Hvorfor valgte du dette yrket?

– Som barn var jeg ofte med faren min på jobb. Han er kaptein i Color Line og jeg fulgte livet om bord fra panoramaplassen på broen. Jeg har alltid vært glad i å skru, få ting til å funke og å tenke ut nye løsninger, men hva jeg ville bli i livet var ganske diffust. Jeg startet med å utdanne meg som industrimekaniker, men ettersom jeg har en personlig motvilje for en A4-tilværelse så ble jeg sjømann. Overfarten mellom Horten og Moss er kort og jeg kommer ikke til spennende havner, men som motormann kan du ikke velge og vrake i jobber. På sikt må jeg utdanne meg videre og få de fordelene det gir å være offiser.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg jobber på Bastøfergen som går fra Horten til Moss og som i dag heter Bastøfosen. Fergen går fra fem om morgenen til kl. 1. om natten. Jeg jobber turnus og alternerer mellom dag og nattskift.  Det vil si en uke dag, en uke natt og deretter to uker fri. Overfarten tar 30 minutter og det er plass til cirka 200 biler og 600 passasjerer. Jobben består av mange daglige rutiner som å overvåke, fylle på olje, kjølevann, og følge rutinene gjennom vårt vedlikeholdssystem. Det skjer ofte noe, og alarmen går titt og ofte. Som regel er det problemer som kan utbedres der og da, som heiser som står og mindre lekkasjer. Om bord har vi en arbeidsplan vi følger daglig og det er mye rutinesjekking. I dag skal jeg for eksempel sjekke alle de elektriske dørene. Andre dager er det peiling av tanker, hydraulikk, kontrollere nød- båter, sjekke sylindre og mye, mye mer. Jeg sitter i et kontrollrom og følger med på skjermene. Feilsøking er en veldig stor del av jobben som motormann. Det er mye opp og ned til motorrommet for å finne ut hva som har gått feil, og reparere/fikse problemet i den grad jeg kan. Er det kritiske problemer på hovedmaskinene må vi stenge ned og båten må legges opp.  Vi har to hovedmotorer som sørger for fremdriften og to hjelpemotorer som genererer strøm. Jeg jobber sammen en maskinsjef som har det overordnede ansvaret for maskinene. Vi er alltid to. På nattskiftet driver vi med vedlikehold når fergen står stille. I går hadde to av båtene oljelekkasje og da blir nettene lenger enn forutsett. Når vi starter på et skift får vi en liten brifing fra avtroppende crew. Det kan være at de har hatt problem med for eksempel friskluftanlegget og brifer oss om hva de har gjort for å utbedre skaden. Jeg vet hva som skal gjøres og kan til dels bestemme over når jeg utfører arbeidsoppgavene. Det er en god frihet, men for å ha det sånn må du kjenne båten og rutinene.

Image
Lisens
1

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Selv begynte jeg med teknisk industriell produksjon Vg1, tok produksjonsteknikk Vg2 og ett år på maritimt fag. Jeg fikk tildelt lærlingplass og var på Bastøfergen det første året, ble flyttet til Nordsjøen hvor jeg jobber på et ankerhåndteringsfartøy i ett år og så tok jeg fagprøven. Etter fagprøven begynte jeg på høyskolen i Horten, men av ulike grunner sluttet jeg på studiet. En dag skal jeg fullføre! Var også trykktesteroperatør på en fabrikk som lager undervannsstrukturer for oljeindustrien. Da jeg var ferdig med fagbrevet startet nedgangstiden i oljebransjen. Jeg ville jobbe på båt og da tilbudet herfra kom, ble jeg veldig glad.

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Det passer ikke for personer som ikke vil jobbe fysisk. Jeg er ofte veldig møkkete og ikke alle liker det like godt. Dagene kan også bli lange. Personer som liker rutiner ville kanskje ikke trives så godt, fordi det er mye uforutsigbart som skjer. Du må like å holde yrket ved like. Det skjer stadig ting som ikke har hendt før. Blir du lett sjøsyk, misliker trange rom og det å jobbe i til tider veldig ukomfortable arbeidsstillinger, så er dette yrket upassende. Også hvis du er lydsensitiv. Det er mye bråk i maskinrommet.

Hva liker du best med yrket ditt?

– Jeg er glad både i jobben og fritiden. Jeg har tid til å kunne drive med hobbyer og prosjekter. Drømmen er å få finne et oppussingsprosjekt og bruke fritiden til å lage min egen drømmebolig.

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Noen dager er stressende. Når jeg jobber nattevakter, blir det lite søvn og jeg blir både sliten og trøtt.

Image
Lisens
1

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– De som er litt skolelei, vil oppleve ting, reise og gjøre noe annet. Du må være glad i teknikk, mekanikk, hydraulikk og litt elektriske fag. Du bør like hardt fysisk arbeid og å ha mye fritid. Du vil møte mange mennesker og kan bygge et nettverk.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Som motormann er det muligheter både på land og til havs, og det var grunnen til at jeg valgte dette yrket. Du kan jobbe med mye som har med tekniske og mekaniske yrker, fra generatorer på sykehus, på fabrikker og med det meste som er motorisert. Jeg skal videre, men må finne det rette tidspunktet. Neste steg i hierarkiet for meg er maskinist og maskinsjef. Det er også muligheter via Y-veien til å bli maskiningeniør.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Startlønnen ligger et sted mellom 430.000 og 550.000 i året. Det varierer en del fra rederi til rederi.  

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Å finne lærlingplass (kadett) er ikke alltid enkelt, det krever både interesse og motivasjon. Har du lite fravær og viser at du kan, så vil det maritime utdanningsdirektoratet hjelpe deg til å finne en plass. Det er ikke så lett å finne jobb utenriks som motormann lenger. Det kan forandre seg ved at skipene flagger inn igjen og at flere norske sjømenn brukes. Det er lettere å få jobb som maskinist enn som motormann. På Bastøfergene er vi 40 motormenn og har en trygg arbeidsplass. Flinke og omgjengelige lærlinger får ofte fast jobb i rederiet. Det skjedde med meg – og mange, mange andre.

 

Tekst: Bente Haraldstad Delmas

Vær oppmerksom på at dette intervjuet er over to år gammelt. Det kan ha skjedd endringer i yrket etter intervjuet ble publisert.
Som motormann er det muligheter både på land og til havs, og det var grunnen til at jeg valgte dette yrket.
Jeg utdannet meg først som industrimekaniker, men jeg ønsket ikke et A4-liv så derfor ble jeg sjømann.