Logoped

Hvorfor valgte du å bli logoped?

− Jeg har alltid ønsket å jobbe med noe der jeg kan gjøre en forskjell. Opprinnelig var planen å bli engelsklærer. Jeg startet på en bachelor i England, og på det tidspunktet visste jeg ikke at logopedyrket fantes. Men så viste det seg at professoren min hadde jobbet som logoped tidligere, og gjennom ham ble jeg kjent med yrket. 

Jeg fant ut at jeg trivdes best med å undervise én til én eller i små grupper. Det passet godt med logopedyrket, der man som regel jobber med én person om gangen. Da er det lettere å komme tett på folk og følge progresjon og utvikling. Etter bacheloren begynte jeg derfor på en master i logopedi, og det føltes riktig med én gang.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

− Som logoped jobber jeg med ulike kommunikasjonsvansker. Det kan handle om utfordringer med tale, pust og svelg. Jeg har pasienter i alle aldre, for tiden er omtrent 60 prosent voksne og 40 prosent barn. Jeg møter et bredt spekter av utfordringer.

I morgen skal jeg for eksempel jobbe med en gutt med uttalevansker, trolig på grunn av stramt tungebånd. Deretter kommer en voksen kvinne med utviklingsmessige vansker, og vi jobber med artikulasjon og tydelig uttale. Så har jeg en mann som strever med å henge med i samtaler, og senere en ungdom med pustevansker. Der jobber vi med teknikker for å bruke pusten mer effektivt. Jeg har også en pasient med Parkinson, der vi arbeider med svelg og pust.

I løpet av en dag har jeg som regel rundt seks pasienter. Timene varer mellom en halvtime og en time, avhengig av behov og alder. Barn har ofte ikke konsentrasjon til mer enn en halvtime. Jeg har et kontor der jeg kan ta imot pasienter, men som regel drar jeg ut til dem. Det kan være hjemme hos dem, i barnehage, skole, sykehus eller på sykehjem. Hvis det er vanskelig å møtes fysisk, kan timen også foregå digitalt.

De fleste pasientene kommer én gang i uka. Men ved for eksempel språkforstyrrelsen afasi er det en fordel med hyppige timer, noen ganger opptil fire ganger i uka. Ved pustevansker kan det holde med annenhver uke, fordi pasienten får øvelser og teknikker de skal jobbe med selv hjemme.

Jeg har også noe administrativt arbeid. Jeg må journalføre hver time. I tillegg fører jeg regnskap og sender det inn hver måned. Det går også noe tid med til forberedelser før timene.

Hvordan timene er lagt opp, varierer mye. Hvis pasienten er et barn, starter jeg ofte med å spørre om det har skjedd noe spennende siden sist. Deretter tar jeg fram treningsmateriale, som kan være ulike objekter eller oppgaveark. Denne delen er mer strukturert og målrettet der vi jobber konkret med det som skal trenes. Vi avslutter gjerne med et spill eller en aktivitet som også inneholder det vi har øvd på. Aliaskort eller stigespill er ofte populært.

Jeg kan få nye pasienter ved å selv velge saker ut fra en elektronisk henvisningsliste. Men vi har også et fordelingsmøte annenhver onsdag der alle logopedene møtes, og da deler vi nye saker mellom oss. Noen saker er mer krevende enn andre, og da er det fint å kunne fordele dem jevnt. Vi kan også fordele saker ut fra hva de ulike logopedene foretrekker å jobbe med. Jeg trives med det meste, men aller best med puste- og stemmeutfordringer. Det handler om hvordan vi bruker muskler til noe de fleste tar for gitt, og her ser jeg ofte rask og tydelig progresjon. 

Jeg har arbeidstid fra klokken 08.00 til 16.00, men styrer hverdagen min ganske fritt. Det er jeg som planlegger kalenderen og hvor jeg skal være når, og jeg tar hensyn til pasientenes behov. Jeg samler gjerne flere timer på samme sted, for eksempel hvis jeg skal reise til en skole. 

Hva kreves for å kunne jobbe som logoped?

− Logoped er ikke en beskyttet tittel, men hvis du ønsker å være medlem av Norsk logopedforbund (NLF), eller jobbe privat med HELFO-avtale, må du ha mastergrad. Jeg tror det vil være svært vanskelig å finne arbeid uten en mastergrad. Jeg kjenner ikke til noen i dette yrke som ikke har en mastergrad.

Det finnes mange bachelorgrader som kan gi grunnlag for å ta master i logopedi. Det kan for eksempel være spesialpedagogikk, sykepleie, ergoterapi, fysioterapi eller studier innen språk og lingvistikk.

Jeg tok bachelor i lingvistikk i England, og deretter master i logopedi ved Universitetet i Bergen. Til sammen ble dette fem år med studier.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

− Du må være fleksibel og trives med å møte mange forskjellige mennesker. Du jobber tett med personer som har ulike utfordringer, så du må også ha empati og et oppriktig ønske om å hjelpe.

Du kan heller ikke ta deg selv for høytidelig. Du må kunne tøyse litt, gjøre «rare» øvelser og tørre å by på deg selv. Særlig innen pust og stemme der mange øvelser kan virke uvante. Å være trygg, leken og genuin er en stor styrke i dette yrket.

Jobber du privat og legger opp arbeidshverdagen din selv, er det også viktig å være selvstendig og selvgående.

Hva liker du best med å være logoped?

− Jeg er veldig glad i yrket mitt. Det er givende å oppleve at jeg faktisk gjør en forskjell. Sammen med innsatsen til dem jeg jobber med, kan arbeidet mitt bidra til bedre livskvalitet, og det betyr mye for meg å få være en del av den prosessen. Jeg liker også variasjonen jeg har i løpet av en arbeidsdag. Jeg kan gå fra en time med en pasient på 80 år til en time med en på 8 år. 

I tillegg setter jeg stor pris på at jeg har god tid til hver pasient. I mange andre omsorgsyrker har man for lite tid med hver enkelt – det er hele tiden nye pasienter som venter. Hos oss er det satt av den tiden som trengs, og det merker jeg at pasientene også verdsetter.

Hva liker du minst?

− Det kan være utfordrende når opplegget ikke blir fulgt opp hjemme, slik at progresjonen går saktere enn ønsket. Timene alene er ikke nok – det som læres må også brukes i hverdagen. Hvis treningen bare skjer hos meg, tar det mye lengre tid. Heldigvis skjer dette bare unntaksvis.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

− Som logoped kan du jobbe både privat og kommunalt. I kommunen jobber man mest med barn i barnehage- og småskolealder som har ulike tale- og språkvansker. I privat praksis, slik som jeg jobber nå, er pasientgruppen gjerne mer sammensatt, med både barn, ungdom og voksne.

Man kan også jobbe med mange forskjellige typer utfordringer. Når man er ny, får man ofte saker som ligner på hverandre, slik at man kan bygge trygghet innenfor ett område. Etter hvert kan man ta flere typer saker og utvide kompetansen. Det er også mulig å starte sitt eget firma.

Hva tjener en logoped?

− Jeg er usikker på hvordan forskjellene er mellom de som jobber privat og kommunalt. Ut fra det jeg kjenner til er gjennomsnittet på rundt 650 000 kroner. Lønna øker med ansiennitet.

Hvordan er sjansene for å få jobb som logoped?

− Mitt inntrykk et at det er lett å få jobb med denne utdanningen. Ingen av dem jeg studerte med, hadde problemer med å få jobb, og så vidt jeg vet, er det fortsatt stor etterspørsel etter logopeder.