Matros

Hans Erik Christoffersen er en stolt matros på på det historiske skipet D/S Kysten.
Hans Erik Christoffersen er maskinist på D/S Kysten i Tøsnberg.
Hans Erik Christoffersen, 40 år
Matros
D/S Kysten i Tønsberg
Intervjuet er mer enn to år gammelt. Det kan ha skjedd endringer i yrket etter intervjuet ble publisert.
«Matrosen er den første passasjerene møter, du kan derfor ikke være folkesky. Her om bord er det viktig å like å formidle og prate.»
― Hans Erik Christoffersen
Intervju:
Bente Haraldstad Delmas
Publisert: 19.07.2021
«Matrosen er den første passasjerene møter, du kan derfor ikke være folkesky. Her om bord er det viktig å like å formidle og prate.»
― Hans Erik Christoffersen
«Jeg liker å ha ansvar og det har jeg mye av om bord. »
― Hans Erik Christoffersen

Hvorfor valgte du dette yrket?

– Jeg ble trigget av ferger allerede som femåring. Mormor tok meg med på fergestrekningen Sandefjord – Strømstad og jeg fikk gå på broa, møte kapteinen og fikk æren av å tute i fløyta ved innseilingen. Jeg var solgt, fulgte barnedrømmen min og jobber i dag på fergesambandet Bastø Fosen. I sommer jobber jeg på ærverdige DS Kysten. Jeg har prøvd andre jobber, men ingen andre yrker trigger meg.

Image
Matrosen kveiler tau ved avreise og ankomst.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Sommerjobben på D/S Kysten er en ekte matrosjobb. Dagen starter med å koke kaffe til mannskapet. Både til bro og maskin er en av oppgavene, ellers går det galt.

Jeg starter med å klargjøre båten med utvendig vask av dekk og fyller på fersk- og ballastvann. Deretter hjelper jeg servitørene med å sette opp border og stoler så det er klart for passasjerene. Vi seiler fra havnen i Tønsberg, gjennom skjærgården og ut til Tjøme. Før vi seiler har vi en daglig gjennomgang med overstyrmann. Jeg får vite hvor mange passasjerer som skal med og om det er spesielle hensyn vi må ta. Jeg er ansvarlig for ombordstigning, kontroller billetter og teller passasjerer. Ved avgang løsner jeg fortøyningen og melder til kapteinen at det er klart til avgang. Jeg kveiler fortøyningen pent – vi er tross alt på et historisk skip og det er viktig at kveilene er like vakre som båten. Ved avgang tar jeg en runde og ser til at alle har det bra. Jeg bistår servitørene med å servere og har en time eller to med rorvakt, hvor jeg styrer båten. 

Båten ble bygget i 1909 og er mer eller mindre original. Det gjør at vi i besetningen er ekstra stolte over vårt historiske dampskip. Vi har kun en propell og ett ror og det gjør båten vanskeligere å manøvrere. Når vi legger til kai må jeg derfor få i land et spring fra baugen og akterover som bremser farten til båten og styrer baugen. Jeg setter gangveien, takker for turen, rydder og setter båten i stand til neste tur.

Sesongen er fra juni til september. Kompetansen om bord er høy og vi åtte i besetningen har masse entusiasme for skipet. En morsom del av jobben er å fortelle gjestene om båtens historie. I 1909 gikk skipet fra Trondheim til Namsos med 52 stoppesteder på to døgn, og deretter har hun hatt et langt liv.

Jeg er en del av sikkerhetsbemanningen og vi har ansvar for passasjerer, mannskap og skip. Vi har brann og redningsøvelser en gang i uken. Vi matroser har også ansvar for å følge opp vedlikehold, som kontroll av brann og redningsutstyr.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Selv fikk jeg jobb i Color Line som dagseiler. Jeg var innom de fleste avdelinger på restaurant- og hotellavdelingen, men ble stadig mer interessert i det som skjedde på dekk. Jeg begynte som bryggeansatt i Bastø Fosen og mønstret etter hvert på som lettmatros. Da seilte jeg i 36 måneder, som den gang var kravet for å bli matros. Jeg gikk opp som privatist og tok fagbrevet - Det tok jeg med glans og det var stas.

Den vanlige veien å gå er Vg1 – TIP, Vg2 – Maritime fag. Der velger man dekk, maskin eller elektro. Deretter er det lærlingtid før fagprøven. Så kan man, hvis man vil, klatre videre til for eksempel styrmann eller maskinistskolen.

I framtiden blir det antagelig mulighet for å ta nettbasert deltidsutdanning for å bli styrmann og maskinist.

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Dette er til tider et fysisk krevende yrke. Du må ha helseattest av sjømannslege. Den må oppdateres hvert andre år. Du må også ha sikkerhetskurs som blant annet setter krav til at du må kunne hoppe fra tre meters høyde og være en god svømmer. Har du kronisk sjøsyke så passer ikke dette yrket.

Hva liker du best med yrket ditt?

– Jeg liker å ha ansvar og det har jeg mye av om bord. På D/S Kysten elsker jeg å glede gjestene og formidle dampskipshistorien. Jeg er heldig som jobber på en vakker gammel dame. Jeg liker også å jobbe turnus og når jeg ikke er på D/S Kysten, men på Bastø Fosen, jobber jeg to uker på og to uker av. Det passer meg bra. 

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Jeg skulle ha svart noe på dette spørsmålet, men ærlig talt så kommer ikke på en ting jeg misliker.

Image
Matrosen har en økt ved roret.

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Du bør være allsidig, jobbe selvstendig og kunne samarbeide godt. Også må du være nøyaktig og serviceorientert. Matrosen er den første passasjerene møter, du kan derfor ikke være folkesky. Her om bord er det viktig å like å formidle og prate.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– De aller fleste matroser jobber på norske skip, både offshore og på diverse ferger. Norge trenger flere matroser. I mitt nettverk har cirka halvparten tatt videreutdanning. Karrierestigen går fra matros til styrmann og ender i tittelen kaptein. 

Det er ikke like enkelt som før å bli matros for å se verden. Hvis jordomseiling er drivkraften din, må du bli offiser.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Jeg antar at cirka 500 000 kroner i året er en relevant lønn. Jobber du skift, natt og overtid kan du tjene mer. 

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– I det siste har det vært en god rekruttering, men det går litt opp og ned. I hovedsak vil jeg vil si at mulighetene er gode. De største fergerederiene vil alltid trenge matroser.

Tilhørende utdanninger

Matrosfag

Du får for operativ drift, laste- og lossearbeid og vedlikehold på skip og flytende installasjoner.

Finn studier