Landskapsarkitekt

Hvorfor valgte du å bli landskapsarkitekt?

− Jeg har alltid vært glad i arkitektur, design og kunst, men også i naturen og naturvitenskap. Etter videregående var jeg ikke klar for å gå videre med studier med en gang. Jeg ville raskt ut i jobb, og endte med å arbeide i spesialkaffebransjen i mange år.

Etter hvert ble jeg klar for å studere, og da tenkte jeg først at arkitektur var det naturlige valget. På den tiden jobbet jeg på en kaffebar på Fornebu, og Nansenparken lå like ved arbeidsplassen min. Jeg var mye der i pauser og på løpeturer. 

Det var da jeg fikk en slags åpenbaring: at det finnes et yrke der det går an å kombinere interessen min for arkitektur med interessen for planter, biologi og naturvitenskap. Før det hadde jeg ikke tenkt på landskapsarkitektur som en mulighet.

Jeg vokste opp med en far som er anleggsgartner, så egentlig er det litt rart at jeg ikke hadde tenkt i den retningen før. Da jeg først bestemte meg for studiet, føltes det helt riktig, og det viste seg å være midt i blinken for meg.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

− En landskapsarkitekt jobber med omgivelsene utendørs. Det kan være alt av uteområder, fra mindre hager og parker til store infrastrukturprosjekter som vei, bane eller energi. 

Arbeidsdagene varierer mye og kommer an på hvilken fase prosjektene jeg jobber med, er i. Noen dager går det meste av tiden med til prosjekteringsmøter, kundemøter eller interne arbeidsmøter og oppfølging av prosjekt. Andre dager sitter jeg og jobber med utforming, tegninger, research eller skriving på egen hånd, og da kan jeg være helt i min egen boble.

I designfasen blir det ofte mange timer foran skjermen. PC-en er hovedverktøyet mitt, og jeg bruker ulike tegne- og 3D-programmer avhengig av prosjektet. Noen ganger jobber jeg med store, overordnede planer. Andre ganger med detaljer som trapper, gangarealer og blomsterbed. Innimellom tegner jeg noen skisser for hånd, særlig hvis jeg raskt trenger å visualisere en idé for andre. Man trenger ikke være kunstner for å jobbe som landskapsarkitekt, men det er en fordel å kunne formidle tanker gjennom enkle tegninger.

I tillegg til prosjektering er en del av jobben min å skrive konsekvensutredninger. Det gjøres når man må vurdere hvilke virkninger et byggeprosjekt kan få for landskap, miljø, friluftsliv eller andre forhold i et område. For fagområde landskap dreier det seg om å vurdere påvirkningen av et tiltak på landskapsbildet, hvordan tiltaket ligger i terrenget og hvilken visuell nær- og fjernvirkning det kan ha. Man ser på hvordan ulike alternativer vil påvirke omgivelsene, og kommer med forslag til skadereduserende tiltak.

Befaringer er også en viktig del av jobben. Jeg har vært mye på befaring i tidlige faser av et prosjekt, for eksempel i forbindelse med konsekvensutredninger. Da drar jeg ut i området, tar bilder og registrerer hvordan stedet ser ut før noe eventuelt bygges. 

I andre tilfeller kan befaringer handle om å møte dem som skal utføre byggingen, diskutere løsninger og kontrollere at arbeidet blir utført slik det er planlagt.

Jobben innebærer mye samarbeid. Siden jeg jobber i en ingeniørbedrift, er prosjektene ofte tverrfaglige. Jeg samarbeider blant annet med vei-, bygg- og VA-ingeniører, i tillegg til arkitekter og andre landskapsarkitekter, om muligheter og løsninger innenfor et prosjektområde. 

Når et prosjekt nærmer seg bygging, blir det ofte mye dialog med byggentreprenører og anleggsgartnere. Samtidig har jeg også mange arbeidsoppgaver som jeg gjør på egen hånd. Jeg trives godt med kombinasjonen mellom å jobbe selvstendig og med andre. 

Arbeidstiden er fleksibel med kjernetid mellom 09.00 og 14.00. Det er også muligheter for å ha hjemmekontor. 

Hva kreves for å kunne jobbe som landskapsarkitekt?

− Den vanligste veien er å ta en femårig master ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på Ås. Det er den tradisjonelle utdanningsinstitusjonen for dette fagfeltet, og dette studiet fylte faktisk 100 år i 2019. 

En annen mulighet er å ta masteren ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. Der ble det opprettet et masterstudium i landskapsarkitektur for noen år siden.

Det er også mulighet for å ta en treårig bachelor i Sogn eller Stavanger, for så å komme til Ås og ta de siste årene der for å fullføre mastergraden. 

Jeg tok min mastergrad ved NMBU. Det var fem fantastiske år som gikk veldig fort.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

− Dette yrket kan passe for mange ulike typer mennesker. Noen er veldig opptatt av det kunstneriske og arkitektoniske, mens andre er mer interessert i planter og natur. Det viktigste er at du er kreativ, løsningsorientert og fleksibel, fordi løsningene du har sett for deg ofte kan endre seg underveis i et prosjekt.

Det er også en fordel å ha en interesse for å påvirke omgivelsene på en positiv måte – enten du er mest opptatt av naturmiljø, estetikk eller hvordan mennesker bruker uterom.

Hva liker du best med å være landskapsarkitekt?

− Det jeg liker best, er at yrket er så variert og gir så mange muligheter. Samtidig kan jeg velge å fordype meg skikkelig i de delene av faget jeg synes er mest interessante.

Jeg liker også at jeg får være med på å påvirke utformingen av store og viktige prosjekter, og hvilken betydning de får for omgivelsene. Det er motiverende å kunne bidra til mer gjennomtenkte og hensynsfulle grøntarealer, eller til løsninger som tilpasser seg til naturen som allerede finnes på stedet. 

Det ligger så mye potensial i å samarbeide med naturen fremfor å motarbeide den, og det begynner å haste at det vi planlegger og bygger gjøres på naturens premisser. Som et utgangspunkt tror jeg et større fokus på økosystemtjenester kan gjøre alle mulige typer prosjekter bedre.

Hva liker du minst?

− Det jeg liker minst, er at de opprinnelige ambisjonene for grøntarealer og biologisk mangfold noen ganger må vike i prosjekter. Både vi som prosjekterer og kundene kan ha gode planer for dette i starten, men underveis blir de ofte endret fordi hensyn til økonomi, tekniske krav eller andre fagområder blir prioritert høyere. 

Jeg opplever likevel at dette er litt i endring, og at landskapsarkitekter i større grad enn før får være med og sette premissene tidlig i prosessen.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

− Det finnes mange muligheter, både i kommunal og statlig sektor og i små og store private bedrifter. Arbeidsoppgavene kan også variere mye. Noen jobber mest med mindre boligprosjekter, hager og detaljprosjektering, mens andre arbeider med store infrastrukturprosjekter. Etter hvert kan man få mer ansvar og gå inn i roller som prosjektleder eller jobbe mer med tverrfaglig koordinering.

En landskapsarkitekt kan også arbeide som arealplanlegger, byplanlegger eller i en kommunal planavdeling.

Hva tjener en landskapsarkitekt?

− Det varierer litt etter hvor i landet man jobber. I Oslo er lønnen gjerne noe høyere enn andre steder. Utenfor Oslo vil en typisk startlønn ofte ligge på litt over 600 000 kroner i året.

Etter noen år i yrket ligger lønnen gjerne på rundt 800 000 kroner i året, men med årene stiger den gjerne godt over det også.

Hvordan er sjansene for å få jobb som landskapsarkitekt?

− Det har tradisjonelt vært gode jobbmuligheter for landskapsarkitekter, og utdanningen kan være relevant for mange ulike typer stillinger. De siste årene har det riktignok vært en roligere periode i byggebransjen, blant annet fordi flere prosjekter har blitt utsatt eller stanset.

Samtidig er det fortsatt behov for denne kompetansen. Landskapsarkitekter brukes i stadig flere typer prosjekter, ikke bare innen bygg og bolig, men også i blant annet energi- og vann- og avløpsprosjekter. Derfor tror jeg sjansene fortsatt er gode, særlig hvis man er åpen for ulike arbeidsplasser og oppgaver.

Vil kunstig intelligens kunne ta over dette yrket?

− Kunstig intelligens kan nok gjøre enkelte oppgaver mer effektive og spare tid i noen prosjekter. Jeg tror likevel ikke at KI kommer til å ta over yrket. Landskapsarkitekter har en tverrfaglig nøkkelrolle, og arbeidet er for komplekst og variert til at det enkelt kan erstattes av teknologi.