Miljøarbeider

Hvorfor valgte du å bli miljøarbeider?

– Jeg hadde en tøff og vanskelig oppvekst i Norge. Det gikk så dårlig at da jeg var fjorten, ba mamma barnevernet om å overta ansvaret for meg. Det var en akuttplassering som betyr at jeg først ble plassert i et beredskapshjem, så sendt videre til psykiatrien, og til slutt til et ungdomshjem.

På denne veien i disse årene møtte jeg mange mennesker og gode hjelpere som så meg og som var der for meg. Disse menneskene har inspirert meg. Jeg har altså selv erfart at enkeltmennesker kan utgjøre en forskjell i livet til et barn eller en ungdom. Jeg synes det er meningsfullt å kunne gi noe tilbake og bruke mine erfaringer ved å være der for barn og ungdom i akutte situasjoner.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– En vanlig arbeidsdag for meg som ekstravakt på ungdomsakutten i Oslo starter klokka 08.00 på dagvakt, eller kl. 15.00 på kveldsvakt. Jeg tar også en nattevakt i ny og ne. Vi starter alltid vakten med å møte tidligere vaktansvarlig og få informasjon hvordan dagen eller natten har gått.

Etter det går jeg inn på avdelingen og møter ungdommer. Da kan jeg møte de som jeg har møtt tidligere, eller noen nye ungdommer som har kommet i løpet av kvelden eller natta. Det er forskjellige grunner til at de kommer til akuttinstitusjonen. For eksempel får noen ikke tilstrekkelig omsorg hjemme, og andre har stukket av hjemmefra. Det er også en del ungdommer som har havnet i feil miljø, altså rusmiljøet eller det kriminelle miljøet. Noen ungdommer kommer til oss ved hjelp fra politiet, andre uten.

En ungdom skal helst ikke være lengre enn seks uker på en akuttinstitusjon. Noen ungdommer kommer, noen ungdommer drar, så det pulserer veldig. Det skjer mye hver dag, og ingen dag er lik. Det kan variere hvor mange ungdommer som er hos oss samtidig, det kan være fra én til åtte.

Vi har et fastbelegg på syv stykker, så vi er ganske mange voksne på jobb samtidig. Vi er veldig trygge på hverandre, og er opptatt av at alle skal ha det bra på jobb. Når vakten er over har vi alltid evaluering, hvor vi prater om hvordan ting har vært, hva vi kunne gjort bedre, hva som fungerte bra og hva som ikke gjorde det.

Vi prøver å skape en mest mulig forutsigbar hverdag for ungdommene. Vi vil at de skal føle seg trygg hos oss og ha det fint. Det viktigste for oss på institusjonen er å etablere gode relasjoner med ungdommene. For meg er det viktig å vise dem at jeg er der for dem. Jeg skjønner også at de har det kjipt, og jeg vil at de har det bra. Ungdommene åpner seg gjerne mer og mer etter hvert.

Mange opplever at livet deres er litt på vent. De vet ikke hva som kommer til å skje videre. Møter som de deltar på kan skape mye frustrasjon hos den enkelte når de føler de ikke blir hørt. Jeg synes at det er veldig viktig å informere ungdommer om at de har klagerett, og at de skal ha en advokat. Vi hjelper ungdommene med å skrive klager på vedtak dersom de ønsker det.

Hva kreves for å kunne jobbe som miljøarbeider?

– For å jobbe som miljøarbeider trenger du ikke å ha en spesifikk utdanning per i dag, men det kan være endringer på vei i kravene her.

For relativt kort tid siden ble det vedtatt at ansatte i det kommunale barnevernet må ha barnevernsfaglig masterutdanning eller tilsvarende utdanning på samme nivå innen 2031. Ansatte som innen 1. januar 2031 kan dokumentere at de har minst fire års arbeidserfaring fra barnevernet og en videreutdanning på 30 studiepoeng, oppfyller også kravet. Men den sittende regjeringen har ute et forslag på høring nå i 2024 der de ønsker å lempe på dette kompetansekravet.

Selv har jeg ingen utdanning, men fikk dispensasjon fra det kravet, på grunn av såpass mye realkompetanse. Jeg har erfaring med barnevern og har blant annet reist rundt og holdt en rekke foredrag om oppveksten og livet mitt så langt, og viktigheten av å ivareta barn og unges psykiske helse. Jeg har også vært engasjert i flere organisasjoner, blant annet Landsforeningen for barnevernsbarn og foreningen Voksne for Barn.

Det betyr enormt mye for meg å ha den jobben jeg har i dag, og da jeg fikk den, følte jeg at min realkompetanse ble anerkjent. Jeg jobber med flere utdannede og faglig dyktige folk. Det som skaper magi i en institusjon, er realkompetanse og fagkompetanse sammen.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Dette yrket passer for deg som har hjertet på rett plass. Du må også ha tid til overs. Med det mener jeg at du må virkelig se andre mennesker, sette deg inn i hvordan de har det, og forstå historien deres på best mulig måte. Denne jobben krever at du setter deg selv til side. Og hvis det trengs, går du ikke hjem, men fortsetter å snakke med den som trenger det.

Å være miljøarbeider passer ikke for folk som er dårlig på å bygge relasjoner. Det er en utrolig viktig del av yrket. Jobben handler mye om å lytte til andre, så hvis det er din svake side, så bør du tenke på noe annet.

Hva liker du best med å være miljøarbeider?

– Jeg er kanskje Norges stolteste miljøarbeider. Jeg gleder meg til å gå på jobb hver eneste dag. Jeg gleder meg til å se kollegaene mine, sjefen min, men mest av alt gleder jeg meg til å møte ungdommene.

Det beste med yrket er å se at ungdommer mestrer. De kan få det til, selv om vi kanskje trodde det ikke kom til å skje. Det kan være alt fra at en ungdom sier «god natt», til å ikke bli sint i et møte med saksbehandleren sin i barnevernet, eller å si til mora si for første gang på to år at «jeg er glad i deg». Jobben min har lært meg å ta vare på alle små gleder i hverdagen. 

Vi jobber med det jeg kaller fremtidens helter, de som skal styre landet vårt når vi blir eldre. Hvis vi klarer å ruste dem for fremtiden, betyr det at vi har gjort en god jobb. Vi på ungdomsakutten i Oslo er en veldig god sammensveiset gjeng. Jeg er stolt over den jobben vi gjør.

Hva liker du minst?

– Det finnes bare en liten ting jeg liker minst, og det er turnusen. Jeg jobber dagvakt, og deretter kveldsvakt. Jeg skulle gjerne hatt lengre sammenhengende tid på jobb, for eksempel tre dager på, fire dager av, men det er en liten ting midt i alt det som er bra.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Det er mange muligheter i yrket. Barnevernet har et utrolig behov for mange forskjellige folk, både innenfor HR, saksbehandling, administrasjon eller ledelse. Du kan også bli fosterhjem og beredskapshjem. Så lenge du har tid og energi til det, kan du gjøre en kjempeviktig jobb.

Det finnes også mange muligheter for miljøarbeidere i kommunene eller helsevesenet, på fritidsklubber, på skoler og andre institusjoner. Du kan jobbe i deltidsstilling, vikarstilling eller heltid. Miljøarbeidere kan også ta videreutdanning og bli for eksempel miljøterapeut.

Hva tjener en miljøarbeider?

– Det er vanskelig å si, fordi det varierer mye avhengig av hvilken jobb man har. Hvis man jobber natt, kveld og helg, vises det på lønnen fordi man får forskjellige tillegg. Jeg vil tippe at en miljøarbeider kan tjene cirka 500 000 kroner, men da må man jobbe mye og ikke bare på dagtid og i hverdagen.

Jeg selv har ikke fast lønn, men timebasert. Det betyr at jo mer jeg jobber, jo mer får jeg betalt.

Hvordan er sjansene for å få jobb som miljøarbeider?

– Det er alltid behov for folk i dette yrket, så jeg vil si at mulighetene er store. Jeg ser stadig flere utlyste miljøarbeiderstillinger, både i Oslo, Gjøvik, Innlandet og i Telemark. Vi trenger gode folk på jobb i hele landet.

Hvis du har lyst å jobbe som miljøarbeider, vil jeg anbefale deg å begynne som vikar. Folk går i permisjon, tar ferie eller blir syke, og da trengs vikarer. Du kan for eksempel begynne å jobbe som ferievikar på en institusjon. Det er en fin måte å bli kjent med jobben på.

Jeg pleier å si til ungdommene mine at de kan få jobb akkurat som de har lyst, og hvor de har lyst. Men det krever at man er veldig motivert, vet hva som kreves fra deg for å få jobben, og forbereder seg godt til arbeidsintervju.