Hvorfor valgte du dette yrket? 

– Foreldrene mine startet hjemstedets første musikkskole og musikk var en stor del av oppveksten min. Frøet til å kunne bruke musikk som terapi ble sådd da jeg gikk på musikklinjen. Jeg fikk da en ekstrajobb som leder for en musikkgruppe for psykisk utviklingshemmede mennesker. Det ble et stort høydepunkt hver uke. Jeg så hvor mye mestring og glede som kunne ligge i det å skape musikk sammen med andre. De viste så stor entusiasme gjennom musikken, at jeg bestemte meg for å bli musikkterapeut. Musikken er mitt verktøy for å bli kjent med mennesket. Jeg jobber med pleietrengende eldre og opplever daglig at musikk kan gi både trøst og glede.   

Image
Guri sprer livsglede med musikk beboerne kjenner seg igjen i.
Lenke
Lisens
1

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– Jeg driver med musikk på mange ulike vis og har varierte arbeidsdager. Hovedoppgaven min er å gi mestring, glede, samhold og støtte gjennom musikk. De fleste beboerne har et funksjonstap som språk, rørlighet, hukommelse eller en kombinasjon. De har mistet en eller flere egenskaper de en gang tok for gitt. Det er ingen enkel situasjon og nedstemthet er veldig vanlig. Men, musikk er et fantastisk verktøy for å få det bedre. Jeg jobber både med enkeltpersoner og i grupper. For å bli kjent med den enkeltes måte å glede seg over musikken, starter jeg med en individuell time med gitaren. Beboeren skal føle seg trygg, og i beste fall setter det i gang et engasjement og en lyst til å ta del i fellesarrangement. 

I grupper går jeg ofte tematisk til verks. Et eksempel er gamle sjømannsviser. Havet er sentralt for beboerne ute i Øygarden. En herremann på 85 år sa det fint her om dagen. «Musikken binder oss sammen og gjør det lettere for oss å være sammen», sa han. Musikk er også en måte å sette i gang lett trening med bevegelser. En passende gruppe for å få med alle, er et sted mellom åtte og ti mennesker. 

En annen morsom oppgave er å lage arrangementer. Det kan være alt fra vår-, sommer- og julefester, musikk kafeer, ønskekonserter eller det å lage Spotify spillelister til de ulike avdelingene. For å knytte institusjonen tettere på lokalmiljøet, inviterer jeg for eksempel lokalmusikere. I fjor dro vi på tur med Amcar klubben med amerikansk musikk og mat. Mange har vært mye i Spania og spansk aften er populært. Kjøkkenet og jeg samarbeider om at maten skal stå i stil med temaet. 

Ellers består arbeidshverdagen av å dokumentere arbeidet som blir gjort gjennom et journalsystem, øve inn nytt repertoar og å ha tverrfaglige møter med kollegaer for å finne en helhetlig behandling for den enkelte. 

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket? 

– Jeg har en master i musikkterapi. Det er et femårig studium enten ved Norges musikkhøgskole i Oslo eller Griegakademiet i Bergen. Studiet omhandler psykologi, spesialpedagogikk, musikkvitenskap og helsefag i kombinasjon med musikk. 

Studiet gav med grunnlag og bred kompetanse for å skape mestring, deltakelse og støtte i vanskelige situasjoner i livet. Også retningslinjer for hvordan en musikkterapeut finner sin plass i et system. Jeg tror du bør ha et godt gehør og evne og glede over å dele musikk. 

Hvem passer ikke dette yrket for? 

– Det passer kanskje ikke for en person som ikke har lyst til å bli sett og hørt. Du er som oftest veldig synlig. Men det er en treningssak å jobbe med mange tilhørere. De som har behov for musikkterapi, er oftest ikke de som lever enkle liv. Du må derfor tåle en uforutsigbar hverdag. Du må også kunne forme arbeidsdagen din selv. 

Hva liker du best med yrket ditt? 

– Musikk har en stor helsebringende effekt og jeg tenker på meg selv som privilegert som kan kombinere musikk og helse. Å bli kjent med så mange mennesker og så mange levde liv er inspirerende. Jeg har en annen rolle enn en helsearbeider. Jobben min er å bli kjent, være til stede, skape aktivitet og livskvalitet. Jeg er med på å utvikle et fag og det er spennende.

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Musikkterapi er et ungt fag og ikke alle forstår hvor viktig det er som fagfelt. Jeg er med å bane vei, det er gøy, men også litt frustrerende. Som nyutdannet var det et sjokk at jeg på mange måter måtte forsvare yrket mitt. Jeg er ikke en underholder, men en terapeut. Vi er en medisinfri behandlingsform. 

Image
Musikkterapeut Guri ved piano, et instrument som sprer gjenkjennelse og glede.
Lenke
Privat bilde
Lisens
1

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for? 

– Jeg har hatt nytte av å være åpen og nysgjerrig, fleksibel og allsidig. Du trenger ikke bli knallgod på et instrument, men du må bruke deg selv som et instrument til å skape gode relasjoner. Å møte andres behov og sette seg selv på sidelinjen er en god egenskap. Og å tørre å by på deg selv for å skape gode relasjoner.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Det er en generell utdanning og gir jobbmuligheter i alle livets faser. Fra å jobbe med premature barn, psykisk helse, rus- og kriminalomsorg, rehabilitering, til arbeid med eldre. Innenfor psykisk helse og rusomsorg vet jeg at det har kommet en del nye stillinger de siste årene. Framtiden for faget er spennende! 

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket? 

– Det er noe forskjell på privat og offentlig sektor. Selv tjener jeg i underkant av 600 000 kroner i året. 

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Det er stadig nye arenaer som søker musikkterapeuter. Jeg hadde selv tilbud om to faste stillinger da jeg gikk ut i 2015. De aller fleste i mitt kull fikk jobb veldig raskt, men ikke alle i fulle stillinger. Som et eksempel på utviklingen i antall stillinger, var jeg den eneste musikkterapeuten i eldreomsorgen i kommunen da jeg begynte for seks år siden. I dag er vi tre musikkterapeuter, kun i eldreomsorgen. 

Tekst:
Bente Haraldstad Delmas
Du trenger ikke bli knallgod på et instrument, men du må bruke deg selv som et instrument til å skape gode relasjoner.
Musikkterapi er et ungt fag og ikke alle forstår hvor viktig det er som fagfelt. Jeg er med å bane vei, det er gøy.