Hvorfor valgte du dette yrket?

– Til tross for gode karakterer var jeg skolelei og ville gjøre noe praktisk. Ettersom jeg var glad i sløyd, falt valget på møbelsnekker. Etter en tid som møbelsnekker vokste det fram et ønske om å tegne og gi form til det jeg bygget. Jeg satte meg på skolebenken og tok en bachelorgrad i møbeldesign og interiørarkitektur. Det har vært en flott reise.

Image
Lisens
1

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Enten har jeg en ide selv på et møbel eller er form jeg syntes er fin. Eller så jobber jeg på oppdrag for en møbelprodusent. En vanlig dag er oftest en blanding av skisser for hånd og å jobbe med form i 3D-programmer.

Jeg kan få en henvendelse fra en produsent som trenger en sofa med den og den funksjonen. Det betyr at rammen rundt møbelet er satt, og da er det faktisk ofte lettere å være kreativ. Dette er møbeldesign for masseproduksjon og produktet selges gjennom butikker når det er ferdig. Det jeg tegner på i dag blir først til salgs om et år eller to. I utviklingen er det viktig at både jeg og produsenten er fornøyd med formen og at vi jobber både i 3D-programmer og med prototyper i riktig størrelse og materialer. Til slutt lages møblene på fabrikk, enten i Norge eller i utlandet.

Jeg jobber også med mine egne ideer. Det kan være en ide eller en form jeg har tenkt på en stund og som jeg ikke klarer å legge fra meg. Den tegner jeg ofte for hånd først. Jeg bygger kanskje en liten skalamodell eller går rett inn i 3D-programmet og skaper videre der. Det tar litt tid å la formen modnes. Når jeg er fornøyd med designet bygger jeg en prototyp i riktige materialer. Denne presenterer jeg da for en produsent som kan lage den. Andre ganger tar jeg meg ikke råd til å lage en prototyp og sender det som en presentasjon med tegninger og beskrivelser.

Jeg driver med alt fra små produkter som glass, til større møbler som folk skal sitte i og bruke. Noen ganger er ideene basert på funksjon og at akkurat det produktet ikke finnes. Andre ganger blir jeg inspirert av materialet eller teknikken.

Uansett om det er design på bestilling eller en egen ide, så er materialene kjempeviktig. De gir produktet identitet. Med min bakgrunn som møbelsnekker har jeg jobbet mye med tre, men også med for eksempel stein. Det er spennende å utforske forskjellig materialer og teknikker.

Jeg stiller også ut på møbelmesser, hovedsakelig i Europa, for å vise frem møbelet til presse, innkjøpere fra butikker, arkitekter og andre. 

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Jeg tok Design og håndverk Vg1 og utdannet jeg meg til møbelsnekker. For å få studiekompetanse tok jeg allmenn påbygning. Jeg var lærling på et møbelsnekkerverksted i to år før jeg tok svennebrevet. Så jobbet jeg som møbelsnekker en tid før jeg fortsatte med høyere utdanning på Kunsthøyskolen i Bergen, hvor jeg tok en bachelorgrad i møbeldesign og interiørarkitektur. Jeg tok et halvt år utveksling i design-mekka Finland. Det var et godt valg og kan varmt anbefales.

Skal du bruke tittelen møbeldesigner og være medlem av fagorganisasjonen Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening (NIL), må du ha høyere utdanning. Det er nok noen som kaller seg designer uten utdanning. Selv har jeg lært å tegne, forstå form og proporsjoner på skolebenken.

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Er du veldig svaksynt eller har skade på hender vil det selvsagt gi ekstra utfordringer, siden jobben handler om form og materialer som man sanser gjennom syn og hender. Foruten det, ser jeg ingen fysiske begrensninger.

Hva liker du best med yrket ditt?

– Det høres ut som en klisje, men jeg må si at skapergleden er den største med yrket mitt. Å se ideen bli noe håndfast og å være fornøyd med resultatet, gir stor glede og følelse av mestring.

Hva liker du minst med yrket ditt?

– I masseproduksjonen er prosessene veldig lange. Alt må være gjennomtenkt og krever godkjenninger, noe som gjør at det tar lang tid og er veldig omfattende.

Image
Lisens
1

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Første bud er å ha en grunninteresse og å synes møbler og produkter er spennende. Tålmodighet er viktig, og er du en litt pirkete type som godtar at ting tar tid, så har du mange av egenskaper som trengs. Mange ting som estetikk, form og bruk av maskiner lærer du under utdanning. Selv var jeg ikke noe naturtalent i å tegne og har lyktes med det jeg driver med.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– De fleste jobber for seg selv fordi det er få faste jobber. Noen gjør som meg og kombinerer undervisning og design. Andre jobber som en del av et større arkitektkontor som Snøhetta i team med arkitekter og interiørarkitekter.

 Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Det kommer helt an på egen suksess. Jobber du på et arkitektkontor eller for en møbelprodusent antar jeg at lønnen er cirka 500 000 kroner i året. Hvis du starter for deg selv som frilanser vil du tjene veldig mye mindre i starten. Men hvis du er flink og skaper deg et navn kan du tjene ganske bra. Selv har jeg rettigheter (royalties) på møbler jeg har designet. Det betyr at jeg får en viss sum når produsenten selger mine møbler. 

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Det er ikke mange faste jobber og dermed ganske få møbeldesignere i Norge. Markedet er brutalt, og det er vanskelig å få møbler inn i produksjon. 

Tekst:
Bente Haraldstad Delmas
Jeg driver med alt fra små produkter som glass, til større møbler som folk skal sitte i og bruke. Noen ganger er ideene basert på funksjon og at akkurat det produktet ikke finnes.
Selv var jeg ikke noe naturtalent i å tegne og har lyktes med det jeg driver med.