Musikkterapeut

Hvorfor valgte du å bli musikkterapeut? 

– Jeg ble introdusert for musikkterapi gjennom en venn som studerte det og mente at det kunne være noe for meg. Jeg ble nysgjerrig og valgte å hoppe i det kort tid etter. 

Før dette jobbet jeg både som frilansmusiker og kulturskolelærer, samtidig som jeg hadde små stillinger i helsetjenesten. Som musikkterapeut føler jeg at jeg får brukt mange flere av ferdighetene mine på én arbeidsplass.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– Jeg jobber fast på dagtid, med unntak av én fast kveldsvakt i uka. 

Jeg jobber både på et lavterskeltilbud, der vi er nå. Og i et FACT-team (Flexible Assertive Community Treatment) som er en tverrfaglig tjeneste. I løpet av uka har jeg forskjellige arbeidsdager. Hvis jeg er i FACT-teamet, starter vi dagen med et morgenmøte der vi diskutere pasienter. Etter det har jeg individuelle møter med pasienter, og skriver journal. Hver time utformes individuelt i møte med de involverte. 

Lavterskeltilbudet er et tilbud alle som bor i Oslo kan bruke. Her har jeg arrangert noen ulike drop-in aktiviteter, som for eksempel samspill. Det meste av lavterskeltilbudet er gruppeorientert.

Jeg bruker mange ulike metoder i jobben min. Den kan være samspill, lytting, innspilling, musikkproduksjon, musikkundervisning og liknende. Ved høytider og spesielle dager organiserer jeg ofte arrangementer der brukere kan fremføre musikk på aktivitetshuset. Eksempler på slike dager kan være jul, påske, sankthans, Verdensdagen for psykisk helse og lignende.

Ellers er jeg med i ulike musikkterapigrupper som har faglig forum og veiledning med hverandre.

Hva kreves for å kunne jobbe som musikkterapeut? 

– Mastergrad i musikkterapi. I Oslo kan man bygge denne på en relevant bachelorgrad, som musikkvitenskap, sykepleie, utøvende musikk eller psykologi. I Bergen har de et 5-årig integrert masterprogram. Man må også bestå en opptaksprøve for å komme inn på musikkterapistudiet.

Jeg studerte musikkvitenskap, jobbet som frilansmusiker og kulturskolelærer, og gikk deretter videre til musikkterapi.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for? 

– Jeg tror man bør være komfortabel med å møte ulike typer mennesker, tørre å sette grenser, og være villig til å by på seg selv. Vi er musikkterapeuter, og selv om de relasjonelle og menneskelige sidene av jobben kanskje er de viktigste, mener jeg det også er viktig å ha egen musikkglede, musikalsk nysgjerrighet og overskudd i møte med brukerne. Hvis vi ikke har det selv, blir det vanskelig å skape gode musikkopplevelser for brukerne. 

Hva liker du best med å være musikkterapeut?

– Jeg elsker at jeg får brukt så mange ulike kompetanser i løpet av arbeidsuken: spilling, improvisasjon, arrangering, studioarbeid og å plukke musikk på gehør. Jeg er heldig som får møte mange fine og ivrige mennesker med stor interesse for musikk, noe som smitter. Det er veldig givende å legge til rette for at brukere skal kunne uttrykke seg på forskjellige måter. Noen vil ha en utfordring, mens andre vil slippe prestasjonsfokus. Jeg liker det å skreddersy ulike opplegg. 

Jeg har også studenter i praksis, noe jeg lærer masse av. Det er sunt å måtte begrunne for studenten og seg selv hvorfor man gjør som man gjør. Det gir mange gode refleksjoner og samtaler som er nyttige for begge parter. Det er litt ekstra jobb, men man blir kompensert for det, så alt i alt er det veldig positivt. 

Hva liker du minst? 

– Noen ganger kan det oppstå konflikt eller friksjon mellom deltakere, eller mellom meg og en deltaker. Dette kan være krevende, men det løser seg som regel med god dialog. I tillegg må man ofte håndtere mange ulike personligheter og utfordringer, spesielt i grupper. Det krever gode sosiale og relasjonelle ferdigheter, og det kan være vanskelig.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket? 

– Det finnes videreutdanninger som GIM (Guided Imagery and Music). Det har også vært snakk om å få i gang en spesialisert videreutdanning innen psykisk helse og rus. 

Hva tjener en musikkterapeut? 

– Jeg har inntrykk av at et sted mellom 600 000 til 700 000 kroner i året er vanlig å ha som årslønn, i alle fall i Oslo.

Hvordan er sjansene for å få jobb som musikkterapeut? 

– Jeg var heldig og fikk jobb rett etter studiene. Jeg tror de fleste i kullet mitt fikk musikkterapistilling i løpet av noen år. De fleste stillingene finnes i Oslo og Bergen, altså de samme byene som har masterutdanningene, men det finnes også mange musikkterapeuter rundt i landet, også i distriktene.

Man kan jobbe både offentlig og privat, og man kan også selge musikkterapitjenester som selvstendig næringsdrivende og dermed skape sin egen arbeidsplass. Så jeg vil si at jobbmulighetene er ganske gode.