Musikkterapeut

Jeg får møte mennesker og gjøre noe for dem i en eksistensiell situasjon, sier musikkterapeut Stine Camilla.
En kvinne smiler hjertelig til kameraet. Hun har langt, bølgete brunt hår, brune øyne og et stort smil. Hun har på seg en sort genser.
Stine Camilla Flydal Blichfeldt-Ærø, 52 år
Musikkterapeut
Oslo Universitetssykehus HF, Rikshospitalet
«Jeg bruker mest sang, gitar og rytmeinstrumenter i behandlingen, men også piano.»
― Stine Camilla Flydal Blichfeldt-Ærø
Publisert: 23.08.2023
«Jeg bruker mest sang, gitar og rytmeinstrumenter i behandlingen, men også piano.»
― Stine Camilla Flydal Blichfeldt-Ærø
«Det å mestre medisinske prosedyrer eller smerte, er eksempler på hva noen pasienter trenger oss til. »
― Stine Camilla Flydal Blichfeldt-Ærø

Hvorfor valgte du å bli musikkterapeut?

– Veldig lenge visste jeg ikke hva jeg ville bli, men jeg har alltid drevet med musikk. Samtidig er jeg interessert i psykologi, og syns det er spennende med relasjonelle prosesser og utvikling. Da jeg oppdaget musikkterapifaget, så jeg at alt jeg hadde holdt på med hang sammen her. Dette var fellestrekkene av mine interesser, og musikken lå der som et tilgjengelig arbeidsverktøy.

Image
En kvinne sitter ved et piano og spiller. Hun ser oppmerksomt ut i rommet, mens hun tilsynelatende synger. Hun har langt, lysbrunt, bølgete hår. Hun har på seg en beige mønstrete overdel og lyse bukser.
Lisens
1

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Vi starter med et morgenmøte på avdelingen der vi blant annet fordeler henvisninger, diskuterer pasientene, deres behov og hva som er best for hver enkelt. Vi har et tverrfaglig samarbeid. Deretter følger jeg opp pasienter, enten individuelt på pasientens eget rom eller i åpne grupper på sykehuset. Pasientene er mellom 0 og 18 år og har alvorlige og livstruende sykdommer.

Jeg bruker mest sang, gitar og rytmeinstrumenter i behandlingen, men også piano. Gitar er mer praktisk enn piano for eksempel når man skal forflytte seg, og det er begrenset plass. Det er stor variasjon i hva man spiller og synger. Dette må tilpasses hver enkelt pasient.

Når vi får en henvisning for en pasient, ser vi blant annet på sykehistorikken og orienterer oss godt før vi har et møte med vedkommende. Det er svært viktig å bli kjent med pasienten tidlig i behandlingen.

Vi skaffer oss et bilde av personens situasjon totalt sett, og snakker om hens behov og ønsker. Så starter vi en utprøvingsfase for å komme frem til hvordan vi kan gi et best mulig tilbud til akkurat denne personen. Det å mestre medisinske prosedyrer eller smerte, er eksempler på hva noen pasienter trenger oss til.

På intensiven er vi ekstra oppmerksomme på fysiologiske reaksjoner hos pasientene. Der kan vi følge med på pasientens målinger på overvåkningsskjerm hele tiden, og på hvordan hen reagerer på det vi gjør.

Dette praktiske arbeidet er den ene delen av jobben, mens den andre delen handler om fagutvikling, prosjekter samt å veilede andre. Jeg jobber omtrent 60 % klinisk og 40 % med fagutvikling. Jeg må også dokumentere arbeidet og føre journal. Som musikkterapeuter flest, har jeg en allsidig arbeidsdag.

Hva kreves for å kunne jobbe som musikkterapeut?

– Musikkterapi er en masterutdanning som kan tas ved Norges musikkhøgskole i Oslo eller på Griegakademiet, Universitetet i Bergen. Jeg har min mastergrad fra Norges musikkhøgskole, og tok musikkvitenskap og psykologi som fag på universitetet før det.

Vi som jobber på sykehus har ofte tilleggsutdanning, og jeg har utdanning i Guided Imagery and Music og i hypnoterapeutisk kommunikasjon. Jeg har også en doktorgrad fra Norges musikkhøgskole, der jeg forsket på musikkterapi som prosedyrestøtte for hjertepasienter under operasjon, men dette er ikke noe som kreves for å jobbe som musikkterapeut.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Det er ulike fagfelt innen musikkterapi, men yrket krever generelt fleksibilitet og bredde – og selvfølgelig interesse for, og ferdigheter, innen musikk. Personlig egnethet er også helt vesentlig, du må fungere godt relasjonelt og sosialt.

Yrket innebærer en eksponering som man bør være komfortabel med. Man er ofte svært synlig i arbeidet, og hvis du ikke liker det, eller ikke kan være fleksibel så er kanskje ikke dette yrket for deg. Du må også kunne stå i mye selvstendig arbeid, samtidig som du er en del av et team.

Hva liker du best ved å være musikkterapeut?

– Det jeg liker aller best er muligheten til å kombinere det akademiske med relasjonelt samspill og kreativt håndverk. Jeg får også møte mennesker og gjøre noe for dem i en eksistensiell situasjon. Jeg får representere noe humant og estetisk.

Hva liker du minst?

– At jeg stadig har måttet forklare og rettferdiggjøre min funksjon. Men nå har jeg vært med i gamet lenge, og ser en endring heldigvis. Folk kjenner til faget i større grad.

Image
En kvinne ligger ved siden av en baby og ser på babyen og smiler mens hun holder noe sirkelformet foran babyen. Babyen har en sonde i nesen som er satt fast med et plaster på kinnet, og ser opp på kvinnen.
Lisens
1

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Etter hvert har det blitt mange fagfelt, og musikkterapi omfatter alle aldersgrupper. Du kan jobbe på ulike skoler, institusjoner, sykehus, i privat eller offentlig sektor, innenfor psykiatri, rus, geriatri, forebyggende, med rehabilitering eller annet. Det åpner seg stadig nye muligheter.

Hva kan man forvente i lønn som musikkterapeut?

– Det har jeg ikke oversikt over, men det kan nok være alt fra 450.000 til 650.000 og helt sikkert mer.

Hvor store er sjansene for å få jobb som musikkterapeut?

– De er bedre enn noen gang. Det utlyses stadig oftere stillinger som musikkterapeut, og i større ansettelsesprosenter enn tidligere. Men det er nok en fordel å være fleksibel med tanke på arbeidssted.

Tilhørende utdanninger

Musikkterapi

Utdanningen fokuserer på bruken av musikk til å hente fram ressurser hos enkeltindivider, og til å fremme uttrykksevne og opplevelse av mening, mestring og livssammenheng.

Finn studier