Lektor

Hvorfor valgte du å bli lektor?

– Jeg tenkte egentlig ikke at det var helt klart at jeg skulle bli lærer etter videregående. Jeg begynte å studere historie og var veldig interessert i det, og så savnet jeg etter hvert norskfaget, og tenkte at jeg ved å bli lærer kunne kombinere interessen for både norsk og historie. Jeg startet da på et 5-årig lektorløp hvor jeg tok norsk og samfunnskunnskap, og fikk historie som et tilleggsfag, siden jeg hadde et årstudium i dette fra før.

Nå jobber jeg blant annet med flerspråklige elever, da jeg har tatt norsk for minoritetsspråklige.

Image

Marthe Mæland

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Den er både variert og hektisk! Dagen går veldig i ett når den først starter. En hverdag som lærer består av mye forskjellig. Det varierer mellom tid i klasserommet, undervisning med elevene, samtaler, oppfølging av elever og planlegging. Alt dette etter den første kaffekoppen, selvfølgelig.

Jeg bruker en del tid på vurdering, karaktersetting og å gi tilbakemeldinger. Ellers jobber vi i team, og har fellesmøter og samarbeidsmøter med ulike aktører, som PPT, rådgivere eller ledelsen.

Når jeg tenkte på lærere da jeg var yngre så tenkte jeg at de kom til timen, hadde undervisning og dro hjem igjen. Men sånn er det ikke – du må være forberedt på å ha mange oppgaver. Det er variert og krevende å forholde seg til mange mennesker, det er mange krav og forventninger, men det er også utrolig gøy.

Hva kreves for å kunne jobbe som lektor?

– Du må ha utdannelse som kvalifiserer deg til å jobbe som lektor. Det kan du enten få ved å gå et lektorprogram ved en høyskole eller et universitet, eller så kan du ta master i ett fag og deretter ta det som kalles PPU. Det tar ett år, og PPU står for praktisk, pedagogisk utdannelse.

Dette er en veldig fin mulighet om du for eksempel har master i engelsk og ønsker å bli lærer.

Jeg har selv gått lektorutdanning i 5 år, og vil anbefale det om du vet du skal bli lærer, for da er alt integrert i utdanningen. Men veien er ikke stengt hvis du kommer på at du vil bli lærer i etterkant av ett studie.

Du må like å jobbe med mange forskjellige folk, og du må være komfortabel med å undervise. Du bør også være interessert i faget du skal undervise i.

Hvem passer yrket for og hvem passer det ikke for?

– Du må være tålmodig eller lære deg å bli det. Det er en stor fordel å være strukturert, da jobben handler en del om planlegging, og det er en kabal som skal gå opp med alt du skal gjennom.

Jeg tror mange tenker at lærere har lange ferier og arbeidsdager som kan slutte kl 14 - og ja, vi har gode i ferier, men en må være klar over at man har 42 timers arbeidsuke som lærer, ikke 37,5 timer som er normalt.

Dette gjør at man avspaserer og får lengre sammenhengende ferier. Du må også være forberedt på å ta med jobb hjem i helger og kvelder, det er ikke en helt typisk 8-16 jobb.

Hvis du har norsk eller noen av de store fagene så er det ofte mye vurderingsarbeid. Da skal du gi gode tilbakemeldinger, forklare hva de kan gjøre bedre og hvorfor de fikk karakteren de fikk. Det er en vanvittig gøy jobb, men du bør være klar over at det er hektisk og krever en del av deg.

Hvordan du samhandler med elevene er også viktig. Som lærer skal du være med på å gjøre skolen til en trygg og god arena, og være en trygg voksen.

De første årene som lærer er læringskurven bratt, du lærer å bli lærer gjennom å være lærer. Du får en verktøykasse gjennom utdanningen og så må du finne ut hvem du er som lærer når du begynner å jobbe.

Mange opplever nok et “praksissjokk” når de først går ut i praksis – men heldigvis er det mye praksis gjennom studiet. Jeg hadde to  uker på høsten og to uker på våren de to første årene av utdanningen. Deretter hadde jeg seks uker praksis på ungdomsskole og seks uker praksis på videregående i løpet av tredje og fjerde året på studiet.

Du velger hvilke skoletrinn du vil undervise i når du studerer, jeg valgte elever mellom 8. klasse og ut videregående, men du kan også for eksempel velge 1-7.trinn, hvor du må ha matte og norsk.

Hva liker du best ved å være lektor?

– Kanskje at jeg møter så mye forskjellige mennesker! Jeg ble lærer fordi jeg er glad i lære nye ting selv, og jeg lærer noe hver eneste uke sammen med elevene.

Jeg blir aldri ferdig utlært, det er stadig nye utfordringer og ting jeg må lære meg og lese meg opp på. Jeg liker også at ingen dager er like, det skjer alltid noe nytt og jeg kjeder meg aldri. Også er det veldig gøy når det har gått opp et lys for en elev, for eksempel at de ser en sammenheng de ikke har sett før, eller at vi kan ha en god diskusjon. Det er også gøy å få inn skikkelig gode tekster.

Hva liker du minst?

– Det er kjipt å føle at man står i en spagat der man kanskje ikke føler at man strekker til, for eksempel en i situasjon hvor det er 30 elever og bare en lærer. Jeg rekker ikke alltid over alt jeg vil følge opp, og følelsen av å ikke kunne strekke til er ikke noe god.

Det kan jo også være en liten kamp mot alt annet som er “gøy”, en lærer skal undervise selv om eleven kanskje helst vil sitte på Snapchat eller se på serie på Netflix. Da må en jobbe for å få opp motivasjonen og det er ikke alltid læreren er den mest populære. Jeg skjønner jo at det er mye som er gøyere enn norsk språkhistorie – men det kan være viktig å lære likevel.

Image

Marthe Mæland

Hvilke andre muligheter finnes det innenfor yrket?

– Det som er fint med en lektorutdanning er at man har en master i sitt fag. Jeg har en master i nordisk litteratur, og da kan jeg jobbe innenfor det. Eksempler kan være å jobbe i forlag eller jobbe med oversettelse. Hvis du har master i historie så kan du jobbe på museum, hvor det er en annen type formidling av historiefaget. Eller så kan en ta videreutdanning eller lederutdanning og jobbe innenfor skoleledelse. Det er også muligheter for å undervise i utlandet.

Da jeg studerte lektorutdanningen på UiA så var jeg på utveksling i København. Lærerutdanninger har ofte utviklingsmuligheter rundt omkring i verden ut ifra hvilke fag du tar.

Hva tjener en lektor?

–  Startlønnen for en lektor er på 592.100 kr i året, startlønnen for lektor med tillegg (ekstra fag) er på 611.600 kr. Lønnen stiger med ansiennitet etter hvert som du jobber lenger.

Hva er sjansen for å få jobb som lektor?

– Det er ikke så vanskelig å få seg jobb som lærer, men det kan være litt kamp om jobbene der hvor mange studerer til å bli lærere, da mange blir værende i byen de studerte i. Det er heller ikke så vanlig å få fast jobb med en gang, gjerne heller noen vikariater først.

Jeg vil anbefale å ta et av de store fagene, som norsk, engelsk eller matte – for da er det enklere å få jobb. Det kan være tungt å ta norsk, men du vil være veldig glad for det i etterkant. Det kan være en inngangsbillett til arbeidsmarkedet!

Det er nok også enklere å få jobb som lærer om du flytter ut i distriktene eller til Nord-Norge for eksempel. Enkelte steder sliter de med å få tak i lærere - så det er bare å søke, men jeg anbefaler deg å være smart i valg av fag for å ha flere dører åpne.