Motormann
Hvorfor valgte du dette yrket?
– Det var vanskelig å vite hva jeg skulle velge og jeg startet med å luke ut yrker som jeg ikke hadde noen interesser for. Havet har alltid vært interessant. Jeg kommer fra en kystby og havet gir jobbmuligheter på sjø og land like i nærheten. Bestefar fortalte om livet på havet da han seilte som kaptein og det vekket nok eventyrlysten min. Skoleskipet Sjøkurs tilbyr videregående utdanning som matros og motormann, og der likte jeg meg godt. Det gav mersmak og jeg valgte å bli motormann, men ikke i min fjerneste fantasi kunne jeg se for meg at jeg skulle havne på ubåt. Nå som jeg er her så synes jeg at det er utrolig kult, spennende og en unik erfaring jeg er stolt av. Hva vi gjør og hvor vi befinner oss til enhver tid er hemmelig.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
– Dagene er ulike, noen er travle mens andre er mer rolige. Vanligvis utfører jeg rutiner på utstyr som tilhører ulike systemer vi har om bord. Jeg har vakter på ubåten og må bruke sansene mine som syn, lukt og hørsel for å passe på at alt er normalt. HMS, som står for helse, miljø og sikkerhet, er viktig på arbeidsplassen, derfor må vi sørge for at vi holder maskinrommet rent og ryddig, og at verktøy er på rett plass.
Det er dager der vi opplever at ting er unormalt. Da må vi feilsøke og forsøke å utbedre etter beste evne, enten det er lekkasje eller jordfeil som er årsaken til problemet.
Når vi er i sjøen, er jeg på vakt i tolv timer. Dagene går til opplæring, rengjøring og rutiner som smøring av ror, peiling av tanker og kjøring av kompressor og dieselmotorene. For min egen og andres sikkerhet er det viktig å kunne orientere seg i ubåten, og kjenne til hvor ventiler, pumper og utstyr er. Det bør vi kunne i blinde. Det holdes ofte ulike sikkerhetsøvelser. For eksempel brann, hvor vi trener på nøyaktig hva og hvor alle skal bidra.
Om bord på ubåter har vi som motormenn ansvar for noe som er litt rart sammenlignet med motormenn på andre skip. Det er nemlig jeg som styrer ubåten. Det betyr at jeg får beskjed om å holde en kurs, eller styre 10 grader babord og holde en bestemt dybde.
Ulikt mange andre fartøy har vi ikke internett om bord, og vi er isolert fra omverden i lengre perioder. Når jeg har mine tolv timer fri kan jeg bruke tiden nesten som jeg vil; jeg kan trene, lese eller spille kort. Vi bytter på å sove fordi det ikke er nok soveplasser til alle og noen må jobbe på natten. Dusje gjør jeg en gang i uken. Alt dette som jeg har nevnt blir raskt en vanesak og går ganske greit egentlig.
Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?
– Det som kreves for å jobbe som motormann er en gyldig helseattest, sikkerhetskurs og et fagbrev. Det oppnås ved å gå VG1- TIP eller elektro og VG2 – maritime fag med fordypning som motormann. Så følger to år som læring i et rederi eller hos forsvaret. Jeg tok videregående på et skoleskip. Deretter var jeg motormannslærling i to år på en supplybåt (et skip som forsyner oljeplattformer) i Nordsjøen, tok fagbrevet og steget videre rett på fagskolen i Agder. Jeg tok en toårig høyere utdanning på maskinoffiser-linjen, som er nødvendig for å kunne bli chief en dag.
Nå må jeg først fullføre Webcadet (Administrasjonssystem for sertifikatrettet opplæring om bord) og opptjene fartstiden som kreves for å kunne søke om maskinistsertifikatet.
Forsvaret stiller ekstra krav til deg når det gjelder fysisk styrke, utholdenhet og at du er svømmedyktig for å kunne jobbe på deres fartøy. Det kreves noe mer av alle for å jobbe på ubåt, og det er at du kan utligne trykk og ikke har klaustrofobi.
Hvem passer ikke dette yrket for?
– Yrket passer ikke for dem som har ønsker om å dra hjem hver dag og heller ikke de som vet de fort blir sjøsyke. Ubåt er spesielt og absolutt ikke for alle. De med klaustrofobi som er redd mørke og trange rom bør tenke seg om. Maskinrommet her jo veldig trangt og lite, og man må en tåle en støyt for du er garantert å skalle hodet i starten.
Hva liker du best med yrket ditt?
– Det er flere ting, men jeg kan trekke frem at jeg får stadig nye utfordringer og det betyr at jeg lærer mye nytt. Ikke minst alle magiske solnedganger, og at jeg får reist litt rundt. Det jeg liker med ubåt er at vi fort blir en sammensveiset gjeng.
Hva liker du minst med yrket ditt?
– Alt jeg går glipp av, begivenheter som konfirmasjoner eller en konsert. Det er jo kjipt.
Det er synd for rekrutteringen at det eksisterer holdninger og fordommer som er knyttet til dette mannsdominerte yrket. Jeg tror ikke nødvendigvis det vil endre seg ved å gjøre yrkestittelen kjønnsnøytral. Det er mange kjekke og trivelige mannfolk om bord og jeg har selv aldri opplevd eller hørt noe negativt.
Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?
– Jeg vil anbefale dette yrket til alle de jentene og guttene som har en barndomsdrøm, og kanskje er litt rastløse og eventyrlystne. Jeg vil også anbefale yrket til alle de nysgjerrige som synes det høres interessant ut å lære om og jobbe med både motor, elektro, og også mennesker.
Det er en fordel om du har interesse for å skru, men hvis ikke lærer du fort hva en fastnøkkel er. Å være ryddig og systematisk er egenskaper som verdsettes. Man må like både å jobbe alene, men også kommunisere og samarbeide godt med andre. Det er også en fordel for dem som ønsker turnus og liker tanken på å ha halve året fri.
Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?
– I forsvaret og det er mange muligheter. Mange starter som menige i førstegangstjenesten, men trives så godt at de blir værende og får en karriere her. Når du har fagbrev får du drive med det du kan. Det er en fin erfaring og du får to tilleggspoeng når du skal søke videre studier. Du kan ta videreutdanning på sjøkrigsskolen til å bli for eksempel bli maskiningeniør.
Det finnes sivile fagskoler og høyskoler, som også tilbyr både A og Y-veien til høyere utdanning. Du kan få jobb offshore, på tankere, cruiseskip, ferger og større yachter.
Det er nok flere enn meg som gjerne vil få barn og stifte familie i fremtiden. Da er det fint med fagbrev som motormann fordi jeg kan jobbe som inspektør, faglærer, på verft eller på et sykehus. Et motormannsfagbrev er et bevis på at du er løsningsorientert og har teknisk innsikt som faktisk gir deg et hav av muligheter over hele verden.
Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?
– I forsvaret er lønnen avhengig av utdanning, grad og ansiennitet. Jeg er menig og tjener cirka 6000 kroner i måneden skattefritt og bor og spiser gratis i et år. Ønsker jeg å jobbe videre på ubåt vil jeg tjene godt.
Det varierer fra rederi til rederi, men en motormann går gjerne på tariff og kan forvente minst en halv million i året.
Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?
– Næringen er i endring. I forsvaret er det et stort behov for folk med denne kompetansen, sjansene for å bli ansatt her er stor og det er en trygg arbeidsgiver.
Det er opp og nedgangstider i rederier, men husk at et vikariat fort kan bli til fast stilling når du viser deg fra din beste side. Dieselmotorer varer i mange år til, men utdanningen vil nok forandre seg i takt med bruken av elektriske fartøy.
Tilhørende utdanninger
Skipsmotormekanikerfag
Du får kompetanse innen teknisk drift, vedlikehold og vakthold på skip og flytende installasjoner.
Finn studier