Hvorfor valgte du dette yrket?

- Jeg forsto tidlig at jeg måtte ha et praktisk yrke. Som guttunge spikret og mekket jeg konstant. Laget egne løsninger på det jeg kom over. På 1980-tallet skulle alle bli akademikere. Selv valgte jeg en møbelsnekkerutdannelse. Det var vanskelig å leve av lønnen og etter hvert vokste ønsket om å komme til den skapende siden av faget. På en jobb på Teknologisk Institutt ramlet jeg inn i en ny verden hvor jeg følte meg helt hjemme. Etter den erfaringen søkte jeg og kom inn på Statens håndverks- og kunstindustriskole (i dag Kunsthøgskolen). Der fikk jeg utløp for kreativitet, praktiske evner og mine til da ukjente kunstneriske sider. Det var et perfekt valg!

Image
Lisens
1

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

- Jeg driver et møbeldesignfirma sammen med kona mi Solveig, og Vidar, som er ansatt. Vi er alle tre interiørarkitekter MNIL med hovedfag i møbeldesign. Vi designer alle typer ting som forholder seg til rom og mennesker. Firmaet har to bein å stå på. Det ene er industriell møbeldesign, hvor vi designer møbler. Det andre er utstillingsarkitektur, som betyr å designe kunst- og kulturutstillinger. Vi er for eksempel akkurat nå i startgropen til en utstilling på Nasjonalgalleriet med Gerhard Munthes kunst. Definisjonen på design kommer fra det å organisere. Sette alt i en sammenheng og få et resultat. For oss betyr det hele prosessen - fra selve idéen og fram til tingen er i bruk hos kunden. Jeg jobber mye på PC, men bruker også håndfaste modeller, som er et uvurderlig verktøy. Det er også tegneprogrammet Solid Works, 3D-printeren og snekkerverkstedet. Tegneprogrammet har en grei kobling mellom industri og design, og kort vei til produksjon.

En vanlig arbeidsdag er å tråkle sammen mange parallelle prosjekter. Vi har for eksempel både oppstart og avslutning av prosjekter samtidig. Alle jobber vi gjør, blir referanser til neste jobb. Vi har jobbet mye for Kunstindustrimuseet og med det som er knyttet til museumsverdenen ellers.

Tiden det tar å designe kan være flere år. Kontorstolen Savo Ikon tok det oss syv år å ferdigstille. Vi brukte to år på ventemøblene i den nye terminalen på Oslo lufthavn. Andre prosjekter kan gå veldig fort. Alt skal helst skje med én gang og tidsfristene er ofte korte. Når jeg utvikler et produkt, skal alle involverte bli fornøyd.  Kommunikasjon er en flaskehals og alle prosesser møter mange utfordringer. Du må være litt «på» for å få nye oppdrag. Cirka halvparten av møblene vi designer, går vi ut og selger. Resten er det industrien som bestiller.

Jeg jobber mye i underbevisstheten med å virkeliggjøre idéer og prosjekter. Dette er ikke en jobb jeg legger fra meg på kontoret. Det surrer og går konstant, og jeg tenker ofte at det er mer et liv enn en jobb.

For å beskrive arbeidsdagen med få ord, så er den en salig blanding av kreativitet, salgstalent og organiserering.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

- Jeg utdannet meg først til møbelsnekker og tok deretter hovedfag i industriell møbeldesign. Utdanningen gir tittelen møbeldesigner/interiørarkitekt MNIL. Det er forkortelse for Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening.

Tittelen møbeldesigner er ikke vernet med mindre du kan legge til MNIL.

Det er mange veier til yrket. Noen er selvlærte. Konkurransen er kjempestor og øker i en digital verden hvor det utdannes veldig mange i forhold til jobbmulighetene.

Man kan bli MNIL-medlem på særskilt grunnlag og reglene er mindre strenge enn tidligere. Jeg sitter i styret i MNIL, og har vært med på å forme kriterier med mer fokus på hva du har gjort, enn hvilke diplomer du har. I denne bransjen er erfaringer som regel det viktigste. Det unike med den norske utdanningen er koblingen mellom industri og møbler. Utdanner du deg for eksempel i Milano, er det enten - eller. Industri eller møbler. I den norske læreplanen henger rom og møbler sammen.

Hvem passer ikke dette yrket for?

- Det passer dårlig for dem som vil ha en strukturert hverdag med fast inntekt. Heller ikke for de upraktiske og de som ikke kan formidle idéer eller selge produktet. Er du ikke komfortabel med alt dette, så passer ikke yrket.

Image
Lisens
1

Hva liker du best med yrket ditt?

- Jeg liker rett og slett å skape.

Hva liker du minst med yrket ditt?

- Egentlig vil jeg unngå alt som har med salg å gjøre. Da hadde min verden vært enklere.

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

- Folk som er litt individuelle og føler de har noe å bidra med. Du må tro du er minst like god som de andre. Drømmen min er å gjøre enda bedre møbler hver gang.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

- Med min utdanning er du også interiørarkitekt og i den bransjen er det jobber å få. Det er muligheter i undervisning og som produktutvikler både i industrien generelt og i møbelindustrien. De aller fleste jobber for seg selv.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

- Gjennomsnittet tjener ikke mer enn en industriarbeider, men det er heldigvis unntak og noen få tjener veldig bra. Noen må spe på med tilleggsjobber.

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

- Det er ikke så mange jobber og det blir sjelden utlyst stillinger. På 1990-tallet da jeg var ferdig på skolen, var vi to kull som ikke fikk jobb. Økonomien hadde rast sammen og design er veldig avhengig av økonomien i samfunnet. Vi lager hovedsakelig ting som har med god økonomi og overskudd å gjøre.

 

Tekst: Bente Haraldstad Delmas

 

 

 

 

 

 

 

Vær oppmerksom på at dette intervjuet er over to år gammelt. Det kan ha skjedd endringer i yrket etter intervjuet ble publisert.
Jeg utdannet meg først til møbelsnekker og tok deretter hovedfag i industriell møbeldesign.
Når jeg utvikler et produkt, skal alle involverte bli fornøyd.