Møbelsnekker

Hvorfor valgte du å bli møbelsnekker?

− Jeg kommer fra en praktisk anlagt og kreativ familie, så interessen for håndverk ligger nok litt i blodet. Faren min er ovnsbygger og murer, og moren min har drevet skiltverksted. 

Selv har jeg alltid likt å bruke hendene og være i aktivitet. Jeg snekret mye hjemme, bygde små trehus og holdt på med ulike prosjekter. Jeg har aldri vært så glad i å sitte stille inne. 

På videregående startet jeg på bygg- og anlegg fordi jeg egentlig hadde tenkt å bli tømrer. Men faren min visste om et møbelsnekkerverksted, og på vg1 fikk jeg mulighet til å ha yrkesfaglig utplassering der. Da prøvde jeg meg på møbelsnekring og trivdes veldig godt med det. Derfor valgte jeg treteknikk på vg2 og fikk senere lærlingplass på samme verksted.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

− Det finnes egentlig ingen helt vanlig arbeidsdag. Bedriften lager skreddersydd innredning for privatkunder og noe for restauranter, hoteller og lignende. Vi produserer det meste man kan ha av fast innredning i et hus – kjøkken, garderober, walk-in-closets, baderomsinnredning og andre spesialmøbler. Vi jobber mot et eksklusivt marked der kvalitet og detaljer er viktig. 

Selv om arbeidsprosessene ofte er like, lager vi aldri nøyaktig det samme to ganger. Hvert prosjekt får sine egne løsninger. Det er lite linjearbeid hos oss, og det gjør at man gjerne får ansvar for hele prosjektet. Det gir en følelse av eierskap til arbeidet.

For tiden er vi seks møbelsnekkere og to lærlinger i bedriften. Prosjektene starter gjerne med at produksjonslederen drar på befaring hos en kunde. Deretter blir det tegnet forslag på løsning og det blir gitt et tilbud på jobben. 

Mange av oppdragene våre er i Fredrikstad-området, men vi jobber også andre steder fordi en del av kundene våre har flere boliger eller hytter, for eksempel i Oslo eller på fjellet.

Når et prosjekt er bestemt, får jeg en arbeidstegning fra produksjonslederen. Ut fra den lager jeg en kappliste og en materialoversikt slik at jeg vet hvilke materialer jeg trenger. Hvis materialene ikke er bestilt, må jeg gjøre det først. Deretter starter selve produksjonen.

En stor del av arbeidet foregår på maskiner. Vi bruker blant annet en datastyrt fres som kalles CNC-maskin. Den programmerer vi til å sage, bore og frese de ulike delene. Først grovkappes materialene, så bearbeides de videre i maskinen. Etterpå kan delene slipes, grunnes og sprøytelakkeres.

Vi jobber også en del med heltre. Da starter vi gjerne med å høvle og grovkappe materialet, lime delene sammen og deretter slipe og sette det hele sammen. Hvilke prosesser vi bruker, avhenger av hva vi lager.

For tiden holder jeg på å lære et nytt tegneprogram som kan gjøre CNC-prosessen mer effektiv. I dag må vi ofte tegne opp og programmere hver enkelt del direkte i CNC-maskinen. Med det nye programmet kan vi i stedet tegne hele prosjektet digitalt – for eksempel et kjøkken – og deretter sende tegningene direkte til CNC-maskinen. Da slipper vi å tegne og programmere alt på nytt i maskinen.

Når produktene er ferdige, drar vi ofte ut til kunden og monterer dem. Det er en av de mest tilfredsstillende delene av jobben – å se noe du har jobbet med i flere uker komme på plass.

Selv om man ofte jobber selvstendig med oppgaver, samarbeider vi mye på prosjektene. Ved større oppdrag, som et helt kjøkken, er vi gjerne to som jobber sammen.

Vi har faste mandagsmøter der vi går gjennom prosjektene vi holder på med, nye oppdrag og frister vi må forholde oss til. Arbeidstiden er vanligvis fra klokken 07.00 til 15.00. Av og til kan det bli overtid hvis en frist nærmer seg, men vi prøver så langt det lar seg gjøre å unngå det.

Hva kreves for å kunne jobbe som møbelsnekker?

− For å bli møbelsnekker går du vanligvis to år på videregående. Det første året heter bygg- og anleggsteknikk, og det andre året heter treteknikk. Deretter er du lærling i to år før du tar svennebrev. Du kan også utdanne deg som voksenlærling eller bli praksiskandidat med fem års erfaring. 

Navnet på svennebrevet har blitt endret noen ganger. Da jeg tok utdannelsen het det svennebrev i trevare og bygginnredningsfaget. Nå heter det svennebrev i snekkerfaget.

Hvem passer dette yrket for?

− Du bør være praktisk anlagt, løsningsorientert og nøye. Det vil jeg si er de tre viktigste egenskapene. I tillegg er kreativitet en stor fordel. Noe av det jeg liker best med yrket, er nettopp at jeg får være kreativ, bruke hendene og jobbe med detaljer for å få ting til å bli så fint som mulig.

Yrket passer dårlig for dem som er utålmodige. Mye av arbeidet handler om presisjon og nøyaktighet, og det tar tid å gjøre ting skikkelig. Hvis man ikke har tålmodighet til det, blir resultatet sjelden så bra som man ønsker.

Det er også en fordel å ha en genuin interesse for håndverk. Dette er ikke en jobb der man bare kan møte opp og gjøre det man må. Man må være engasjert og villig til å legge ned ekstra innsats for å få et godt resultat.

Passer yrket like godt for kvinner som for menn?

− Ja, det gjør det absolutt. I dette yrket er det først og fremst nøyaktighet, håndverk og interesse for faget som er viktig, ikke fysisk styrke. Derfor er ikke kvinner dårligere stilt enn menn.

Det er fortsatt flest menn i bransjen, men vi skulle gjerne hatt flere kvinner. Vi ser heldigvis en positiv utvikling med flere kvinnelige lærlinger. De jentene som har vært innom hos oss, har vært veldig dyktige, så jeg tror bransjen ville hatt godt av enda flere kvinner.

Hva liker du best med å være møbelsnekker?

− Det jeg liker best, er at jeg får være kreativ hver dag. Siden hvert prosjekt er forskjellig, må man hele tiden finne nye og gode løsninger. Det gjør at jobben aldri blir helt lik fra gang til gang.

Jeg liker også kombinasjonen av å bruke både hodet og hendene. Man må tenke gjennom hvordan noe best kan lages, finne gode metoder og løsninger, og deretter utføre arbeidet praktisk.

Jo mer jeg har jobbet med møbelsnekring, jo mindre har jeg hatt lyst til å jobbe med noe annet. Det å glede seg til å dra på jobb hver dag er en verdi det er vanskelig å sette en pris på. Jeg opplever også at dette er et yrke man kan stå i lenge. Mange i mer fysisk krevende håndverksyrker sliter med kroppen etter mange år, men som møbelsnekker er det gode muligheter for å jobbe helt fram til pensjonsalder.

Hva liker du minst?

− Det jeg liker minst, er rehabilitering av gamle møbler. Når man reparerer eller pusser opp noe som allerede finnes, blir resultatet sjelden slik jeg ønsker det skal bli. Jeg liker best å lage noe nytt fra bunnen av der jeg kan sette mitt eget preg på arbeidet og være sikker på kvaliteten. Heldigvis jobber vi hovedsakelig med å lage nye møbler og innredning, så det er sjelden jeg får slike oppdrag.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

− Med bakgrunn fra treteknikk og møbelsnekring finnes det flere mulige veier videre. Man kan for eksempel jobbe med trapper, dører og vinduer, eller i mer spesialiserte fag som orgelbygging.

Hvis man vil utvikle seg videre etter fagbrev, kan man også ta mer utdanning. Noen velger fagskole, for eksempel innen produksjonsteknikk. Andre tar mesterbrev. Mesterbrevet handler blant annet om ledelse, økonomi og drift av en bedrift og kan være nyttig hvis man ønsker å starte for seg selv eller ta en lederrolle.

Jeg har fått mulighet til videreutdanning gjennom jobben. I desember skal jeg ta fagbrev i CNC-maskineringsfaget, noe bedriften har lagt til rette for. 

Det finnes også andre roller i bedriften min som for eksempel produksjonsleder. Som produksjonsleder har man ansvar for å følge opp prosjekter, planlegge arbeidet på verkstedet og ta imot lærlinger og elever i utplassering.

Hva tjener en møbelsnekker?

− Det kan variere en del, men jeg vil anslå at mange møbelsnekkere ligger på rundt 530 000 til 550 000 kroner i året.

Hvordan er sjansene for å få jobb som møbelsnekker?

− Jeg vil si at sjansene er gode. Bransjen trenger flere møbelsnekkere, og mange bedrifter har mye å gjøre. Det er mange håndverkere som nærmer seg pensjonsalder, så det vil være behov for nye folk i årene framover. Jeg har inntrykk av at dette gjelder flere steder i landet.

I bedriften jeg jobber i, er det et mål om å ha minst en lærling i bedriften til enhver tid. Samtidig er det generelt mangel på lærlinger og fagfolk i bransjen. Derfor jobbes det aktivt for å opprettholde og utvikle utdanningstilbudet innen treteknikk.

Så lenge du er interessert i faget og viser at du vil lære, har du et godt utgangspunkt. Mange får også en inngang til yrket gjennom utplassering i yrkesfaglig fordypning (YFF) på videregående.

Kan kunstig intelligens ta over yrket ditt?

– Nei, det tror jeg ikke. Vi bruker riktignok kunstig intelligens og annen teknologi som hjelpemidler i arbeidet, men den kan ikke slipe, kappe eller vurdere kvalitet på samme måte som et menneske. Ekte håndverk krever kunnskap, erfaring, presisjon og en følelse for materialet, og det er vanskelig å erstatte med teknologi.