Mediegrafiker
Hvorfor valgte du å bli mediegrafiker?
– Jeg har snublet litt inn i dette yrket. Min opprinnelige plan var å bli lærer i matte og naturfag. Etter hvert innså jeg at det ikke var riktig for meg, jeg ønsket et mer kreativt yrke.
Jeg utdannet meg til grafisk designer, og fikk etter hvert jobb som det. På arbeidsstedet mitt var det lærlinger innenfor mediegrafikk, og på den måten ble jeg kjent med dette yrket. Jeg fikk et ønske om å få svennebrevet som mediegrafiker, og heldigvis fikk jeg mulighet til å ta det gjennom jobben.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
– Jobben min går ut på å produsere grafisk materiell. Vi er en del av Amedia, et mediekonsern som eier lokalaviser rundt om i hele Norge, og stort sett produserer vi annonser for dem. Men vi har noen eksterne kunder også, så det gjør at vi får mulighet til å bidra med andre prosjekter. Det kan være å produsere nettsider, magasiner og bøker.
På arbeidsplassen min er vi omtrent 15 mediegrafikere. Vi forholder oss til en ordreliste. Jeg starter dagen med å se på den, og jeg har mulighet til å velge oppgaver fritt fra lista. Men jeg må forholde meg til tidsfrister. Noen dager jobber jeg med én stor sak, andre dager kan jeg jobbe med opptil 30–40 småsaker.
Jeg har vanlig arbeidstid fra klokken 08.00 til 16.00. Det varierer hvor travelt det er. Den største dagen for aviser er på torsdager, så fram mot denne dagen er det mye å gjøre. Det bygger seg gradvis opp fra mandag morgen. Onsdag ettermiddag kan det være veldig hektisk. Men så er fredager gjerne en rolig dag, og man får landet litt. Da er det gjerne god fredagsstemning på kontoret, og det er tid til å være litt sosial.
Jeg jobber med saker som skal trykkes, ikke det som er digitalt. De minste sakene kan dreie seg om små notiser i avisa, for eksempel for politiske partier som inviterer til møter. Da kan det ta bare 15–20 minutter før jeg er ferdig med en jobb. Ellers kan jeg lage diverse programmer for kirker. I tillegg lager jeg mange ulike annonser, både halvsider og helsider, for eksempel for Coop, blomsterbutikker, sportsbutikker og klesbutikker.
Når det gjelder de store sakene, kontakter jeg gjerne kunden direkte for å forhøre meg om hva slags budskap de ønsker å formidle. Jeg bidro nylig i arbeidet med et magasin som inneholdt flere artikler om ledere i Bodø. Rollen min innebar blant annet å koordinere godkjenningene med de ulike lederne, samt å følge opp kontakten med kunden og trykkeriet i samråd med resten av teamet.
Vi får tilsendt tekst og bilder fra kunden, og oppgaven min blir å strukturere det slik at det ser ryddig og fint ut. Noen ganger kan det være at de bruker mer tekst enn det som er nødvendig. Da kan det være at jeg foreslår noen endringer. Men som regel bruker jeg alt det jeg får tilsendt.
Etter at jeg har laget et forslag, sender jeg det til kunden for korrektur slik at de kan komme med sine tilbakemeldinger. Ofte er de tilfredse allerede ved første utkast. Andre ganger må det gjøres flere runder med justeringer før de blir fornøyde. Det viktigste er at sluttproduktet oppleves som vellykket for kunden.
Hva kreves for å kunne jobbe som mediegrafiker?
– Det er en beskyttet tittel, så man må ha svennebrev for å kunne kalle seg mediegrafiker. Det innebærer to år yrkesfaglig utdanningsprogram på videregående, og deretter to år praksis som lærling.
Jeg hadde en litt kronglete vei til yrket. Etter studiespesialiserende på videregående som da het allmennfag, begynte jeg å studere på Norges kreative fagskole som nå heter Høyskolen Kristiania. Der studerte jeg interiør i to år. Jeg ble kjent med studenter som studerte grafisk design. Jeg studerte dette i tre år til jeg fikk en bachelor. Gjennom jobben min som grafisk designer fikk jeg etter hvert tatt svennebrevet som mediegrafiker.
Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?
– Du må ha en viss form for struktur for å jobbe i dette yrket. I tillegg må du være fleksibel, for det skjer store omveltninger fort. Dette yrket er også for deg som ønsker stor frihet og vil jobbe med mange forskjellige og spennende saker.
Hvis man derimot ønsker like og forutsigbare arbeidsdager, er ikke dette noe for deg.
Hva liker du best med å være mediegrafiker?
– Jeg har det veldig fint når jeg får jobbe med større prosjekter, og gjerne det som går over litt tid. Det kan være snakk om for eksempel magasiner eller lengre artikler. Du får litt mer eierskap til det du gjør enn når det er saker som bare går over en dag eller to. Og det føles godt å se det ferdige produktet når du er fornøyd med arbeidet du har gjort.
Jeg vil også nevne at jeg er veldig glad i miljøet rundt jobben. Man møter mange mennesker med like interesser. Det var som om jeg fant mine egne folk når jeg havnet i dette faget. Det var en god ting å kjenne på etter at jeg hadde vært veldig usikker på hva jeg ville gjøre i yrkeslivet. Jeg jobber med kreative sjeler, så interessene våre overlapper mye.
Hva liker du minst?
– Jeg tror det må være uforutsigbarheten. Det kan gå fra veldig hektisk med mye å gjøre til nesten helt stille. Hvis det er en rolig periode, kan det bli lange dager. Da går man og venter på at det skal komme arbeid, og jeg kan bli veldig rastløs. Heldigvis har vi gode ordninger for kompetanseheving, så det er alltid noe å finne på.
Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?
– Mediegrafiker er et stort felt og man kan jobbe med mye forskjellig. For eksempel kan man jobbe med trykkerifaget. Ellers kan man jobbe med annen medieproduksjon, for eksempel film eller TV.
Det er også mulig å jobbe med app- eller nettdesign. Noen jobber også med koding. Man kan dermed gå i mange ulike retninger.
Det finnes stadig flere muligheter for å bygge på det man har slik at man blir fornøyd med kompetansen sin og kommer dit man ønsker i yrkeslivet. For min egen del har jeg tatt prosjektledelse siden jeg har et mål om å lede større prosjekter etter hvert. Jeg planlegger også å ta noen fag på OsloMet. Siden min bakgrunn hovedsakelig er innenfor det som blir trykket, har jeg søkt fag for å gå mer mot digital produksjon, sosiale medier og søkemotoroptimalisering.
Hva tjener en mediegrafiker?
– Det kan variere veldig, men jeg mener gjennomsnittslønna ligger på 570 000 kroner i året.
Hvordan er sjansene for å få jobb som mediegrafiker?
– Det finnes nok enklere yrker å komme seg inn i. Men hvis man jobber i dette yrket, er det gjerne fordi man brenner for det, så da må man bare stå på og være foroverlent for å få jobb. Det er veldig mange som begynner som frilansere og starter sin egen bedrift. Da er det nødvendig å gjøre seg synlig og ta kontakt med bedriftene man ønsker å jobbe for.
En lettere vei å gå er gjerne hvis man kommer inn i en bedrift ved å være lærling. Det er vanlig at man får fortsette i bedriften etter at man har vært oppe til fagprøven.
