et mer aktuelt yrke for meg. 

I mange år hadde jeg vært plaget av spenning mellom skulderbladene, og prøvd forskjellige behandlingsformer som hadde lite effekt. Naprapati ble den første behandlingen som gav meg hjelp over lengre tid. Jeg forsto også at som en rastløs person, så passet det bedre med en mer fysisk jobb. Mange fysiske smerter kommer fra psykisk smerte, og jeg møter mange pasienter, hvor jeg fungerer som en slags samtalepartner. På den måten får jeg jo kombinert begge interesser.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– Det finnes ingen vanlig arbeidsdag eller uke. Selv om jeg vet sånn cirka hvordan kalenderen ser ut, kan den forandre seg i løpet av dagen med akutte hendelser og flere pasienter. Jeg jobber mye ute på bedrifter, hvor jeg behandler ansatte. Ellers behandler jeg pasienter på klinikken. Vi ligger midt i Oslo sentrum, og pasienter med kontorplager er det mye av. 

Jeg jobber mest med kontornakker, men også med idrettsskader, gravide og postgravide. Variasjonen av hele pasientgruppen gjør hverdagen min spennende. Selv syntes jeg hodesmerter og løperelaterte skader er det mest interessante å jobbe med. 

Når jeg får inn en ny pasient har vi en grundig samtale, en anamnese for å finne roten til problemet. Vi går gjennom alt som har med smerten å gjøre, samt sykdomshistorikken til pasienten. Basert på funnene i både anamnesen og undersøkelsen, stiller jeg en diagnose, og avgjør om jeg skal eller kan behandle pasienten. 

Videre utfører jeg behandling hvor jeg bruker ulike teknikker. Jeg jobber med muskulatur, ledd, bindevev og rehabilitering. Jeg bruker alt fra massasje til å mobilisere og manipulere ledd, samt trening. Nåler og trykkbølger er også verktøy jeg bruker. Hovedredskapet mitt er alltid hendene. Jeg manipulerer leddene for å tilbakestille funksjonen som kan påvirke spenninger i muskulaturen. 

Lyden man hører ved manipulering er bare luftbobler som sprekker. Boblene er inne i en væskefylt kapsel rundt hvert ledd. Jeg bruker å sammenligne et ledd som ikke fungerer optimalt, med en rosin. Ved å utføre en kjapp bevegelse inn i leddets bevegelsesretning, sprekker luftboblene. Det gjør at leddkapselen kan gå tilbake til en drueform, og dermed fungere bedre. 

Pasientene er ofte redde for nakkene sine. Spesielt i perioder hvor de har hørt om noe som har gått galt. Lyden av luftboblene som sprekker i nakken virker høyere enn bobler for eksempel i korsryggen. Vi har nøye tester som verifiserer at vi ikke gjør noe galt.

Mye av min jobb er å gi pasientene en måte, de kan jobbe med eget problem hjemme, og hjelpe de med rehabilitering og trening. Jeg er også PT, og det kommer godt med. 

I snitt har jeg åtte til tolv pasienter om dagen. Januar, februar samt juli og august er roligere måneder. Da er det ferie og andre kostnader som veier tyngre. Jeg opplever at jeg kan hjelpe mange. Mange sliter med kronisk smerte de ikke får endret fordi de for eksempel jobber på kontor. Jeg kan påvirke selve smerten, gjøre den mindre og sjeldnere.

Jeg er en av gründerne til denne helseklinikken, og vi har på få år vokst fra to til seks terapeuter. Vi er tre naprapater, to fysioterapeuter og en fotterapeut under samme tak og jobber som et tverrfaglig team, og bruker av hverandres kompetanse. 

Hva kreves for å kunne jobbe som naprapat? 

– Det er en beskyttet tittel og man må ha tatt utdannelsen for å bli autorisert naprapat. Det finnes én skole i Sverige, én i Finland og to i USA. Det er det! De fleste norske har tatt utdanning i Stockholm. Det er et fireårsløp på skole etterfulgt av et praksisår. 

Naprapati betyr å korrigere årsak til lidelse. Helheten er kjempeviktig, og også å finne ut hvorfor pasienten har vondt, slik at jeg kan prøve å forhindre tilbakefall. I utdanningen har vi 50 prosent medisin som gjør oss tryggere på hva vi kan gjøre, og når pasientene skal sendes videre. Vi ble autorisert helsepersonell i 2022. Det gir en større sikkerhet for pasienten ved at kun de som har utdannelsen kan kalle seg naprapater. 

Yrket kreves en genuin interesse for kropp og mennesker. Og et ønske om å kunne hjelpe. 

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for? 

– Det hjelper godt å være interessert i trening, og det er stor fordel å være sosial og utadvendt, men det er ingen krav. Selv er jeg mer innadvendt og det går veldig greit. Det passer for de med stå på vilje, som er hardtarbeidende og som gir av seg selv. 

Det passer ikke for de som ønsker å tjene mye med en gang. Heller ikke for de som ønsker en stabil A4-dag med forutsigbar arbeidstid og lønn. Man må ikke være redd for intimitet. Jeg er tett på andres kropper hele tiden. Min kropp er hovedverktøyet mitt, og derfor bør man være i god form.

De fleste er selvstendig næringsdrivende, som betyr mindre goder enn å være ansatt. Man må tåle en viss grad av uforutsigbarhet. Du må ikke la deg knekke de første årene, etter hvert kan du tjene mer. Det tar tre til fem år å opparbeide seg et pasientgrunnlag. Det avhenger selvsagt av hvor i landet man jobber, og det tar ofte lenger til å etablere seg i store byer med stor konkurranse. 

Hva liker du best med å være naprapat? 

– Jeg hjelper folk til et liv med mindre smerte. Deres takknemlighet er på mange måter en stor del av min lønn. 

Hva liker du minst? 

– Det er flott å kunne styre egen hverdag, men jeg har mye administrasjon ved å drive for meg selv. Jeg har jobbet i fem år, og er på rett vei over flere økonomiske kneiker, pandemi, to svangerskap og på toppen har vi flyttet. Nå skal alt bli bedre! 

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Veldig mange gjør som meg og åpner egen praksis. Andre muligheter er å være innleid som konsulent på klinikker eller rehabiliteringssentre. Noen få blir fast ansatt. Idrettslag kan også være en mulighet. 

Andre jobber sammen med leger og andre yrkesgrupper for å gi pasienten en helhetlig pleie. Noen bedrifter og industrier benytter naprapattjenester. En annen mulighet er å drive med forskning. 

Hva kan man forvente i lønn som naprapat?

– De første årene inntil man har bygget opp en pasientportefølje tjener man oftest lite og mange har en tilleggsjobb. Avhengig av innsatsen som etablert naprapat kan man tjene fra 600 000 kroner og oppover. 

Hvordan er sjansene for å få jobb som naprapat?

– Det er få norske naprapater som utdannes i dag, og mangel på nyutdannede. Derfor vil jeg si det er gode utsikter og stor konkurranse om de nyutdannede. 

Tilhørende utdanninger

Terapeutiske utdanninger

Du kan velge fag som gestaltterapi, coaching, akupunktur og adferdsterapi.

Finn studier