Los
Hvorfor valgte du dette yrket?
– Jeg har vokst opp bare noen meter fra Sognefjorden, noe som nok er grunnen til at jeg begynte med maritime fag i utgangspunktet. I sommerhalvåret bodde jeg nærmest på stranda eller ute på fjorden, på alt fra flytebrygge og småbåt til surfebrett. Fjorden har alltid vært en del av det jeg liker å gjøre.
Etter 10. klasse gikk jeg det første året på videregående på TIP. Andre året gikk jeg det som heter maritime fag i Måløy. Det er en felles linje for de maritime fagene, men den deles opp i matros og maskin/dekk. Jeg gikk to år yrkesfaglig utdanning, og deretter var jeg to år i lære, som endte opp med fagbrev som matros.
Da jeg var ferdig med fagbrevet begynte jeg på Bergen maritime (nå kalt Fagskulen Vestland) som er en fagskole. Der gikk jeg to år på det som på folkemunne kalles styrmannsskolen, men som egentlig heter fagskole i nautikk.
Etter det måtte jeg ut og seile som kadett. Siden jeg hadde fagbrev fra før, fikk jeg mønstre som matros. Matros ga høyere lønn enn kadett, så jeg var ganske heldig.
Grunnen til at jeg endte opp som los, og ikke fortsatte som overstyrmann, var enkelt og greit at jeg ville kjøre mer båt. På store båter i olje- og gassnæringen, som var der jeg jobbet tidligere, blir det mer og mer papirarbeid og mindre og mindre navigasjon og båtkjøring.
I tillegg er det som los en kortere turnusordning, og jeg slipper å reise hele verden rundt for å dra på jobb. Det har sine fordeler det også, men det kom til et punkt der jeg følte meg ferdig med det.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
– En los har 131 vaktdøgn i året, og da er vi på vakt døgnet rundt. Vi får to timers varsel på oppdragene. Arbeidsperiodene deles ofte opp i tre, slik at man har tre arbeidsøkter og to pauser. Én av pausene må være på minst åtte timer.
Når man er på vakt, følger man med i en app der man ser hvilke båter som er planlagt. Hvis det skjer endringer, får man varsel. To timer før oppdraget plinger det i appen. Da går man inn og godkjenner, slik at kapteinen og skipet vet at du har fått det med deg.
Deretter begynner man å planlegge hvordan man skal komme seg til stedet båten ligger, enten med privatbil, tog, buss eller taxi. Det høres kanskje slitsomt ut, men for sjøfolk er det helt naturlig. Det handler bare om å komme seg om bord, hilse på kapteinen, bli enige om hvem som skal gjøre seilasen, og så bare kjøre båt.
Losen sin jobb er stort sett å føre båten. Det kan selvfølgelig oppstå uforutsette situasjoner, noe som er mye av grunnen til at det er los om bord. Vi er godt kjent i farvannet og kan navigere uten kart og radar. Hvis noe skjer, som for eksempel utstyrssvikt, dårlig vær eller andre ting, har vi trening og erfaring til å håndtere det.
Når man er ferdig med ett oppdrag, kan det komme et nytt når som helst. Kanskje må man hoppe på et tog til Oslo og føre en båt gjennom Oslofjorden til Drammen. Det er uforutsigbart når og hvor lenge man skal jobbe, men det er nettopp derfor vi har den turnusen vi har.
Min turnus er grovt sett én uke på og to uker fri. Det kommer noen ekstrauker her og der for å kompensere. En annen populær turnus er to uker på og fire uker fri, men det varierer litt med hvilken stasjon man jobber ved.
Det er også noen som jobber annenhver uke, enten partalls- eller oddetallsuker, og da har man tre uker fri innimellom for å komme ned i årsverket. Jeg skal aldri tilbake til å ha 9–16 arbeidstid. Jeg trives veldig godt med turnuslivet.
Hva kreves for å kunne jobbe som los?
– Los har tradisjonelt blitt sett på som et yrke kapteiner går over til etter at de er ferdige på havet. Og man kan nesten se for seg at det er eldre, hardbarka sjømenn med langt skjegg og masse erfaring fra den store vide verden. Men det er ikke et krav å passe inn i den typen, det viktigste er at man har solid erfaring fra sjøen.
For å bli los må du ha D1-sertifikat (dekksoffiser klasse 1). Det er det høyeste sertifikatet for navigatører, og det gir rett til å føre alle typer skip i alle farvann. For å få D1 må man ha fullført relevant maritim utdanning og ha tilstrekkelig fartstid, vanligvis som overstyrmann eller kaptein på større fartøy.
Man må også gjennom losaspirantperioden før man kan bli los. Som aspirant får man teoretisk og praktisk opplæring, før perioden avsluttes med en siste eksamen. Det er en krevende eksamen, med mye pugging. Men det gjør også at man som los har så mye lokalkunnskap at man kan seile trygt.
Når det kommer til ferdigheter og kvalifikasjoner, så må en kunne navigere kystseilas, og kunne håndtere forskjellige typer fartøy. Det er mange likheter på store og små båter, propeller, ror og andre ting, men det er en del ulike ting også.
Hvem passer yrket for og hvem passer det ikke for?
– Det å kunne klare flere ting på én gang er definitivt en viktig egenskap om man ønsker seg inn i losyrket. I tillegg er man nødt til å kunne prioritere godt.
Det blir man også testet på under opptaket, som er en omfattende prosess. Man skal først gjennom ulike tester, som IQ- og multitask-tester, før man går videre til to dager med intervjuer og oppgaver. Klarer du dag én, får du prøve deg i en simulator, men uten instruksjoner. Du blir testet på hvordan du håndterer forstyrrelser som utstyrssvikt og stress, mens alt du sier og gjør overvåkes, samtidig som pulsen din måles.
Fordi skipsfarten er internasjonal, møter man folk fra mange ulike kulturer, med forskjellige holdninger og arbeidsmåter. Det krever at du er fleksibel og klarer å tilpasse deg andre kulturer. Det er stor forskjell på å lose inn en norsk kollega du kjenner godt, og å lose et lasteskip fra Sør-Amerika som du aldri har vært om bord på før.
Los er også et serviceyrke. Jobben handler om å yte en tjeneste til næringen, og det krever både samarbeidsevner og profesjonalitet.
Hva liker du best med å være los?
– Det jeg liker aller best med å være los, er rett og slett å kjøre båt. Det var også hovedgrunnen til at jeg valgte å bli styrmann og navigatør i utgangspunktet, fordi jeg ville være ute på sjøen og faktisk styre båten.
I tillegg har jeg etter hvert satt stor pris på friheten. Det følger med å kjenne et farvann så godt at man ikke trenger å benytte seg av noe annet enn sitt eget blikk og erfaring for å vite hvor man er. Det gir en helt spesiell følelse av trygghet og kontroll. Å sitte i styrehuset med kaffekoppen i hånda, følge med på omgivelsene og vite at man har full oversikt – det er en utrolig god følelse.
Hva liker du minst med å være los?
– Det mest utfordrende med losyrket er den uforutsigbare arbeidstiden, både når det gjelder tidspunkt og varighet. Båtene har mulighet til å endre eller avbestille losoppdrag helt frem til to timer før avgang. Det betyr i praksis at en avgang kan bli utsatt med én time av gangen, og i noen tilfeller opp til et helt døgn. Så selv om du tror du skal ut på oppdrag om kort tid, kan det stadig bli forskjøvet, og plutselig har du et oppdrag midt på natta.
Hvis man da ikke har vært smart og fått seg litt søvn i forkant, kan man ende opp med å gå rett på et krevende og langt oppdrag uten å være uthvilt, selv om det egentlig ikke var planen. Det gjør arbeidsdagen uforutsigbar og kan være ganske slitsom til tider.
Hva tjener en los?
– Gjennomsnittlig årslønn for en los ligger på rundt 920 000 kroner. Losene har i stor grad fastlønn, men får i tillegg et lite tillegg per time om bord på båten, samt et risikotillegg hver gang vi klatrer om bord via losleider. Det er stadig mer som er regulert som fastlønn, og vi har faste vaktdager, så lønna er stort sett den samme uansett.
Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?
– Etter at man har blitt los, har man stort sett de samme mulighetene som man hadde før man ble los. Man kan gå tilbake til den maritime næringen, shipping, sjøtrafikksentraltjenesten, olje- og gassnæringen og så videre.
De som dirigerer hvilke loser som skal hvor, har også maritim bakgrunn. Det er noen sertifikater man ikke får fornyet mens man jobber som los, for eksempel DP-sertifikat som kreves på plattform, men det kan man ta igjen senere.
Hvordan er sjansene for å få jobb som los?
– Da jeg søkte om å bli los, søkte jeg to ganger før jeg endelig kom inn. De to første gangene søkte jeg selv om jeg egentlig visste at jeg ikke hadde nok erfaring. Jeg var 26 år og lå helt på minimumskravene. Det sier litt om hvor vanskelig det er å komme inn, det er mange søkere og kravene er høye.
Søkerne kan komme fra mange ulike deler av den maritime bransjen, som offshore, forsvaret, fiskeri, taubåt, hurtigruta osv. Det viktigste er de personlige egenskapene, og særlig hvordan man håndterer press. Det blir man grundig testet på under opptaket.
Har man først vært kaptein eller styrmann på båter, eller jobbet i den maritime næringen i mange år, sitter man på masse praktisk erfaring og kunnskap om mye innenfor denne bransjen. Da vil jeg tro man ganske raskt kan få mange forskjellige jobber i den maritime bransjen.
