Hvorfor valgte du dette yrket?

– Allerede som liten var jeg mye med mormoren min og sydde. Jeg likte å være kreativ, og trivdes veldig godt ved symaskinen. Etterhvert ønsket jeg meg et tekstilrelatert yrke, men i utgangspunktet utdannet jeg meg til sekretær. Jeg arbeidet som det i en del år, og likte meg veldig godt i den jobben også.

Da jeg nærmet meg 40 år oppmuntret mannen min meg til å søke på søm på Nordhordland yrkesskole. Jeg flyttet på hybel og tok ny utdanning. Etter det var jeg heldig og fikk læreplass i kostymeavdelingen i NRK. Der gikk jeg under en modist, og gjorde også mye på egen hånd. Det fantes ingen lærebok tilgjengelig i faget, og læreplanen var fra 1955, så det var til stor hjelp da jeg fikk tilsendt en lærebok fra noen slektninger i USA. Boken “From the neck up” er illustrert og gir god veiledning og beskrivelse av mange teknikker. Den har vært veldig nyttig, for det finnes ellers ganske lite skriftlig materiale i dette faget.

Etter hvert har jeg også funnet inspirasjon i forskjellig utenlandsk litteratur og vil fremheve den svenske modisten Bibi Kant, som gav ut en bok med interessante oppskrifter for noen år siden. Med støtte fra Håndverksregisteret på Maihaugen kunne jeg besøke modister i Skandinavia og London, noe som også var svært lærerikt.

Image
Lisens
1

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Det er litt vanskelig å beskrive en vanlig dag, for det kan være så forskjellig. Jeg har atelier på Sunnhordland Museum på Stord. De siste årene har jeg i tillegg arbeidet i Oslo, der vi bor rundt halvparten av året. 

Da jeg startet opp som modist var det viktig for meg å begynne tidlig på jobb, og å jobbe til faste tider. Det kunne bli lange dager, men jeg nå har trappet litt ned. Som modist må du ha et sted å selge det du lager, og noen velger å ha egen butikk. Det har jeg ikke ønsket, for det ville tatt mye tid bort fra det å jobbe kreativt. Jeg har derfor satset på utstillinger, dels også i utlandet, og har hatt visninger, deltatt på messer, og holdt kåseri. Det har betydd mye reising rundt i Norge. Det krever en stor mengde utstyr for å sette opp en utstilling, og jeg har hatt veldig god hjelp av mannen min og andre, som har reist sammen med meg. 

Jeg lager mange forskjellige hattetyper, det går blant annet en del bunadshatter til menn. Jeg har også laget mange hatter i eget design, der jeg eksperimenterer med ulike stoffer og teknikker. En hatt starter alltid med at jeg ser for meg et bilde av hvordan den skal bli, og så starter prosessen for å gjenskape dette. Hatter kan lages i ulike materialer, og de fleste jeg lager er i filt. For å forme filten må den fuktes og varmes, og så formes. Det er mye trekking og draing i filten mens den er fuktig, og jeg jobber mye for å få de formene jeg ønsker. Jeg trekker filten over en blokk, og det er egne blokker for pull, altså topp, og for brem. Modist er et lite fag, og det er ikke alltid så lett å få tak utstyr. Jeg har fått laget hatteblokker etter eget design hos lokale håndverkere. Jeg har også fått tak i en del eldre blokker og annet verktøy. Treblokkene med fuktig materiale kan tørkes i varmeskap, eller i romtemperatur over natten. En elektrisk stålblokk er også nyttig i prosessen her.

Når hatten er tørr settes den inn med appretur, som gjør den stivere. Hattene skjæres til og settes sammen, og hver hatt tilpasses den som skal bære den. De skal ikke bare se fine ut, hattene skal være gode å ha på. Jeg tar vare på alt som klippes av underveis, og bruker gjerne materiale fra hatten til å lage dekor. Det skaper et helhetlig inntrykk. Jeg lager også andre ting av filt som blir til overs, som ringer og nåler. Det er viktig for meg å bruke alt materialet, og ikke kaste noe. 

Jeg har anlegg for å være veldig nøye, og blir veldig oppslukt når jeg sitter å jobber. Det kan være vanskelig å legge fra seg noe, når en er midt i arbeidet. Det har variert hvor travle dagene er, men det er mye å gjøre frem mot 17. mai, når mange skal ha bunadshatt, og foran utstillinger. Diverse oppdrag for Det Kongelige Slott har vært svært inspirerende.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

-Det er ikke så mange modister i Norge, og det er nok et fag som er for dem som er genuint interessert. Jeg har ikke full oversikt over utdanningsmuligheter i dag, men design og tekstil på videregående skoler er en fin måte å komme seg inn i fagterminologi, og lære seg det grunnleggende om tekstil. Deretter kan du gå i lære som modist. 

Det finnes også utdanninger utenlands. Tillskärarakademin i Göteborg har egen modistlinje, og jeg kjenner en modist som utdannet seg i Tyskland, så det finnes en del muligheter.

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Det er støv i filten, og det vil nok ikke være et yrke som passer om du har støvallergi. Selv med vifter og avtrekk så blir du utsatt for en del. I tillegg er appreturen, det stoffet som vi setter inn filten med for å gjøre den stiv, ganske sterk. Det er viktig å beskytte seg, og jeg har også sittet mye ute og jobbet. 

Yrket krever i tillegg en viss styrke i hendene. Det er en del tunge tak, og på høyt nivå, når du former hatter på denne måten i filt. Siden det er et såpass lite fag, finnes det ikke så mange automatiske hjelpemiddel.

Hva liker du best med yrket ditt?

– Jeg liker å jobbe med filten, og forme ting selv. Det blir nesten som en keramiker, bare at jeg former i filt. Jeg liker det kreative, å jobbe, slite og temme stoffet. Få det til å bli slik jeg har sett for meg. Det gjelder å ha filten våt og så varm som du bare orker, for å forme den. Jeg har laget de fineste tingene på den måten, og hattene blir finere i overflaten enn om du klipper og syr. Jeg har blant annet laget en hatt som er litt som en caps uten brem, og kan brukes på mange måter. Jeg utviklet design og form selv, og den ble tildelt “Merket for god design”. Det er selvsagt veldig kjekt å få den type anerkjennelse.

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Det ville vært å måtte sy for mye på symaskin, det er nok ikke for meg. Jeg liker å bruke hendene og forme selv. Salgsprosessen kan være utfordrende. Rett nok er møter med hatteinteresserte mennesker givende, men i en tid når hattebruk ikke lenger er «påbudt», er det mange tvilere som må overbevises. 

Image
Lisens
1

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Du må ha et håndlag, og være kreativ. Det krever også en del stå-på-vilje og initiativ. Du må være forberedt på å gjøre en innsats for å skaffe arbeid og oppdrag. 

Det er ikke mange mannlige modister, men jeg synes egentlig dette er et yrke som passer veldig godt for menn. Det er mye trekking og arbeid med filten, du må kunne ta litt i, og det kunne godt vært flere menn i yrket. 

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket? 

– Det er ulike veier å gå. Du kan være kreativ og satse på utstillinger, og da må du kunne lage noe som synes, som får oppmerksomhet og blir lagt merke til. Du kan holde kåseri og foredrag, kurs, visninger, og noen har eget verksted eller butikk. Noen er også lærere tekstilfag. Ved opera og større teater er det muligheter for faste stillinger og kortere engasjement.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Jeg tror ikke du kan forvente å bli rik i dette yrket, men for meg har det vært en glede å kunne drive med noe som jeg liker så godt. Lønnen vil ellers variere med hvilke oppdrag du har, og hvor mye du arbeider. Tar du pedagogisk utdanning i tillegg eller har jobb ved opera eller teater, får du lønn etter deres tariffer.

Hvordan er sjansene for å få jobb innen dette yrket? 

-Det finnes jobb i Operaen, de har mange oppsetninger og alltid et stort behov for kostymer og hatter. Teater, film og TV har behov for det samme. Det handler nok mye om å få en fot innenfor, og stå på selv. Det kan være krevende å få full jobb. En del modister søker og får stipend, og noen kombinerer yrket med annen jobb. 

Vær oppmerksom på at dette intervjuet er over to år gammelt. Det kan ha skjedd endringer i yrket etter intervjuet ble publisert.