Miljøarbeider

Hvorfor valgte du å bli miljøarbeider?

– Det var egentlig helt tilfeldig. Jeg hadde en god venn som jobbet her på Stendi, og han sa at de trengte ekstra vikarer. Da tenkte jeg: «OK, kanskje det er noe for meg.» Jeg startet, og så elsket jeg det med en gang.

Nå, seks–sju år senere, er jeg fortsatt her. Det handler om å ha god samhandling med mennesker med spesielle behov. I tillegg er det viktig å ha empati, tålmodighet og et ønske om å hjelpe mennesker som trenger det. Være seg selv, rett og slett. Det å jobbe som miljøarbeider traff meg derfor midt i blinken.

Image

Foto: privat

Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut for deg? 

– Jeg jobber langvakter, altså 12-timersvakter, fra klokken 08.00 til 20.00. Jeg jobber omtrent 12 dager i måneden, og har fri resten. Mange av oss jobber derfor andre steder ved siden av, fordi vi har såpass mye fri. Jeg jobber også ekstravakter som miljøarbeider på Døgnbo i Lier. 

Dagene mine starter med morgenmøte. Da går vi gjennom hva som har skjedd siden sist, og får rapport fra nattevaktene. Etterpå får vi tildelt en beboer vi har ansvar for den dagen. Alle beboerne har hver sin ukeplan, som vi følger. Vi har mange ulike beboere med hver sine behov, noen liker å være mye ute og andre lite.

Det er veldig variert hva vi gjør. Noen beboere liker å være litt på farten. Da kan det hende vi tar en kjøretur, handler, drar på kafé, svømmer eller aktiviteter som vedkløyving. Andre dager kan det være jeg er med en beboer som vil være mer i boligen sin. Da handler det om å være til stede, ha samhandling og være sosial. Det er en eller annen form for aktivitet hver eneste dag, som tilpasset den enkelte.

Jeg opplever ikke dette som en vanlig jobb, hvor man bare møter opp, gjør det man skal og drar hjem igjen. For meg handler det om noe langt mer enn det. Det er en livsstil. Når man tilbringer så mange timer sammen, oppstår det sterke relasjoner og et ekte engasjement. Det vokser frem et genuint ønske om å være der for menneskene rundt seg og bidra til å gjøre en forskjell i livene deres.

Vi har blitt som en familie. Vi er sammen i 12 timer i strekk, mange dager i måneden, over flere år. Man blir veldig gode venner. Jeg gleder meg til å dra på jobb, både for å møte beboerne og kollegaene mine.

Der jeg jobber nå, er det seks beboere i aldersgruppen 25 til over 60 år. Vi er gjerne seks–sju ansatte på jobb samtidig. Beboerne bor der fast, i hver sin leilighet, og så har vi felles stue og kjøkken. 

Vi lager felles mat hver dag, og spiser veldig god mat til frokost, lunsj, middag og kveldsmat. Ikke alle deltar, men de fleste gjør det. God mat og måltider sammen er viktig. Det påvirker alle positivt, både oss som jobber her og de som bor her. 

Når det gjelder utfordringer hos de som bor her, så trenger noen mer hjelp enn andre. Alle har sine ting. Det handler det om å være der for dem, hjelpe dem når de får vanskelige perioder eller dager, og bidra til at de får en god dag. Vi jobber med personer med lett utviklingshemming og autisme. Boligen jeg jobber i er ganske rolig, det skjer ikke så mye dramatisk.

Hva kreves for å kunne jobbe som miljøarbeider?

– Jeg er helsefagarbeider. Jeg trodde egentlig aldri jeg skulle bli det, for jeg var ikke så glad i skolen. Men jeg hadde jobbet mange timer i yrket, og kunne derfor ta fagbrev som praksiskandidat. Det betyr at jeg tok en skriftlig eksamen først, og så fagprøve på arbeidsplassen. Da var det to sensorer som fulgte meg en halv dag og observerte hva jeg gjorde sammen med beboeren.

Hvis du går den vanlige veien for å bli helsefagarbeider, så er det to år på skole og så fagbrev. Liker du ikke skole, finnes det alternative veier, sånn som jeg gjorde. Man må ha jobbet rundt 6000 til 7000 timer for å kunne melde seg opp til fagprøven. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle bli helsefagarbeider, men det ble en veldig fin måte å gjøre det på. Det å lære gjennom erfaring.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Jeg tror egentlig det passer for de fleste. Vi som jobber sammen er forskjellige typer mennesker. Men du må være glad i mennesker, og du må ha tålmodighet. Det er en fordel å være rolig som person. Den roen smitter over på beboerne. Hvis du har ro i deg selv, så skaper det trygghet for dem.

Samtidig kan det være en krevende jobb, både fysisk og psykisk. Jeg har ikke opplevd så mye av det der jeg jobber nå, men i andre boliger kan det være mer utagering og krevende situasjoner. Da er det viktig å være trygg på seg selv og ikke bli redd. Hvis de mister kontrollen, trenger de at vi har kontroll og skaper trygghet. 

Hvis både beboer og miljøarbeider mister kontrollen samtidig, blir situasjonen verre. Derfor er selvkontroll veldig viktig. Heldigvis er vi aldri alene. Vi jobber alltid sammen med kollegaer, og vi stoler på hverandre.

Hva liker du best med jobben?

– Det beste er når beboeren har det bra. Hvis beboeren min har en fin dag, så er jeg glad. Da føler jeg at jeg har gjort en god jobb. Jeg liker også å gjøre ting sammen med dem. Vi kan dra på kino, isbade, spille paintball, kløyve ved eller bare være ute. Det er livet deres og hjemmet deres, og vi er egentlig bare på besøk hos dem. Det er viktig å huske.

I tillegg er jeg veldig heldig med kollegaene mine. Jeg har fått veldig gode venner gjennom jobben. Jeg har til og med fått en bestevenninne her.

Hva liker du minst?

– Helt ærlig, det er ikke så mye jeg ikke liker. Jeg har aldri gruet meg til jobb. Det føles litt rart å si det, men det er en drømmejobb. 

Hvis jeg skal nevne én ting, så er det at det kan bli litt mye med flere lange vakter på rad. For eksempel fire 12-timersvakter etter hverandre. Hvis dagene er rolige og fine, går det helt greit. Men hvis det er mer krevende dager, kan det bli tungt.

Jeg jobber hver tredje helg og liker det ganske godt. Det er veldig koselig i boligen.

Image

Foto: privat

Hvilke andre jobbmuligheter finnes innenfor dette yrket?

– Hvis jeg vil videre, må jeg ta mer utdanning. For eksempel innen psykiatri eller bli sykepleier. I selve jobben er det ikke så mange ulike roller. Vi er stort sett miljøarbeidere alle sammen, men vi kan ha ulike ansvarsområder, som for eksempel primærkontakt. Det finnes også andre roller, som fagansvarlig eller boligleder. 

Hva tjener en miljøarbeider?

– Lønna ligger kanskje mellom 550 000 og 650 000 kroner i året. Jeg tjener rundt 650 000. Lønn påvirkes av hvor man jobber, ansiennitet og ansvar. Man kan også forhandle lønn. 

Jeg har hørt at det ofte er litt bedre lønn i kommunen enn i det private. Men vi har andre fordeler. Hos oss lager vi mat fra bunnen av hver dag, og vi spiser sammen. Kjøleskapet er fullt, og vi kan spise så mye vi vil. Beboerne har også bedre tilgang på bil. Hos oss har vi to biler og flere turer i uka per beboer. I kommunen kan det være mer begrenset.

Hvordan er sjansene for å få jobb som miljøarbeider?

– Det er veldig lett å få jobb. Det er stort behov for miljøarbeidere, og det gjelder hele landet. Her i Drammen og Lier er det i hvert fall veldig enkelt. Hvis jeg hadde sluttet i jobben min nå, kunne jeg fått to–tre nye jobbtilbud ganske raskt. Det finnes mange boliger, men før jeg begynte visste jeg ikke om det engang. Nå ser jeg hvor mange muligheter som finnes.

Du kan også få jobb uten utdanning. Jeg startet som ufaglært og jobbet i fem år før jeg tok fagbrev. Når du får fagbrev som helsefagarbeider, får du høyere lønn, står tryggere og har flere muligheter. Noen steder er det også krav om fagbrev eller annet type danning.