Maskinsjef
Hvorfor valgte du å bli maskinsjef?
– Jeg valgte det på grunn av faren min som er maskinsjef. Under oppveksten min så jeg hvor fint det var med en far som jobbet på havet. Da han var borte, var det trist, men etter det hadde han mye fritid og vi hadde tid til å gjøre ting sammen. Da holdt vi på med små og store prosjekter sammen.
Det er også en stor del av det som gjør at jeg trives så godt i dette yrket. Vi har mye fritid, vi jobber når vi er på sjøen, og har fri når vi er hjemme.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
– Jeg jobber på en fiskebåt. Jeg jobber turnus, som i praksis betyr at jeg er fem uker på jobb, og etter det har jeg fem uker fri. Jeg har sekstimersvakt, så jeg starter vakt klokka 08.00 og går av vakt klokka 14.00. Etter det har jeg fri helt til kl. 20.00 og jeg jobber til klokka 02 på natta igjen.
Når jeg er på båten, passer jeg på at alt går som det skal. Jeg starter dagen med å stå opp til frokost klokka 07.30. Etter det er det vedlikeholdsarbeid og vakttjeneste i maskinrommet, hvor jeg jobber sammen med førstemaskinist. Det første vi gjør er å ta en runde gjennom maskinrommet for å sjekke temperatur, trykk, peile olje og sjekke vanlige driftstparametre.
Vi følger blant annet med på om det er nok olje og vann på tanker. Når vi er ferdig med det har vi et vedlikeholdsprogram som vi følger.
I det vedlikeholdsprogrammet teller vi også driftstimer, som er hjelpemiddelet vårt for å passe på at ingenting blir glemt. Når vi er i fiskeri, må både jeg og førstemaskinist være på dekk og jobbe mens prosessen foregår. Når vi er ferdig å fiske, fortsetter vi på vakttjenesten. Det kan bli lange dager av og til når dette foregår. Men slik er det i denne bransjen, og på fiskebåten må alle trø til.
Vi er åtte faste ansatte, og vi har med oss en lærling hele tiden. Vi er ikke så mange folk, så vi er avhengig av at alle gjør jobben sin. Hvis det er noen som slurver unna, så blir det ekstra arbeid på de andre, så alle må ta sitt ansvar, og det er veldig fint.
Som maskinsjef er jeg ansvarlig for fangstbehandling. Etter at vi har tatt fisken ombord, er det viktig at fisken blir nedkjølt til lav temperatur, slik at den beholder kvaliteten. Jeg passer også på at lossingen går bra når vi kommer til land.
Hva kreves for å kunne jobbe som maskinsjef?
– Du har to muligheter. På videregående kan du gå på vanlig studiespesialisering, og etter skolen kan du gå på universitetet. Der kan du ta en bachelor i marinteknisk drift. Du kan også gjøre det samme som meg, og gå den yrkesfaglige veien. For meg var det veldig fint. Jeg har bestandig vært en praktisk anlagt fyr, som kanskje var bedre på det praktiske enn på det teoretiske.
Jeg gikk først Industriell produksjon (TIP), og Maritime Fag VG2. Etter det ble jeg lærling i to år, og tok fagbrev. Jeg søkte videre på Teknisk fagskole. Fagskoleutdanningen varer i to år og etter den må du være kadett, som også er en slags lærlingordning.
Når du har vært kadett en stund kan du søke på laveste sertifikat. Det gir deg ikke mulighet til å jobbe som maskinsjef, du må seile deg opp, få erfaring, og få høyere og høyere sertifikat.
Til slutt får du det høyeste sertifikatet M1, som jeg har. Den gir meg rett til å være maskinsjef, uansett størrelse på båt. Den ordningen med seilingsperiode og sertifikater garanterer både sikkerhet og kvalitet ombord. Det tar en stund, men du må huske at som maskinsjef seiler du langs kysten, og er ansvarlig for alle som er ombord.
Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?
– Det er et yrke som innebærer at du jobber turnus, som betyr at du er borte fire-fem uker i slengen. Så det er nødvendig at du klarer å være borte fra familie og venner. Hvis du er veldig heldig, kan du få jobb på hurtigbåter eller ferger som går på hjemplassen din, da kan du være mer hjemme. Men selv om du jobber på en ferge på hjemplassen din, så må du være ombord og passe på den fergen på natten også. Hovedregelen er at når du er borte, så må du være på båten. Den regelen er det viktig å vite om når du velger yrket.
Hvis du vil bli maskinsjef må du ha en grunnleggende interesse for motorer, maskiner, pumper og alle disse tingene. Det er en fordel å ha skrudd litt i oppveksten og ungdomstiden, og kunne litt om sveising og sånne ting. Fra egen erfaring kan jeg si at det kommer godt med.
I maskinsjefyrket er det en fordel å være praktisk anlagt. Når båten er på havet og noe er ødelagt, må det repareres så fort som mulig sånn at båten kan komme i gang igjen. Derfor er det viktig at man klarer å omstille seg ganske fort og klarer å tenke løsninger hele tiden, for å få ting til å fungere, og flyte bra.
Hvis du hverken er interessert i tekniske ting eller kan være borte hjemmefra på grunn av jobben, passer dette yrket dårlig. Det samme gjelder hvis du ikke vil bli sliten, skitten og våt. Man må ha vilje til å stå på. Når vi fisker er det mange lange dager, og vi holder på lenge. Da kan ingen gi seg før vi er ferdig, ellers blir det ekstra arbeid på de andre. Vi står på, og vi tar pauser etter at jobben er gjort.
Jeg vil også si at kvinner også kan jobbe som maskinsjef. Da jeg gikk på skolen, var det ingen kvinner som ville bli maskinsjef, og kvinner er underrepresentert i yrket. Men de siste årene har flere kvinner valgt dette yrket, og det synes jeg er bra. Jeg har selv en søster som nå er kadett på Hurtigruten, og hun blir også maskinsjef.
Hva liker du best med å være maskinsjef?
– Jeg jobber i fem uker, og etter det har jeg fem friuker, der jeg kan gjøre hva jeg vil. Det gir meg veldig mye frihet. Jeg kommer fra en landsdel hvor fiskeri står veldig sterkt, så for meg var jeg tidlig ganske klar over at det var på fiskebåt jeg ville jobbe.
Å jobbe med fisk er så spennende. Det er en faktor man ikke har kontroll over. Noen ganger får vi mye fisk, og noen ganger lite. Jeg liker godt den spenningen over hva vi får, hvordan det blir på havet, hvilken pris vi får for fisken også videre. I tillegg kan det noen dager være uvær på havet, og andre dager fantastisk vær. Dette fører til mange fantastiske naturopplevelser, som solnedganger i havet, og hval inne i fjordene i Troms.
Hva liker du minst?
– Det jeg liker minst, er dårlig vær. Når man ikke får fisk, og bare venter på bedre vær, blir dagene og timene lange. Hvis det er meldt dårlig vær går vi ikke ut på havet igjen etter vi er ferdig med å losse. Når båten bare ligger i ro og venter, og vi har stoppet motoren, benytter vi oss av muligheten til å gjøre ekstra vedlikeholdsarbeid.
Filosofien vår er at når vi er på havet, så fisker vi mest mulig, og skrur minst mulig, og når vi er på land, så er det motsatt. Da prøver vi å få gjort så mye som mulig av vedlikehold og forberedelser slik at vi bare kan fokusere på fisket når vi er på havet.
Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?
– Det er mange muligheter. Først og fremst kan man jobbe på forskjellige båter. Det er selvfølgelig også behov for maskinsjef på Nordsjøen. Men jeg må si at når du jobber som maskinsjef, trenger du ikke nødvendigvis å jobbe på en båt. Det finnes landindustri som fabrikker, lakseslakterier og annen industri som etterspør folk med teknisk kompetanse.
Maskinsjefer kan også jobbe på sykehus. Der finnes det mye utstyr, som nødgeneratorer, og alt mulig rart som krever teknisk personell. Det er faktisk flere maskinister og maskinsjefer som jobbet på havet tidligere som nå er ansatt på sykehus.
Som maskinsjef kan du også bli lærer. Det er flere som etter noen år på båt bestemmer seg for å bli lærer på fagskole eller på videregående. Det er også mulighet til å ta videreutdanning, for eksempel årsstudium i maritim økonomi og ledelse. Etter det kan du finne jobb på rederikontor, og jobbe med vedlikeholdsbudsjett og driftsbudsjett.
Hva tjener en maskinsjef?
– Lønna varierer, og er avhengig av stilling, ansiennitet og utdanning. De siste har vi hatt gode vilkår i fiskerinæringen. Prisene på fisk er også bra, og de påvirker lønna til de som jobber i denne bransjen, også maskinsjefen. Jeg kan si at snittlønna er på kr 800.000 til kr 1.200.000.
Hvordan er sjansene for å få jobb som maskinsjef?
– Sjansene er egentlig store, men det er viktig at man ikke gir seg. Det er viktig at man har forståelse for at man kanskje må jobbe noen år før man kan gå inn i den stillingen man ønsker seg. Man må ikke være kresen på hvilken maskinistjobb man får først.
Det er også viktig å prøve å reise mest mulig for å få erfaring og kompetanse. Maskinsjefer og maskinister er veldig etterspurt i alle flåtegrupper, ikke bare fiskeri, men også frakt, Hurtigruten, Kystvakta og egentlig langs hele kysten. Arbeidsmulighetene er gode.
Tilhørende utdanninger
Skipsmotormekanikerfag
Du får kompetanse innen teknisk drift, vedlikehold og vakthold på skip og flytende installasjoner.
Finn studierDekk- og maskinoffiser
Du lærer blant annet å styre skip, håndtere last, ta vare på maskiner og utstyr om bord, samt hvordan du leder mannskapet og sørger for sikkerheten til alle på skipet.
Finn studier