Naprapat

Hvorfor valgte du å bli naprapat? 

– Tanten min fikk veldig vondt i nakken etter et uhell og prøvde ut ulike behandlinger i Norge over flere år. Det hjalp ikke. Så hørte hun om naprapati, og tok turen til Stockholm for å prøve dette. Det var den første behandlingen hun følte virkelig hjalp henne.

Det ble snakk i familien om den gode effekten hun fikk av behandlingen, og den førte til at hun kunne begynne å jobbe igjen. Det gjorde meg nysgjerrig og jeg begynte å lese meg opp på behandlingsformen. Jeg har alltid interessert meg for kroppens oppbygning og funksjon, og jeg er interessert i å jobbe med mennesker. Jeg vurderte en periode akupunktur i Kina, og kiropraktikk, men jeg landet til slutt på naprapati. Det angrer jeg ikke på! 

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– Det første jeg gjør når jeg kommer på klinikken er å logge meg inn i journalprogrammet. På en vanlig dag har jeg mellom ti og seksten pasienter. Vi naprapater diagnostiserer smerter i muskel og skjelett, og pasientene kommer til meg med mange ulike plager. Det kan være for eksempel vondt i ryggen, senebetennelse, hodepine, nakkesmerter, eller problemer med håndledd og ankler. Ja, faktisk nesten alle muskler og ledd i kroppen kan være på dagens agenda. 

I møte med nye pasienter går jeg gjennom sykdomshistorikken, som kalles en anamnese. Gjennom dette og en grundig undersøkelse av pasienten, stiller jeg en diagnose. Diagnosen fører som regel til behandling, og i noen tilfeller videre henvisning.

Naprapati er en gren innen ortopedisk manuellmedisin. Det vil si at jeg benytter hendene som «verktøy» i behandlingen. Det er viktig at jeg selv holder meg i form fordi yrket er fysisk krevende. Kort fortalt består behandlingen i å gjenopprette funksjonen i muskler og ledd.

Jeg har mange behandlingsteknikker å velge mellom. Opptrening og rehabilitering er også en viktig del av behandlingen. De fleste pasientene er mellom 30 og 70 år, men jeg behandler også pasienter som er yngre og eldre enn dette. Smerter og plager har ingen alder.

Hva kreves for å kunne jobbe som naprapat? 

– Det finnes ingen utdanning i Norge og de aller fleste velger å ta utdannelsen i Sverige, der jeg selv har studert. Finland og USA har også skoler, men nordmenn tar som regel utdannelsen i Sverige da dette er mer forenelig med språket og oppbygningen av helsevesenet. 

Naprapater har nylig blitt autorisert helsepersonell i Norge, og de fleste naprapater er medlemmer av Norges Naprapatforbund (NNF).

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for? 

– Som person bør du være utadvendt, sosialt tilpasningsdyktig og opptatt av helse og god livskvalitet. Man bør ha interesse for fysiologi og anatomi, i tillegg til kroppens oppbygning og funksjon. Er du empatisk og tillitsvekkende så er det absolutt et pluss. Mangler du flere av disse evnene bør du revurdere om du skal søke naprapat studiet.

Hva liker du best med å være naprapat? 

– Det å hjelpe mennesker, ved å bidra til å forbedre deres livskvalitet. Jeg setter også pris på den sosiale omgangen med pasientene og jeg får en god tilfredsstillelse av positive tilbakemeldinger.

Hva liker du minst?

– Det må være den administrative delen ved å drifte et AS, men det må også gjøres for at driften skal bli bra.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Jeg driver min egen klinikk og trives med det. Det er også muligheter for jobbe på en veletablert klinikk. Mange arbeider tverrfaglig med private helseklinikker i samarbeid med leger og annet helsepersonell. Noen spesialiserer seg mot idrett, med skadeforebygging og rehabilitering.

Hva kan man forvente i lønn som naprapat?

– Lønnsnivået varierer. Anslagsvis kan den ligge på 600 000 til 1 million kroner i året, eller mer. Det avhenger av flere faktorer. Driver man for seg selv kan man forvente å tjene mer enn som ansatt på en klinikk. Er man villig til å tilpasse åpningstidene til pasientenes behov, kan det bidra til høyere lønn.

Hvordan er sjansene for å få jobb som naprapat?

– De er veldig gode.