Motormekaniker

Hvorfor valgte du å bli motormekaniker? 

– Det er helt tilfeldig at jeg ble motormekaniker. Jeg begynte som lærling i industrimekanikerfaget, og ett år inn i lærlingtiden, fant jeg ut at jeg har stor interesse for motorer. Jeg ville skru mer på dem og få en dypere forståelse for hvordan de fungerer. Etter at jeg var ferdig med fagbrev som industrimekaniker, trengte jeg å være lærling i ett år for å få fagbrev som motormekaniker. Det valget er jeg veldig glad for i dag.

Image

Foto: Aslak Werner Dahl

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– Arbeidsdagen starter klokken 07.00. Jeg prøver å komme på jobb til 06.45 for å ta en kopp kaffe og prate med kollegaer. Da får jeg tidlig innspill på dagens arbeidsoppgaver og hva som skal gjøres. 

Arbeidsoppgavene som motormekaniker kan variere. Det kan være nyinstallasjoner, overhaling av motorer, feilsøking på det mekaniske eller elektriske på motoren eller giret, og det kan være vibrasjoner fra båten og motorservice. Servicene på motorer er ofte tidsbestemt med intervaller. Vi gjør egentlig alt fra A til Å på en båt. Nå er vi 15 ansatte, og da kan man innimellom bli litt potet, og det er helt greit. Du må kunne litt av alt i dette yrket. 

Kundene våre er alt fra små fiskebåter til store trålere. Den største kunden vår er Cermaq og SalMar i oppdrettsnæringen og deres båter. Da kommer de til oss når de har problemer, og vi hjelper dem med det som er feil eller må repareres. Båtene vi jobber med er verdt alt fra 300 000 kroner til 80 millioner kroner. 

Båtene kommer til skipsverftet, altså verkstedet, for å bli reparert. Vi bruker å kjøre utover til arbeidsstedene hvis vi har kapasitet eller det er svært viktig for kunden. Det kan være at kunden ikke har mulighet for å frakte båten helt til verftet, så da pakker vi arbeidsbilen og kjører ut. Vi har hatt oppdrag blant annet i Mehamn, Båtsfjord og Berlevåg i Finnmark. 

Det som er fint med å ha mange oppdrettsbåter som kunder, er at mange av dem er søsterbåter og har ofte samme motor og skrog. Derfor kan jeg bruke mye av de samme verktøyene for å utføre service eller feilsøking. Jeg har alltid med meg muttertrekker, skrallesett, fastnøkkelsett og et voltmeter.

Vi jobber mest med innenbordsmotor. Det kan hende vi får en motor fra 2025 og en fra 1960-tallet, så det er stor variasjon. Nye motorer er ganske elektrifisert med sensorer og signalkabler. De gamle motorene er stort sett bare mekaniske, og ganske lette å skru på. Vi jobber stort sett med motorer fra FPT, Scania og Volvo. Motorene kan variere fra 15 hestekrefter til 5000 pluss, så det er stor forskjell på størrelsen på motorene jeg jobber med. 

Når jeg er ferdig med en jobb, setter jeg meg ned og skriver rapport på hva som er gjort og eventuelle anbefalinger til neste service. Hvis jeg oppdager noe underveis når jeg skrur, må jeg gi beskjed til kunden om at det må utbedres eller tas på neste reparasjon. Jeg er også verneombud på jobb. Det er litt kontorarbeid, samtidig som jeg må sørge for at vi opprettholder god HMS på jobb. 

Vanligvis slutter arbeidsdagen klokka 15.00, men det er også mulighet til å jobbe overtid, hvis man ønsker det. 

Hva kreves for å kunne jobbe som motormekaniker? 

– Det er veldig viktig å ha interesse for faget hvis du skal jobbe som motormekaniker.

For å få fagbrev så kan du gå vg1 teknologi- og industrifag, eller elektro. På vg2 må du enten ta industriteknologi eller kjøretøy, og etter dette har du to år som lærling i bedrift. Hvis du har et annet fagbrev fra før som likner, så har du kun ett års lærlingtid. Du kan også begynne på fagbrevet uten videregående, men da må du ha fem år med lærlingtid før du kan ta fagbrevet. 

Jeg gikk teknologi- og industrifag vg1 og deretter industriteknologi. Det første fagbrevet mitt var industrimekaniker, og deretter fagbrev som motormekaniker. 

Fagprøven for motormekaniker varer i tre arbeidsdager. Det kan være alt fra overhaling av en motor eller komponentbytter på en motor. På fagprøven trenger du ikke å stresse med å bli ferdig, det viktigste er at sensorene ser at du forstår hva du gjør og at du forklarer hva du gjør og hvorfor. 

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for? 

– Å jobbe som motormekaniker passer for personer som liker fysisk arbeid som å skru, og som ikke er redde for å bli skitten. Du må være villig til å ta ansvar i arbeidet du utfører. Det er ofte du finner noe på motoren som kunden må vite, så å ha en god dialog med kunder er en stor del av jobben. Teknologien blir mer og mer avansert, så du må kunne være villig til å lære deg nye ting. Yrket går fremover, og det er noe nytt hver dag.

Dette yrket passer ikke for dem som har klaustrofobi. Det kan ofte være trangt i motorrommet, eller så må du krype mellom skrog og motor for å komme fram til en del. Hvis du ikke liker å bli skitten eller mistrives med å jobbe fysisk, så passer dette yrket dårlig for deg. 

Hva liker du best med å være motormekaniker? 

– Jeg liker best variasjonen i arbeidet. Ingen båter eller motorer er like, og det er alltid en utfordring som venter på å bli løst. Ofte må jeg bruke hodet for å løse eventuelle problemer som kan oppstå, og det er gøy!

Hva liker du minst? 

– Jeg er ikke så glad i å skru på trange, små båter. Ergonomien er ikke den beste og det kan hende at jeg ligger i en feil stilling eller sliter meg selv ut for å presse meg frem til der jeg må jobbe.

Image

Foto: Aslak Werner Dahl

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Du kan videreutdanne deg som ingeniør via Y-veien. Som motormekaniker kan du jobbe med biler eller annet maskineri, eller du kan jobbe med hydraulikk. Da har du muligheten til å bli god med tunge kjøretøy.

Du kan også gjøre som meg å ta flere fagbrev. Jeg anbefaler industrimekaniker fordi det er ganske relatert til motormekaniker og kan lettere gi deg mulighet til å jobbe offshore hvis du ønsker det. 

Hva kan man forvente i lønn som motormekaniker?

– Det kommer an på kompetanse, utdanning, erfaring og stilling, men jeg vil tro det ligger mellom 500 000 til 750 000 kroner i året. Du kan også jobbe overtid og tjene mer. Her er det egne regler. 

Hvordan er sjansene for å få jobb som motormekaniker?

– Det er gode sjanser for å få seg jobb som motormekaniker fordi det er mangel på folk. Jeg har lagt merke til at flere og flere vil offshore, og da er det færre som vil skru på båter. Mange som går kjøretøy på videregående for å bli bilmekanikere, er kanskje ikke klar over at det er mulighet for å bli motormekaniker også. 

Vi mangler folk, og i dag er motorer og båtutstyr så avansert at en vanlig fisker eller fritidsbåteier ikke klarer å reparere det selv, så da trenger de fagfolk. Spesielt med de nye NOx-kravene fra regjeringene, så blir det mye mer arbeid som må gjøres på motorinstallasjoner. 

Med andre ord: hvis du vil jobbe som motormekaniker, få deg jobb hvor enn det finnes båter. 

Hva er egentlig forskjellen på motormekaniker og skipsmotormekaniker?

– En motormekaniker jobber som oftest på land, og på skipsverft. Motormekaniker har mye mer variert arbeid enn en skipsmotormekaniker. Skipsmotormekaniker må ha flere sertifiseringer for å jobbe på sjøen, samt at de jobber fast på én båt og har ansvaret for motor og utstyr på den ene båten, som de blir veldig godt kjent med. Motormekaniker jobber med mange forskjellige båter og forskjellig utstyr siden det kommer på land, og du går om bord for å reparere, og tilbake igjen. En skipsmotormekaniker kan være på havet i mange måneder om gangen, mens en motormekaniker jobber vanligvis fast. 

Hva vil du si til ungdom som vurderer å bli motormekaniker?

– Hvis du velger å ta denne utdanningen, så kommer du ikke til å sitte fast i ett yrke resten av livet. Du har mange muligheter senere. Men den erfaringen du får som motormekaniker, kommer du ikke til å få noen andre steder. 

Ikke vær redd for å gjøre en feil eller to, vi er bare mennesker og lærer hele tiden. Det er viktig å spørre om du er usikker på noe. Og så blir det mye lettere og morsommere hvis du viser at du har interesse for faget. Kom på jobb med et smil, det gjør dagen din, og andre sin dag, mye bedre!