Møbeldesigner
Hvorfor valgte du å bli møbeldesigner?
– På videregående var jeg på et punkt der jeg verken var spesielt god på skolen eller særlig interessert i de fagene de fleste andre likte. Jeg utmerket meg derimot alltid når det var snakk om noe kreativt. Jeg gikk idrett, men holdt på med kreative prosjekter ved siden av.
Etter hvert kjente jeg at idrett ikke var noe jeg ville satse på, og jeg fikk høre om industridesign på vg3. Jeg syntes det å lage og designe ting virket spennende.
Etter videregående dro jeg i førstegangstjenesten, og da jeg kom tilbake, var jeg usikker på hva jeg skulle gjøre. Jeg søkte design både på AHO og i København, men kom ikke inn. I stedet tok jeg et årsstudium i kunst og design, og skulle egentlig starte på 3D-grafikk.
Til slutt endte jeg opp på produktdesign på OsloMet, og det passet meg veldig godt. Jeg gikk fra dårlige karakterer til å gjøre det bra, rett og slett fordi jeg for første gang var interessert i det jeg holdt på med.
Jeg ble introdusert for verksteder og praktisk arbeid, og tok både bachelor og master der. Jeg visste ikke at jeg ville satse på møbeldesign før helt på slutten av masteren. Studiet er veldig åpent, og man er man innom veldig mye forskjellig underveis, så man kan forme retningen man vil gå selv.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
– Arbeidsdagene mine varierer veldig. I noen perioder skjer det ekstremt mye, og jeg kan føle at jeg nesten ikke har tid til noen ting. Andre ganger er det helt stille. I de rolige periodene prøver jeg å bruke tiden på å tegne og skissere nye produkter, så jeg kan ha gode ideer liggende klare, hvis det plutselig skulle komme noen prosjekter.
Hva jeg jobber med kommer også an på hvilke prosjekter jeg har. Akkurat nå har jeg for eksempel litt spontant bestemt meg for å stille ut i Nederland. Da må jeg plutselig sette inn høygiret og gjøre alt klart – produsere ferdige produkter, lage fraktkasser, sende dem ned, og søke støtteordninger. Alt koster penger, og uten de få støtteordningene som finnes, er det vanskelig å vise frem det man lager. Og det å vise ting frem er nemlig en viktig del av bransjen.
Som møbeldesigner får man ikke nødvendigvis prosjekter kastet i fanget. Man er nødt til å søke etter dem. I starten melder mange seg på designkonkurranser for å få vist seg frem, og det kan føre til flere oppdrag senere. Jeg har blant annet jobbet for Norsk Industri, ikke med møbler direkte, men med å tegne utstillinger for dem og for andre møbelbedrifter. Man jobber ofte med mye forskjellig som interiør, utstillingsdesign eller andre typer prosjekter. Det er ikke så mange som bare lever av møbeldesign alene.
Jeg er selvstendig næringsdrivende, og det betyr at jeg gjør alt selv – alt fra regnskap til planlegging og bygging. Man lærer seg selv alle rollene til en bedrift, og det tar tid. Første gang man sender varer, skriver søknader eller fører regnskap, er alt nytt. Det er et yrke der man hele tiden lærer noe nytt.
Jeg har veldig fleksible arbeidstider og styrer dagene selv. Jeg prøver å trene om morgenen, gjerne crossfit sammen med kjæresten, for å komme meg tidlig i gang. Det varierer hvor travelt det er, men mye av tiden går til hjemmekontor og arbeid i studioet mitt. Etter hvert som jeg har fått flere materialer og produkter, har jeg innsett at det å ha et eget studio fungerer best for meg. Mange velger å leie felles kontorplasser, noe som også fungerer fint.
Hva kreves for å kunne jobbe som møbeldesigner?
– Det kreves først og fremst at du har en kreativ tankegang. Det finnes mange ulike måter å jobbe på, og vi som driver med dette tenker ofte helt forskjellig. Jeg liker best å tegne alt veldig detaljert før jeg begynner å lage noe fysisk, mens andre hopper rett på verkstedet og lar tingene forme seg underveis.
Det er også en fordel å kunne litt forskjellig. Det hjelper å være handy og ha en forståelse for konstruksjon, hvordan materialer fungerer, hvilke styrker og svakheter de har. Mye av dette lærte jeg på studiet, men jeg har også plukket opp mye fra faren min som er ingeniør. Det man lærer på skolen, må man selv utvikle og utforske videre i praksis.
I tillegg er det viktig å kunne jobbe i 3D-programmer, som for eksempel Fusion. Når du har en sterk interesse for faget, blir det også lettere å dykke ordentlig ned i det og utvikle ferdighetene dine. Interesse og nysgjerrighet er nok det viktigste av alt.
Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?
– Dette yrket passer for deg som liker variasjon og som trives med å jobbe praktisk. Du må like å bruke hendene, være litt handy og tåle at dagene ikke alltid ser like ut og at ting endrer seg underveis i prosjektene.
Hvis du trenger en veldig tydelig A4-hverdag og faste rammer hele tiden, er dette kanskje ikke yrket for deg. Man må trives med fleksibilitet og det at man selv må ta ansvar for å drive prosjektene fremover.
Hva liker du best med å være møbeldesigner?
– Det beste er å se prototyper komme til live. Man sitter der og skaper noe eget helt fra starten av, fra skisser og digitale modeller til de faktiske materialene. Når alt til slutt kommer sammen og bli ferdig, er det utrolig gøy. Jeg liker også å vise ting frem og se om folk reagerer slik jeg hadde håpet på.
Hva liker du minst?
– Uforutsigbarheten. Det går veldig opp og ned, og jeg har mange ganger tenkt at nå går det skikkelig bra – før ting plutselig blir helt stille igjen. Økonomisk kan det være utfordrende når man ikke har en fast inntekt.
Regnskap er heller ikke det morsomste, men det er noe man venner seg til etter hvert.
Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?
– Man kan gå veldig bredt i dette yrket. Ikke alle jobber med det samme. Noen blir totalentreprenører, andre jobber med interiør eller går inn i helt andre typer designyrker. Man kan også bli teknisk tegner eller jobbe mer med utvikling. Det finnes mange mulige veier videre.
Samtidig blir det gjerne litt smalere jo mer man spesialiserer seg. Hvis man kun jobber med én type produkt eller en spesifikk metode, kan CV-en bli smalere. Derfor gjør mange litt av hvert i starten, slik at man får en variert portefølje.
Jeg hadde for eksempel to produkter jeg jobbet med i masteren min, som jeg tror var viktige for å komme i gang. Det å ha noe fysisk å vise fram betyr mye. Det kan også åpne for muligheter som internship eller samarbeid med bedrifter. Det er stor forskjell på å ha en god idé og å faktisk klare å ta den hele veien til et ferdig produkt. Mange kan tegne og visualisere, men det å gjennomføre det siste steget og få noe produsert fysisk viser virkelig hva man kan.
Hva tjener en møbeldesigner?
– Lønnsnivået varierer veldig. Mange møbeldesignere tjener penger gjennom royalties, altså en prosentandel av hvert salg. Som ny designer tar det ofte lang tid før salget blir stort nok til at det gir god inntekt, og hvis man ikke er ansatt et sted, kan inntekten i starten være ganske lav.
Jeg vil si at man kan tjene alt fra rundt 100 000 til over 1 000 000 kroner i året. Det kommer helt an på prosjektene, hvor mye som selges og hvilke typer jobber man tar. Det kan gå kjempebra ett år og mye dårligere det neste. Jeg kjenner folk som tjener svært godt, men de har ofte gått en litt annen vei enn ren møbeldesign.
Mange møbeldesignere har andre inntektskilder ved siden av, for eksempel interiørprosjekter, renovering, oppussing eller andre typer designoppdrag. Det jeg snakker om her, gjelder først og fremst frilansere.
Hvordan er sjansene for å få jobb som møbeldesigner?
– Det er få faste jobber som møbeldesigner i Norge. Hvis man får jobb i en møbelbedrift, er det gjerne som utvikler eller teknisk tegner. De rene «in-house»-designerstillingene er det ikke mange av.
Sjansen for å få en jobb som en ren møbeldesigner i Norge er derfor ganske lav. Som designer generelt er mulighetene litt bedre, men mange starter for seg selv, og da blir man fort avhengig av støtteordninger og prosjekter man selv søker på. Jeg skulle gjerne sett at vi hadde flere støtteordninger rettet mot design. Det finnes mange for kunst, men ikke like mange for designfeltet, som er noe jeg mener Norge også bør satse på.
