Logoped
Hvorfor valgte du å bli logoped?
– Da jeg gikk på videregående jobbet jeg deltid i en kommunal avlastningsbolig for personer med utviklingshemning. De fleste beboerne hadde store vansker med å forstå og uttrykke seg, og jeg ble opptatt av tiltakene rundt dette. Jeg opplevde det som en interessant og meningsfylt jobb og dette brakte meg inn på en bachelor i spesialpedagogikk.
Da jeg etter hvert skulle velge retning for masteren, helte jeg mest mot logopedi. Samtidig ble min farmor, som jeg hadde et svært nært forhold til, rammet av hjerneslag, hun fikk afasi (språkvansker) og ulike former for talevansker. Det var svært utfordrende for henne å formidle selv primærbehov. Jeg hengte opp plakater på rommet hennes med tips og råd, skaffet informasjonshefter og laget en enkel kommunikasjonsbok med nøkkelord, diverse bilder og symboler på borrelås som vi brukte sammen. Vi klarte i det minste å oppnå litt bedre kommunikasjonsmuligheter. Situasjonen med farmor vekket nok en ekstra motivasjon for å bli logoped og å jobbe med de problemstillingene jeg gjør i dag. Det finnes heldigvis mange dyktige afasi-logopeder i Norge, men det er viktig med dekning for alle, også for de eldre.
Hvordan er en vanlig arbeidshverdag for deg?
– En vanlig arbeidshverdag starter stort sett med å forberede logopedtimene for dagen. Arbeidstiden strekker seg normalt fra 9 til 16:30, enkelte dager noe lenger. Jeg har i snitt omtrent fem klienttimer om dagen, noen uker er normalt mer intensive enn andre.
De fleste av klientene mine trenger tett oppfølging med flere ukentlige timer. Jeg gjennomfører behandlingsopplegg, kartlegginger og tilpasser etter progresjon.
I forbindelse med oppstart og kartlegging av nye klienter blir det ofte samtaler med pårørende og gjerne også andre involverte, som lege, annen logoped, sykepleier, fysioterapeut eller ergoterapeut. Etterarbeid med journalføring er en del av rutinen, og ved kartlegginger tar dette mer tid enn ellers. Henvisning fra lege er alltid en forutsetning for oppstart og blir ofte tilsendt oss elektronisk i forkant.
En del av mine klienter kommer til behandling med Pasientreiser, noe som krever en del organisering. Som følge av pandemien ble det åpnet for bruk av telehelse (behandling med videooverføring) ved bruk av godkjente plattformer. En del behandling går nå over video. Både fysiske og nettbaserte behandlinger er en del av min hverdag. De siste årene har jeg og kollegaene mine vært en del av et voksende faglig nettverk av logopeder. Kontakt og samarbeid i dette nettverket har også blitt en viktig del av min hverdag. Men mye av den biten der skjer utenfor arbeidstid. Som privatpraktiserende har man egentlig veldig sjelden helt fri, slik er det vel for mange selvstendig næringsdrivende. Man må ha kontroll på mye og alltid tenke framover. Det er noen fallgruver. For min del blir det en god porsjon med ulønnet arbeid for å være ajour, dette må man forvente som privatpraktiserende. Arbeidshverdagen min er travel, men det finnes også en slags fleksibilitet som jeg setter stor pris på.
Hva kreves for å kunne jobbe som logoped?
– For å bli logoped i Norge, må man ha en toårig mastergrad i logopedi. Du kan ta denne ved universitet i Bodø, Bergen eller Oslo, de to første har en mer helsefaglig tilnærming enn det som tilbys i Oslo. For de som ønsker å jobbe med ervervede språk, - tale-, stemme- og svelgevansker kan nok dette være nyttig informasjon å ta med seg. Personlig ville jeg flyttet fra Oslo for en periode dersom jeg skulle valgt utdanningssted på nytt. Det er også mulig å ta masteren på deltid ved NTNU i Trondheim.
Opptakskrav til masterprogrammene varierer mellom de ulike universitetene, men hvis du har en bachelor i pedagogiske fag, slik som lærer-, barnehagelærer-, spesialpedagogikk eller psykologi, er du kvalifisert. En bachelorgrad innen lingvistikk og enkelte helsefag kan også kvalifisere.
Å jobbe som logoped krever også faglig påfyll. Det tilbys kursing, workshops og konferanser innenfor de ulike fagområdene, samt muligheter for sertifiseringer og på noen områder også enkelte videreutdanninger. Hvis man skal jobbe med barn eller personer med utviklingshemming, kreves det også politiattest.
Hvem passer yrket for, og hvem passer det ikke for?
– Yrket passer godt for den som både har en faglig interesse for kommunikasjon og språk, og sterke ferdigheter i å forstå og relatere seg til mennesker. Som logoped må du ha evnen til å vise empati, skape tillitsfulle relasjoner og sette seg inn i andres situasjon. Dette krever tålmodighet, oppmerksomhet på detaljer og utholdenhet.
Som logoped kan man møter mennesker som står i en sårbar situasjon. Man må gi mye av seg selv. Samtidig er selvomsorg viktig. Mange logopeder opplever stor belastning over tid. Derfor er det lurt å jobbe i et miljø som gir rom for kollegastøtte, erfaringsutveksling og faglig påfyll. Man må passe på å ikke føle seg alene i arbeidet.
For å trives bør du være komfortabel med tett personlig kontakt og med mennesker i alle aldre. Analytisk evne og kreativitet er også nyttig i yrket. Arbeidsdagene er varierte, og man må kunne improvisere når ting ikke går som planlagt. Hvis du foretrekker en fast strukturert hverdag, kan andre yrker være bedre egnet.
Hva liker du best ved å være logoped?
– Det jeg liker aller best ved logopedyrket, er muligheten til å leve av å jobbe med det som interesserer og engasjerer meg mest. En travel hverdag blir ganske lystbetont når man trives med det man holder på med. Når klientene gleder seg over små og store seire, får man en viktig påminnelse om hvor meningsfylt yrket vårt er.
Der jeg jobber har vi lagt til rette for å jobbe spesialisert på ulike fagområder, dette løser et aktuelt problem for mange logopeder som må dekke et for bredt faglig spekter. Logopedfeltet er ganske stort og muligheten til å avgrense er viktig for mange.
Ved å samarbeide med kolleger som jobber dedikert på andre områder, kan man tilby klienter den oppfølgingen de trenger. Jeg setter veldig stor pris på det faglige og sosiale fellesskapet.
Hva liker du minst?
– Selv om jeg stort sett er fornøyd, er det noen utfordringer som går igjen. Transporten svikter dessverre litt for ofte, slik at klienten kommer forsinket eller må avbryte timen tidlig. Dette går utover kvaliteten på behandlingen og innebærer tap av inntekt for meg. Jeg skulle ønske systemet i større grad kvalitetssikret transporttjenesten, slik at forsinkelser og avlysninger kunne unngås. Samtidig skulle jeg ønske det fantes ordninger som kompenserte meg økonomisk i situasjoner der tapt arbeidsfortjeneste skyldes svikt i tjenester jeg er avhengig av, men ikke har kontroll over.
Selv om jeg skjønner at uforutsette ting skjer, ville det vært betryggende om rammebetingelsene i større grad ivaretok både klientens og min interesse i slike tilfeller. En annen utfordring er at mye tid går til organisering av transport og er dyrbar tid jeg gjerne skulle brukt annerledes. Dette må jeg jo forholde meg til, men er noe jeg gjerne skulle sluppet.
Hva tjener en logoped?
– Offentlige logopeder har ofte like ansattvilkår og tjener like mye som en lektor, også med tilleggsutdanning hvis de har 6 år med studier. Private kan tjene like mye, mindre eller mer enn offentlige. Det spørs helt på utgiftssiden og hvor mange timer man vil jobbe. Det er kanskje enklere å jobbe mer og tjene mer i perioder som privat, men det blir jo på en måte selvpåført overtid. Lønnen din kan derfor være alt fra ca. 590 000 til 750 000 i en offentlig stilling, og tilsvarende i privat praksis, men det kan også være noe mer med sistnevnte.
Hvilke andre muligheter finnes det innenfor yrket?
– Logopeder jobber med språk-, tale-, kommunikasjons-, stemme-, taleflyt- og svelgevansker hos barn, unge og voksne. Disse vanskene kan være utviklingsmessige eller oppstå som følge av sykdom eller skade. Logopedens oppgaver spenner fra forebygging, kartlegging og behandling til rådgivning om disse vanskene. Vi jobber direkte med våre klienter, men vi har også en indirekte rolle gjennom å gi veiledning til foreldre, pårørende, lærere, PP-rådgivere, praksisstudenter og andre. Noen logopeder holder også kurs. Arbeidsplasser inkluderer kommunale logopedtjenester, PPT-tjeneste, barnehager, skoler, voksenopplæring, sykehus, rehabilitering, kompetansesentre, med mer. Logopeden kan også jobbe privatpraktiserende, slik som jeg og mine kollegaer gjør.
Hva er sjansen for å få jobb som logoped?
– Det er mangel på logopeder der ute, og det lyses stadig ut stillinger, men man bør være villig til å flytte på seg. Det er ingen hindring i å starte en privat praksis med en gang etter utdanning, men man bør knytte seg til et større logopedfellesskap for å få erfaring, veiledning og sikre en yrkesetisk korrekt praksis.
