Landskapsarkitekt

Hvorfor valgte du å bli landskapsarkitekt?

– For meg var det å bli landskapsarkitekt et naturlig valg, drevet av min store interesse for naturen, landskapet og samspillet mellom mennesker og våre omgivelser. Jeg ønsket å bidra til å forbedre nærmiljøet mitt og utvikle både bærekraftige og estetiske løsninger. Jeg finner det svært spennende å skape opplevelser for folk. 

Landskapsarkitektur gir muligheten til å forene kreativitet, miljøbevissthet og samfunnsplanlegging. For eksempel kan vi utforme et område ved sjøen med trapper og beplantning av trær og blomster. Dette gir folk muligheten til å komme ned til sjøen og samtidig nyte det grønne landskapet.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Arbeidsdagen min som landskapsarkitekt varierer mye, avhengig av prosjektet jeg jobber med. Jeg kan tilbringe tid med å tegne og utvikle design på kontoret, delta i møter med kunder og samarbeidspartnere, og besøke byggeplasser for å sikre at arbeidet følger planen. Samtidig styrer jeg min egen arbeidsdag selv. Vi har stor fleksibilitet i jobben, så det passer meg veldig godt.

Som landskapsarkitekter arbeider vi med en rekke ulike uterom, som for eksempel gater, torg, parker, bysentrum, gravplasser, skoler og barnehager. Hvor lang tid et prosjekt tar, varierer veldig. Et lite prosjekt kan ta en uke, mens andre går over flere år.

Jeg har vært involvert i Vervet, et omfattende og komplisert prosjekt i et gammelt industriområde i Tromsø, der vi utvikler en ny bydel. Siden prosjektet har flere byggetrinn, må man kontinuerlig samarbeide med utbygger, levere tegninger, utvikle nye løsninger og følge med på utviklingen.

Jeg jobber med flere prosjekter samtidig, så hverdagen min varierer avhengig av prosjektfasen. Som landskapsarkitekt er jobben svært kompleks og krever en god balanse mellom kreativitet, teknisk planlegging og praktisk gjennomføring.

Som landskapsarkitekt jobber man i stor grad selvstendig med prosjektene sine, men det er også viktig å avklare detaljer med kollegaer. For eksempel kan jeg tegne ut prosjekter mens andre landskapsarkitekter gir innspill. Man har alltid et team som støtter en, så man er aldri alene om et prosjekt. Hvis jeg har spørsmål, er det alltid noen jeg kan be om gode råd.

Når vi mottar et oppdrag, møter vi oppdragsgiver og andre som skal være involvert i prosjektet. Etter å ha blitt enige om hva som skal gjøres, begynner vi å jobbe ut fra denne avtalen. Det er en grundig prosess å bestemme hva som bør inngå i uterommet vi designer, og vi opprettholder en tett dialog med oppdragsgiver gjennom hele utviklingen.

Vi deler ofte prosjektene inn i skisseprosjekt, forprosjekt og detaljprosjekt. I begynnelsen analyserer vi de eksisterende kvalitetene på stedene vi jobber med, for å kunne tilrettelegge og skape bedre opplevelser for folk. For eksempel vurderer vi solforholdene, som er viktig når vi planlegger sitteplasser. Det er fint å gi folk mulighet til å sitte ute og nyte lunsjen sin i solveggen.

I skisseprosjekt bruker man ofte penn og papir for å få ned ideene under møter med involverte parter. I forprosjektet og detaljprosjektet benytter man derimot digitale tegneverktøy på PC og går gradvis mer i dybden på detaljnivået.

I jobben min er bærekraft kjempeviktig. Vi skal ikke lage prosjekter som bare varer i fem eller ti år, men for fremtidige generasjoner. Vi sørger også for at prosjektet ikke blir kostbart å vedlikeholde, ved å velge riktige materialer.

Av og til står man overfor et svært begrenset budsjett. Jeg ser ikke på det som noe negativt, men som en utfordring. Budsjettbegrensninger kan sterkt påvirke hvilke materialer vi kan bruke til å utsmykke rommet, men dette gir mulighet til å utvikle kreative løsninger, for eksempel ved å gjenbruke materialer.

Hver landskapsarkitekt har sin egen stil, og man kan faktisk gjenkjenne den personlige signaturen i ulike prosjekter. Jeg foretrekker å bruke former med strenge linjer, samtidig som jeg integrerer grøntområder som skaper kontraster mellom det myke og det harde. Dette gir folk noe å hvile øyet på, og bidrar til at uterommet oppleves som mer innbydende.

Hva kreves for å kunne jobbe som landskapsarkitekt?

– Å jobbe som landskapsarkitekt krever vanligvis en relevant utdanning fra en godkjent institusjon. Du trenger ferdigheter innen design, plantekunnskap, bærekraftig planlegging og teknisk tegning. Dette starter ofte med en bachelorgrad, som deretter bygges videre med en mastergrad i landskapsarkitektur.

Som landskapsarkitekt er kreativitet og problemløsning essensielt for å utvikle innovative og funksjonelle uterom. Gode kommunikasjonsferdigheter er også viktige, da du ofte må samarbeide med kunder, kollegaer og andre interessenter for å realisere prosjektene dine. I tillegg må du ha en solid forståelse av lokale byggeforskrifter og reguleringsplaner for å sikre at designene dine er i samsvar med gjeldende lover og forskrifter.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Dette yrket passer perfekt for dem som brenner for både design og landskap. For å bli en vellykket landskapsarkitekt, bør du trives med både kreativt og analytisk arbeid. Yrket krever evnen til å se både det store bildet og detaljene i prosjektene.

Hvis du setter pris på en variert arbeidsdag som du kan styre selv, kan dette være en utmerket karrierevei for deg. Som landskapsarkitekt må du også være strukturert, ettersom du ofte håndterer mange ulike oppdrag samtidig. Det er viktig å ha god oversikt over oppgavene og å ivareta oppdragsgivernes behov.

Kommunikasjons- og samarbeidsevner er også essensielle, da du ofte jobber tett med kunder, arkitekter, ingeniører og andre fagfolk. Visjoner kan endres i løpet av prosjektet, og en god dialog er nødvendig for å finne de beste løsningene. Du må også være komfortabel med å presentere dine løsninger for et publikum.

Derimot kan yrket være mindre egnet for dem som foretrekker en strukturert og forutsigbar arbeidsdag med repetitive oppgaver, eller for dem som ikke liker å håndtere flere prosjekter og kunder samtidig.

Hva liker du best med å være landskapsarkitekt?

– Det jeg setter mest pris på, er muligheten til å skape utendørsområder som både gleder mennesker og tar hensyn til miljøet. Det er svært givende for meg å følge et prosjekt fra idéstadiet til ferdigstillelse, spesielt når designene våre bidrar til å forbedre livskvaliteten for de som benytter områdene. Jeg finner det fantastisk å se hvordan folk bruker de rommene jeg har designet, og hvordan de tilpasser seg og utforsker dem på forskjellige måter.

Hva liker du minst?

– Jeg liker minst de administrative oppgavene og papirarbeidet som følger med prosjektene. Det kan også være utfordrende når uforutsette problemer oppstår på byggeplasser, eller når prosjekter blir forsinket på grunn av byråkrati eller budsjettbegrensninger.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Innen landskapsarkitektur finnes det mange spesialiseringsmuligheter, som urban design, miljøplanlegging eller hagedesign. Man kan jobbe for offentlige etater eller starte egne firmaer.

Det er også muligheter innen undervisning og forskning for de som ønsker å bidra til fagets utvikling.

Hva tjener en landskapsarkitekt?

– Landskapsarkitekters lønn kan variere avhengig av erfaring, arbeidssted og ansvarsområder. I Norge kan startlønnen være rundt 600 000 kroner i året, mens mer erfarne landskapsarkitekter kan tjene betydelig mer. Ansatte i private firmaer eller de som driver egne virksomheter kan oppleve forskjellige inntektsnivåer, avhengig av prosjektenes størrelse og omfang.

Hvordan er sjansene for å få jobb som landskapsarkitekt?

– Jobbmulighetene for landskapsarkitekter er generelt gode, spesielt for dem med relevant utdanning og erfaring. Jeg fikk min første jobb mens jeg fortsatt studerte, og jeg ser at etterspørselen etter bærekraftig planlegging og grønne løsninger i både offentlige og private prosjekter øker. Dette skaper mange spennende jobbmuligheter. I tillegg kan det å bygge nettverk og skaffe seg praksisplasser i løpet av studietiden betydelig øke sjansene for å få jobb etter endt utdanning.