Museumsformidler
Hvorfor valgte du å bli museumsformidler?
– Jeg valgte å bli museumsformidler på Klimahuset fordi jeg hadde lyst til å inspirere og engasjere ungdommer i klima- og miljøutfordringer. Det er et tema som jeg synes er veldig viktig.
Min vei til museum har blitt til litt underveis. Jeg har en mastergrad innenfor molekylærbiologi. Etter studiet jobbet jeg med kreftforskning. Der kjente jeg på det at jeg hadde lyst til å jobbe mye mer med mennesker enn maskiner og forskning. Derfor tok jeg en praktisk pedagogisk utdannelse.
I åtte år jobbet jeg som lærer, og trivdes veldig godt med det. Men etter hvert fikk jeg lyst til å skifte retning igjen.
Som lærer må man kunne litt om veldig mye. Jeg hadde fortsatt lyst til å formidle, men samtidig ville jeg fordype meg i bare ett tema.
Det finnes også en del av læreryrket som jeg ikke trivdes så godt med. Man måtte rette prøver, sette karakterer og lignende. Jeg ville helst ha den inspirerende delen av lærerjobben, å snakke med elever utenfor klasserommet om klima og miljøet.
Jeg byttet fra skole til museum. På Klimahuset kan jeg formidle temaet som jeg selv brenner for. Jeg får fortsatt lov å treffe mange ungdommer. Samtidig slipper jeg den delen av læreryrket som jeg syntes var litt slitsomt.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
– En vanlige dag for meg er en blanding av undervisning, utvikling av nye ting, planlegging og administrative oppgaver.
På Klimahuset har vi undervisning for to grupper om dagen. Hos oss har museumsformidlere som jobber på fulltid, seks økter per uke. Jeg selv har fire økter i to dager, siden jeg også er koordinator for alle formidlerne på museet.
Nå jeg har undervisning, er jeg i Klimahuset en halvtime før det kommer en skoleklasse. Jeg setter på utstillingen og sjekker at alt fungerer som det bør. Jeg setter også frem stoler og utstyr som jeg bruker i undervisningen.
Jeg prøver å lese meg opp på hvilken skoleklasse som kommer. Fra lærere kan jeg få informasjon om hva slags tema de jobber med, klassen sine behov eller ønsker.
Etter hvert kommer skoleklassen, og jeg har 90 minutter undervisning med dem. Vi har ulike undervisningsopplegg, så jeg gjennomfører det som er planlagt.
To økter er aldri helt like. Vi møter stadig nye grupper, og folk responderer forskjellig. Formidling handler egentlig mye om å interagere. Mens jeg underviser, snakker jeg mye med ungdommene og bygger relasjoner med dem. Jeg vil vise elevene at jeg liker dem og er interessert i dem.
På Klimahuset snakker vi om klimaendringer og bærekraftig utvikling. Det er temaer som folk fortsatt ikke vet alt om, og det er mye ukjent inn i fremtiden. Derfor er det viktig å la besøkende få komme med sine tanker og verdier.
Det skjer at vi ikke har alle svar på spørsmål som stilles. Slike situasjoner trente jeg faktisk mye på som lærer. Jeg synes at det er viktig å si det at man ikke kjenner alle svarene, og det er faktisk helt greit. Man skal ikke ha fasiten hele tiden. Så vi kan undersøke det sammen, spørre lærer eller elevene kan finne det ut senere i klasserommet.
På Klimahuset underviser vi alltid to museumsformidlere sammen. Vi starter sammen, og formidler i grupper etter hvert. Nå vi er ferdig med økten, har vi en liten samtale. Vi snakker om hvordan det gikk, om det er noen tilbakemeldinger, er det noe som må fikses, hva som fungerte bra og hva som ikke fungerte.
Å jobbe som museumsformidler handler mye om teamarbeid. I Naturhistorisk museum har vi mange undervisningsopplegg, og formidlere bruker mye tid på å utvikle dem. Vi samarbeider godt med hverandre. Når vi lager et nytt opplegg, vil vi alltid teste det. Derfor observerer vi andres arbeid og gir tilbakemeldinger til hverandre.
Formidlere jobber også med å gjennomføre ulike arrangementer for publikum. Vi har mye kontakt med publikum, så vi kan spille inn hva som fungerer bra for en bestemt målgruppe, for eksempel barn eller ungdom. I tillegg har formidlere forskjellig bakgrunn. Noen er veldig god innenfor botanikk, mens andre er best innenfor geologi eller zoologi. Det er viktig å bruke de kunnskapene.
En del av hverdagen vår er også administrativt arbeid. Vi følger opp nettsidene og bookingsystemet vårt. Vi svarer også på henvendelser fra media og publikum. Det kan for eksempel komme spørsmål angående rare dyr som noen har sett, eller en spennende stein.
Hva kreves for å kunne jobbe som museumsformidler?
– Det er veldig mange forskjellige typer museer, for eksempel kunst-, kultur-, historie- og naturmuseum. Hvis du vil bli museumsformidler, er det derfor viktigst at du har en utdannelse innenfor det som er tema på det museet du ønsker å jobbe på.
Jeg jobber på Klimahuset, som er en del av Naturhistorisk museum. De fleste formidlerne her har en bachelor- eller mastergrad innenfor naturvitenskap. Her på Klimahuset snakkes det ikke bare om naturvitenskapelige temaer. Vi har tverrfaglige utstillinger, så derfor har vi også kolleger med bakgrunn fra samfunnsvitenskap. Jeg har for eksempel en kollega som har mastergrad innenfor bærekraftig byutvikling.
En del av museumsformidlerne er utdannet lærere eller har praktisk pedagogisk kompetanse (PPU). Det er en fordel, men det er ikke et krav for å få jobb på museum.
Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?
– Det aller viktigste er at du er glad i folk og nysgjerrig på dem. I tillegg til dette er det lurt om man brenner for «faget sitt» og ønsker å formidle om det ut til flere.
Det er også viktig at du er komfortabel med å snakke foran grupper. Som museumsformidler møter du mange forskjellige folk. Jeg tar imot skoleklasser, men man kan også ta imot andre grupper som kommer på omvisning. Det kan være alt fra grupper med pasienter fra aldershjem, interesseorganisasjoner til vennegjenger.
Jeg selv synes det er veldig gøy å møte folk. Når jeg underviser, prøver jeg å få en god interaksjon med besøkende. Det er veldig spennende å se reaksjonene deres.
Dette yrket handler mye om å få frem et budskap, og man får øve mye på det. Man spisser formuleringene sine, og lærer seg å formidle på forskjellige måter. Det er ikke slik at vi sier det samme hver gang, selv om det handler om det samme temaet. Man møter forskjellige grupper og må presentere det slik at det passer for dem.
På museum skjer det mye. I tillegg til formidling, jobber vi også blant annet med å lage utstillinger og arrangementer. Alle de oppgavene innebærer menneskekontakt, og krever at man er litt utadvendt.
Hvis du ikke er så komfortabel med at det skjer ting rundt deg med mange mennesker og høyt tempo, er nok ikke dette yrket for deg. Denne jobben passer også dårlig hvis du trives best med å sitte på kontoret og jobbe alene med pc.
Hva liker du best med å være museumsformidler?
– Jeg liker veldig godt når jeg får god kontakt med elevene som kommer på besøk. Noen kan få en wow-opplevelse, og andre kan si at de har lært noe nytt.
For meg er det aller mest givende når jeg får skikkelig gode samtaler med elevene. De kan være åpne og vil dele sine refleksjoner og meninger med meg. Det er bra å se at de blir engasjert i temaene som jeg selv brenner for.
Det er mange elever som synes at det er veldig kult å komme på museum. Det er noe annet enn å være i klasserommet. Her opplever man ting på en annen måte, spesielt at vi har en utstilling som er interaktiv, med ting som man kan ta på og gjøre noe med. I de andre utstillingene på Naturhistorisk museum har man også noen veldig sjeldne og unike objekter som man bare kan se og oppleve her. Det synes folk i alle aldre er veldig spennende!
Hva liker du minst?
– Som museumsformidler har man besøk av elevene i 90 minutter. Etter det vet jeg ikke hvordan det går med dem videre. Da jeg jobbet som lærer, kunne jeg følge for eksempel åttende til tiende trinn. Da så jeg at elevene utviklet seg, ble mer modne og reflekterte. De hadde oppturer og nedturer og vokste på dem. Det er noe som jeg savner fra læreryrket.
Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?
– Museumsformidler er ikke en beskyttet tittel, og muligheter er litt avhengig av utdanningen til hver enkelt. For eksempel finnes en del tidligere lærere blant museumsformidlere. De kan nok komme tilbake til læreryrket.
Det er viktig å nevne at som museumsformidler er du trent på å formidle et ganske komplisert budskap med enklere ord. Det kan nok brukes i flere settinger.
Museumsformidlere kan være kvalifisert for mange type oppgaver som handler om formidling i en eller annen form, både skriftlig og muntlig, også i media. En del museumsformidlere er allerede synlige der.
Hva tjener en museumsformidler?
– Lønn er ganske sammenlignbart med læreryrket, men kanskje litt lavere.
Da vi nettopp utlyste en museumsformidlerstilling for geofaglektor, tilbød vi fra rundt kr 500 000 til kr 700 000. Men den stillingen krever erfaring, og har en del utdannelse. Her snakker vi om mastergrad. I andre stillinger hvor man ikke krever mastergrad, er lønna lavere.
Hvordan er sjansene for å få jobb som museumsformidler?
– Jeg tenker at det kommer nok litt an på hvor du bor, og hva slags museum som er der.
Jeg har ikke helt oversikt over andre typer museer, men i naturvitenskapelige museer er det ikke så lett å få seg jobb. Det er en del søkere på ledige stillinger.
Hos oss i Naturhistorisk museum legges det ganske sjeldent ut fulltidsstilling som museumsformidler. Folk er så glad i jobbene sine at de blir værende her. Derfor, hvis du vil bli museumsformidler, må du være tålmodig og følge godt med når det legges ut stillinger.
Hvis du vil jobbe som museumsformidler, vil jeg anbefale deg å jobbe som museumsvert i en liten deltidsstilling under studiet. På den måten får du erfaring med museum som formidlingsarena. Det teller veldig positivt når man søker på jobb etter hvert.
Du får også trent på publikumskontakt, og kan prøve å holde litt omvisninger. Helt sikkert kommer du til å møte mange forskjellige typer folk som er innom et museum. Du kan se om det er noe for deg eller ikke.