Lungespesialist

Hvorfor valgte du dette yrket? 

– Egentlig ville jeg bli veterinær, for det var farfaren min. Han foreslo lege i stedet, og da jeg tenkte mer over det hørtes det spennende ut. Jeg var interessert i naturfag og likte å lære om hvordan kroppen fungerte.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– En vanlig arbeidsdag for meg begynner med morgenmøte klokken åtte. Der diskuterer vi pasienter og ser gjennom røntgenbilder. Når jeg er på en sengepost hvor pasientene er innlagt, møtes sykepleierne og legene før visitten. Da går vi gjennom pasientene og planlegger dagen. Så går vi visitt, altså en runde der vi snakker med pasientene og undersøker dem. Deretter legger vi en videre plan for pasientene. Noen skrives ut og noen undersøkes eller behandles videre.

På vår avdeling er det mange alvorlig syke pasienter, og mange av dem får tunge beskjeder. Mange av pasientene jeg jobber med har lungekreft, og det hender at behandlingen ikke virker, eller kreften har spredd seg. Vi behandler også mange gamle mennesker like før de dør. Da er det viktig at både pasienter og pårørende får god informasjon om hva som feiler dem, hva vi kan gjøre, og hva det ikke er mulig å gjøre noe med. Da har vi samtaler både med pasienten og pårørende. 

Etter lunsj jobber jeg videre på sengeposten eller i poliklinikken. I poliklinikken kommer pasienter som bor hjemme og skal ha behandling av kjente tilstander, eller utredes. Noen skal til kontroll etter behandling. På poliklinikken treffer jeg pasienter med lungekreft, tuberkulose, astma, kols, hoste, tungpust og flere andre tilstander. En gang i uka treffer jeg pasienter som går hos meg regelmessig til lungekreftbehandling. De snakker med meg først, så får de cellegift, eller immunterapi, av sykepleierne.

Jeg har også en dag i uka der jeg gjør prosedyrer. Jeg gjør bronkoskopi hvor jeg går ned i lungene med et kamera og tar utredningsprøver av svulster eller betennelser. Jeg tar også prøver av lymfeknuter ved siden av luftrøret for å sjekke om det er kreft i dem med ultralydskop. Mye av jobben min handler om å snakke med mennesker og sammenstille alle opplysningene for å velge riktig behandling.

Jeg har også en bistilling ved Universitetet i Bergen der jeg underviser medisinstudenter, holder forelesninger og har studentvisitter på avdelingen. Jeg er også veileder for en kollega som skal ta doktorgrad på lungekreft. 

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket? 

– For å jobbe som overlege i lungemedisin må du først gå på medisinstudiet som tar seks år, og deretter fullføre spesialistutdanning i indremedisin og lungesykdommer. Nå kan du ta denne spesialiseringen nesten med en gang du er ferdig med studiene. Det gjør du mens du jobber som lege i spesialisering. Da jeg gjorde det tok det seks og et halvt års arbeid på ulike avdelinger. Denne spesialiseringen innebærer også vakter på sykehuset, gjerne i akuttmottaket hvor du tar imot pasienter som er akutt syke. 

Som person må du være interessert i mennesker, du må like å snakke med mennesker og av og til være en slags detektiv for å finne ut hva som feiler folk. Du må i tillegg være tålmodig og arbeidsom. 

Hvem passer ikke dette yrket for? 

– Som lungelege på sykehus må du forvente å jobbe vakter nesten hele ditt yrkesaktive liv. Under spesialiseringen går du nattevakter, men når du blir overlege, er det vanlig å ha «bakvakt» også. Det vil si å gå hjem om kvelden, men være forberedt på å rykke ut eller svare på telefoner ved behov. I tillegg jobber du helgevakter, noen så hyppig som hver tredje eller fjerde helg. Hvis du er avhengig av fast døgnrytme og ikke ønsker helgearbeid, er ikke dette jobben for deg. 

Hva liker du best med yrket ditt? 

– Det jeg liker best med å være lungespesialist er at jeg får innblikk i så mange forskjellige mennesker og livshistoriene deres. Av og til er det nesten som om livshistoriene pasientene forteller er små noveller eller kortfilmer. De forteller om sorg, glede, forventninger, håp og smerte, og de pasientene jeg får følge over tid kjenner jeg også ganske godt. Det beriker meg som menneske. 

Jeg behandler mange med alvorlige diagnoser, spesielt lungekreft, og det er givende å se hvordan både pasienter og pårørende takler sykdommen. Det er fint å kunne følge dem opp i en sårbar periode, selv om mange av lungekreftpasientene mine dør av sykdommen sin etter hvert. Det er selvfølgelig også veldig flott å oppleve når behandlingen virker og pasientene blir friske, eller får bedret livskvalitet. Noen ganger får vi til å løse et spesielt problem for en pasient og det er ekstra gøy. Fagets utvikling er også spennende å følge med på, og mye som vi lærte på medisinstudiet er annerledes i dag. Dessuten er det fint å være en liten del av et så stort fellesskap som et sykehus er. Vi kan forskjellige ting og har forskjellige oppgaver, og sammen blir det god pasientbehandling. 

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Vi jobber mye, noen ganger mer enn det vi har lyst til. Det er ikke fordi vi blir pålagt det, men fordi vi har samvittighet overfor pasienter og kollegaer, og vi deler på arbeidet. Er noen syke, er det ikke sånn at vi får en vikar, da tar en av oss andre den jobben. Jeg elsker jobben min, men noen ganger er det litt mye av den. 

Image

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for? 

– Jeg anbefaler denne jobben til mennesker som er arbeidsomme, har kapasitet til å sette seg inn i nye ting og liker å jobbe med mennesker. Det er mange nisjer innenfor lungemedisin. Derfor er det noe som kan interessere mange. Dette kan være alt fra teoretisk kunnskap om immunsystemet til praktisk bruk av pustemaskiner. 

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Du kan jobbe i den kommunale helsetjenesten på sykehjem eller i andre tilbud der de trenger indremedisinsk- eller lungemedisinsk kompetanse. Det er også en mulighet å jobbe som privatpraktiserende spesialist. Hvis du har lederegenskaper, kan du ta lederutdanning og fortsette i den retningen. Det er bestandig bruk for legeledere! I tillegg trengs det forskere som bringer vitenskapen på feltet framover. Du kan forske, ta doktorgrad og undervise både på universiteter og høgskoler. 

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket? 

– Lønna for leger på sykehus følger tariffavtalen, men det kan variere fra arbeidssted til arbeidssted. Minstelønn for en nyutdannet lege ligger på rundt 525 000 kroner i året, men i praksis ligger lønna ofte en del over dette. Minstelønn for en overlege ligger på rundt 800 000 kroner i året, men vil være høyere avhengig av vaktbelastning og avtalte tillegg. Det er også mulig å tjene ekstra penger på ekstravakter.

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket? 

– På universitetssykehusene kan det være vanskelig å få jobb som lungelege, men det er generell mangel på lungeleger i Norge. Nå utdannes det omtrent like mange lungeleger som antallet som slutter, men det er forventet at det vil bli større behov etter hvert fordi flere vil gå av med pensjon. Det er altså gode muligheter for å få jobb hvis du velger denne retningen.