Møbeltapetserer

Hvorfor valgte du å bli møbeltapetserer?

– Det var egentlig litt tilfeldig. Jeg startet først på møbelsnekkerlinja på videregående og gikk der i to år. Jeg trivdes veldig godt med håndverket, men samtidig merket jeg at jeg var spesielt interessert i interiør, farger og møbler. Derfor begynte jeg på interiørdesign etterpå og gikk der i to år. Men der sitter man mye og tegner og planlegger. Jeg savnet det praktiske håndverket jeg hadde jobbet med på snekkerlinja.

Da jeg oppdaget møbeltapetsererfaget, følte jeg at det traff midt i blinken. Det er en kombinasjon av det kreative fra interiørdesign, altså farger, tekstiler og stil, og det praktiske håndverket fra snekkerfaget. For meg ble det en perfekt blanding. Jeg følte at møbeltapetserer er mer enn bare et håndverksyrke. Du jobber både med tekstiler, design, farger og materialer, samtidig som du bruker hendene og bygger opp møbler.

Image

Foto: Punchline Studio

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Arbeidsdagene mine er veldig varierte. Etter at jeg har jobbet i dette yrket i over 20 år, har jeg nå mer administrative oppgaver. Det er et fysisk krevende yrke, og etter mange år kjenner man det litt i rygg og hender. Derfor bruker jeg en del tid på administrasjon, kundekontakt og markedsføring, i tillegg til at jeg lærer opp lærlingene mine.

Her på verkstedet tar vi imot møbler som kunder ønsker å trekke om. Da hjelper jeg dem først med å velge tekstil og finner ut hva som skal gjøres med møbelet. Noen ganger holder det med et nytt trekk, mens andre ganger må vi gjøre mer omfattende arbeid. For eksempel bytte ut fjærer eller bygge opp møbelet på nytt. Selve prosessen starter med at vi tar av alt det gamle stoffet. Ofte bruker vi de gamle stoffdelene som maler når vi klipper til nytt stoff. Deretter planlegger vi hvordan møbelet skal bygges opp igjen.

Det er mye sømarbeid i faget, i tillegg til trekking, stopping og montering.

Vi tar imot mange ulike typer oppdrag. Det kan være gamle møbler fra private kunder, nyere møbler, eller større prosjekter for restauranter, bowlinghaller, biblioteker og andre offentlige steder. Kundemassen varierer en del. For eksempel hadde vi et år der mange nye restauranter åpnet, og da jobbet vi med rundt 20 restauranter. Men vanligvis er det kanskje rundt 80 prosent private kunder som ønsker å trekke om møbler.

Når vi jobber med restauranter eller større prosjekter, reiser jeg dit for å måle opp og være med på monteringen. Når vi jobber med private møbler, skjer det meste av arbeidet på verkstedet. Vi jobber også en del med båter, der vi trekker om puter og interiør. Da må vi ofte ut til båten for å tilpasse alt riktig. I tillegg har vi begynt å jobbe med gardiner. Da drar jeg ofte ut til kunder for å måle opp, veilede dem i valg av tekstiler og senere monterer gardinene.

Mange av møblene vi får inn er gamle. De kan være skjeve eller slitte, og da må vi rette opp malene før vi trekker dem om. Ingen møbler er helt like, og det oppstår alltid nye utfordringer underveis. Derfor må man være ganske løsningsorientert i dette yrket. Det er sjelden at to oppdrag er helt like.

Det å drive eget verksted betyr også at det ikke er noen typisk åtte til fire-jobb. Det er ofte flere oppgaver enn det er timer i dagen, og det blir gjerne en del kveldsjobbing. De første ti årene drev jeg verkstedet alene, og det var ganske tungt. 

Som selvstendig næringsdrivende må du gjøre alt selv. Som kundebehandling, regnskap, markedsføring og selve håndverksarbeidet. Det kunne også være leveringer og tidsfrister som gjorde at det ble mye press.

Derfor er det veldig fint å ha tre ansatte nå. Jeg har også hatt flere personer innom via arbeidsavklaring gjennom for eksempel Fretex eller Fønix. De har vært her noen timer for å teste arbeidsevnen sin, og mange av dem har hjulpet til med å ta av gammelt stoff fra møbler. Det er en jobb som ofte tar mye tid.

Hva kreves for å kunne jobbe som møbeltapetserer?

– Etter ett år på håndverk, design og produktutvikling på videregående må man gå i lære. Deretter får man fagbrev som møbeltapetserer. Lærlingtiden er veldig viktig i dette faget, fordi det tar tid å få teknikkene inn i hendene. Mange har bare to år i lære, men jeg mener egentlig at dette er et yrke der man burde hatt tre år som lærling. 

Det er så mange teknikker man må lære. I lærlingtiden får man lære disse teknikkene av en erfaren fagperson. For eksempel hvordan man knyter fjærer, madrasserer og stopper om et møbel. Det er ikke noe man lærer bare ved å lese om det. Man må stå sammen med en læremester og gjøre det mange ganger.

I dag finnes det ikke lenger en egen skolelinje for møbeltapetserer i Norge. Jeg tror det finnes en i Sverige. Det er likevel flere veier inn i faget. Jeg gikk først to år på møbelsnekkerlinjen og deretter to år på interiørdesign før jeg ble lærling i tre år. 

Etter noen år i bransjen startet jeg mitt eget verksted i 2009, og siden da har jeg drevet Møbeltapetserer Bergstrøm. I dag har jeg tre ansatte. To av dem er lærlinger, og den tredje er fast ansatt. Hun har fagbrev innen kjole og drakt og mønstertilpasning, men holder nå på å ta fagbrev som møbeltapetserer.

Et råd jeg vil gi til lærlinger er å være veldig bevisst på arbeidsstillingene sine. Når man jobber i dette yrket i mange år, kan man få slitasje i kroppen. Derfor er det viktig å lære seg gode arbeidsstillinger fra starten av.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Man bør være litt handy og fysisk sterk, og samtidig ha interesse for søm, tekstiler og farger. Møbeltapetsererfaget er egentlig en kombinasjon av flere fag. Du jobber både med tekstil, søm og treverk. 

Yrket passer for folk som liker praktisk arbeid og som har sans for estetikk. Man bør ha litt styrke i ryggen og hendene, fordi det er fysisk arbeid. Samtidig må man ha interesse for stil, farger og tekstiler. Det er viktig å kunne litt om stilhistorie og forstå hvilke tekstiler som passer til ulike typer møbler.

Man må også være åpen for at kunder har forskjellige smaker. En kunde på 60 år liker kanskje ikke det samme som en kunde på 20. Derfor må man være fleksibel og kunne veilede kunder innenfor mange forskjellige stilarter. I dag er det flest kvinner i dette yrket, men det er også noen menn. Likevel passer yrket for begge kjønn. 

– Hvis man allerede har mye fysiske plager, er det kanskje ikke det beste yrket å velge. Man trekker ikke bare én stol, man gjør dette fem dager i uken i mange år. Derfor er god fysikk og god arbeidskapasitet ganske viktig.

Hva liker du best med jobben?

– Det jeg liker aller best er å se forvandlingen. Det er veldig gøy å ta noe som er slitt og gammelt, og gjøre det om til noe som blir fint igjen. Jeg liker også at arbeidsdagene er så varierte. Det skjer alltid noe nytt, og man møter stadig nye utfordringer. Noen møbeltyper går igjen, men nesten ingen velger akkurat samme stoff eller løsning.

Hva liker du minst?

– Det er nok alt arbeidet rundt det å drive en bedrift. Markedsføring tar for eksempel mye tid. Man må følge med på hva som skjer, ta før- og etterbilder av jobber, dokumentere prosessen og legge det ut på nettsider og sosiale medier. Jeg synes egentlig det er ganske gøy, men det tar mye tid.

Det jeg har likt minst tidligere er regnskapet. Før var man mer avhengig av regnskapsfører, men nå har det blitt enklere med programmer som Tripletex og Fiken.

Mange tror at jobben bare handler om å stå i verkstedet fra åtte til fire, men det er mye arbeid bak kulissene også. Det kan være mye e-post og kundedialog før man i det hele tatt begynner på selve møbelet.

Image

Foto: Punchline Studio

Hvilke andre jobbmuligheter finnes innenfor dette yrket?

– Noen jobber bare med tekstil på vegger, men det er ikke så vanlig. En annen retning er å jobbe som industritapetserer. Industritapetserere jobber mer med serieproduksjon. Da lager man ofte maler og produserer mange like produkter, for eksempel møbler i større fabrikker. Det er litt annerledes enn det vi gjør på verkstedet, der vi jobber mer med tradisjonelle teknikker og enkeltmøbler.

Noen velger også å starte med andre ting ved siden av, slik vi har gjort med gardiner. Jeg vet også om noen som har tatt pedagogikk og begynt å jobbe som lærere i yrkesfag. Før man velger retning, kan man ta fagbrev enten som møbeltapetserer eller industritapetserer, og så finne ut hvilken vei man ønsker å gå videre.

Hva tjener en møbeltapetserer?

– Det varierer veldig. Når man starter for seg selv, kan det være ganske tøft. Jeg tjente kanskje sju kroner i timen i starten, fordi alt tar så lang tid når man er ny. Etter hvert kan man tjene bedre. Kanskje rundt 500 000 kroner i året, men det kommer helt an på hvordan man driver. Hvis man er ansatt i et verksted, vil man som regel ha fast månedslønn.

Hvordan er sjansene for å få jobb som møbeltapetserer?

– Det er litt vanskelig å si. Det er ikke så mange møbeltapetserere som har ansatte. Jeg tror det bare er et par større firmaer i Oslo som har flere ansatte. Derfor er det ganske vanlig at folk starter for seg selv etter at de har tatt fagbrev. 

Mange av lærlingene jeg har hatt, har valgt å starte et eget verksted etterpå. Hvor lett det er å få jobb kan også variere litt etter hvor i landet man bor, hvor flink man er og hvor stor arbeidskapasitet man har.