Modist

Hvorfor valgte du å bli modist?

– Jeg ble modist fordi jeg alltid har vært glad i håndarbeid, og det ble naturlig for meg å gå videre med interessen. Jeg ble veldig interessert når jeg fant ut at man kan kombinere håndverk med teater, og jeg bestemte meg for at jeg ville jobbe på en kostymeavdeling på et teater.

Jeg startet med å ta svennebrev i kjole og draktsøm, så tok jeg kostymemakerfagbrev og avsluttet med tilskjærerutdanning. Under kostymemakerutdanningen ble jeg introdusert for modistfaget. Hatter er veldig viktig i en teaterforestilling. Den symboliserer hvem man er, for eksempel en konge eller en fattig avisgutt. Det fascinerte meg.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– Jeg jobber både som kostymemaker og modist på Oslo Nye Teater, og som modist i mitt eget verksted. Som modist på teater jobber jeg med en kostymedesigner som enten har tegnet hattene som skal lages eller har bilder av hattene i form av foto eller historiske gjengivelser fra riktig tidsepoke. Det er ikke alltid designeren har en klar idé om hvordan hodeplagget skal se ut, og ofte får jeg frie tøyler til å skape noe selv. Det er et spennende samarbeid. 

I mitt eget verksted designer jeg selv, hvis jeg ikke har tatt et oppdrag for TV eller film der de allerede har en kostymedesigner. Prosessen med å lage en hatt eller et hodeplagg kan ta lang tid fordi materialene må tørkes etter pressing og forming, og senere stives opp og tørkes igjen. Det er derfor lurt å jobbe med flere hodeplagg samtidig. 

Modistyrket er tyngre enn man skulle tro. Det inneholder tunge tak med pressing, strekking og mange nåler som skal festes i harde treformer. Disse formene kalles blokker og finnes i utallige utforminger. Det er mye håndsøm i modistfaget og det er en fordel med en god porsjon tålmodighet. 

Som modist er det mange tekniske utfordringer. Vi må lage hatter som egner seg til sitt bruksområde. Det er jeg som lager hatten til Kaptein Sabeltann, og når jeg gjør det må jeg lage en hatt som tåler regn, da skuespillerne opptrer utendørs. Hatten kan ikke klappe sammen av å bli våt i regnet, samtidig som at den skal tørke lett. 

På teaterscenen må jeg legge til rette for at skuespillerne lett skal kunne ta av seg hatten alene når de skal gjøre et raskt kostymeskift. Dette må de få til uten å ødelegge sminke, parykk og kostymet. Da må man finne lure løsninger. Det er en viktig oppgave når man jobber på teater. Lager jeg en hatt til et bryllup for eksempel, er det viktig at hatten sitter godt, slik at vedkommende kan bevege seg og ha det fint uten å tenke på hatten. Man må også tenke på tyngden. Det kan bli slitsomt for skuespilleren å ha en tung hatt på seg over lang tid, så jeg må finne ut hvordan hatten kan bli lettest mulig.

Det er ikke mange modister i Norge, kanskje bare 20–30 stykker, muligens enda færre med fagbrev. Det er heller ikke så mye etterspørsel etter modister. Etterspørselen kommer som regel fra de samme aktørene, TV, film, teater, opera og ballet. Jeg har blant annet laget hatter for NRKs Julekalender, flere norske filmer og Kaptein Sabeltann i Dyreparken i Kristiansand.

Det er lite etterspørsel etter spesiallagde hatter fra privatpersoner, det er ikke så mange som bruker hatter lenger. Hvis de bruker hatter er det mulig å få enkle hatter i kjedebutikkene. Man kan for eksempel finne en bøttehatt for rundt 150 kroner. Hvis jeg skulle laget samme type hatt, måtte jeg tatt ti ganger så høy pris for å få det til å lønne seg. Jeg lager likevel noen hatter til de som ønsker seg noe spesielt eller ikke finner noe i sin størrelse i butikken. Det kan være en kopi av en favoritthatt som er på vei til å bli utslitt, solhatter i strå eller stoff og hodeplagg til bryllup. 

Hva kreves for å kunne jobbe som modist?

– For å bli modist må du gå to år på design og håndverk på videregående, og deretter blir modistlærling. Alternativt kan man dra til Göteborg og ta to års utdanning på Tilskjærerakademiet, for så å ta svennebrev der.

Man kan også gå på kurs og skaffe seg praksis som modist i utlandet og ta fagbrevet i Norge som privatist. Da må du som regel ha jobbet med faget i fem år. 

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Dette yrket passer for dem som er glad i håndarbeid, er kreative og som liker å skape nye ting. Du bør være nysgjerrig på å finne tekniske løsninger og være åpen for nye metoder og materialer. Du må være åpen for å samarbeide med designer, skuespillere, kunder og kolleger.

Når jeg jobber på teateret må jeg samarbeide med andre i stor grad, men når jeg jobber på mitt eget verksted gjennom enkeltpersonforetaket mitt sitter jeg mest alene. Det kreves allikevel at jeg kommuniserer godt med kunden og eventuelt designeren.

Du kan ikke være modist i en kunstinstitusjon, som for eksempel teater, hvis du er fast bestemt på at ditt eget design er best. Du må være villig til å gi slipp på dine egne ideer og meninger. Som regel er det ikke vi som modister som bestemmer hvordan hatten skal se ut, vi utformer den basert på hva kostymedesigner ønsker. 

Hva liker du best med å være modist? 

– Jeg liker at det er så variert. Jeg lager både kostymer og hatter, men jeg liker aller best å lage hatter. Det er en veldig skulpturell prosess hvor det ikke er så mange bestemte regler. Jeg jobber med fine materialer, deriblant mange naturmaterialer, som filt og strå. Jeg synes det er veldig gøy å forme materialene til noe skuespilleren føler seg vel i og som bidrar til at rollen blir presentert riktig.

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Jeg kan faktisk ikke plukke ut en ting jeg ikke liker med dette yrket. Jeg trives veldig godt.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Som modist kan du jobbe på et teater, du kan ta frilansoppdrag eller du kan jobbe kunstnerisk. Jeg synes selv at før man blir modist, bør man ha sømutdanning for å forstå det grunnleggende innen søm. Det er ikke noe i veien for å ha flere fagbrev. Jeg har selv tre svennebrev, som kjole- og draktsyer, kostymemaker, modist og noe pedagogisk utdanning. Jo mer man kan, jo større ressurs blir man.

Med pedagogisk utdanning kan du lære opp andre modister. Jeg har holdt flere kurs for lærlinger både på teateret og her i mitt eget verksted. 

Hva kan man forvente i lønn som modist? 

– Det vil nok variere litt, men som ansatt ligger lønnen på rundt 500 000 kroner i året med full ansiennitet. 

Hvordan er sjansene for å få jobb som modist?

– Det er ikke mange faste jobber og det er vanskelig å få jobb. Det finnes fire faste modistjobber som modist i Norge, og alle sammen er på teater/opera & ballet. TV og filmselskaper kan også trenge frilans modister.

Det er lettere å få jobb hvis du både kan lage klær og hatter.