Landbruksdirektør

Hvorfor valgte du å bli landbruksdirektør?

– Det har vært en lang reise frem til jeg kom hit, og jeg har nå vært landbruksdirektør i ett år. Etter hvert som karrieren min utviklet seg, så jeg at dette var en av de mest spennende og meningsfulle lederstillingene i sektoren. Da det åpnet seg en mulighet i regionen jeg bor i, søkte jeg og fikk jobben.

Jeg tok en naturfaglig utdanning fordi jeg alltid har vært interessert i natur, biologi og realfag. Jeg studerte ved NMBU, og hadde en tydelig interesse for primærnæringene, jord- og skogbruk. 

I min første jobb i sektoren fikk jeg virkelig øynene opp for hvor viktig og spennende dette arbeidet er. Norge er et av landene med lavest selvforsyningsgrad i verden, hvor bare 40 prosent av det vi spiser er produsert på norske ressurser. Resten importerer vi. Det å kunne være med i virkemiddelapparatet som bidrar til at vi faktisk dyrker mat her i landet, det er meningsfullt.

Skogbruket er også en betydelig ressurs, og det er en spennende tid for denne sektoren. Skogen har alltid vært viktig i Norge, men nå opplever vi en fornyet satsing. Det er mange nye prosjekter på vei som handler om å bruke tømmer og trevirke til ulike bærekraftige formål. Det var nettopp dette som vekket interessen min i min første jobb, og som gjorde at jeg fikk øynene opp for både jord- og skogbruk.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Det høres kanskje ut som en klisjé, men ingen dager er like i denne jobben. En gjennomsnittsdag kan beskrives på denne måten: Jeg setter meg på min plass i det åpne kontorlandskapet og sjekker e-poster, snakker med kollegaer, får siste oppdateringer, og kanskje rekker jeg en kopp kaffe. Deretter følger gjerne interne møter på huset før lunsj, og etterpå er det møter med eksterne aktører som enten foregår digitalt eller ute hos samarbeidspartnere. Innimellom der tar jeg telefoner, svarer på e-poster og drøfter faglige spørsmål med medarbeiderne mine, særlig i tyngre og mer komplekse saker innen jord- og skogbruk. 

Landbruksavdelingen har et tydelig oppdrag i å være et kompetansesenter for kommunene, og vi har tett kontakt med dem. Innen mange områder er det kommunene som er førstelinje og gjør vedtak, mens vi gir generell veiledning og som regel er vi klageinstans på vedtak gjort av kommunen.

De eksterne møtene kan være med kommuner, fylkeskommunen, Kartverket, kompetanseorganisasjoner, næringsorganisasjoner som skogeierlag, Bondelaget og Småbrukarlaget, og mange flere. Jeg er også kontaktpunktet mellom vår statsforvalter, Gina Lund, og landbruksfeltet. Jeg oppdaterer henne om viktige saker og tar henne med i avgjørelser der hun skal være involvert. Som landbruksdirektør sitter jeg også i ledergruppen hos Statsforvalteren, og deltar i møter på tvers av fagområder, som helse, utdanning og samfunnssikkerhet.

– Jeg driver lite med saksbehandling selv, men er involvert i mange saker likevel. Noen dager går til heldagsmøter ute. I snitt er jeg ute av kontorlandskapet nesten halvparten av tiden. Det er viktig for meg å være ute og møte brukerne, næringsorganisasjonene, kommunene og alle de andre vi samarbeider med. Den viktigste oppgaven min er å sørge for at Statsforvalteren i Agder leverer på oppdraget vi får fra Landbruks- og matdepartementet. Vi har et tydelig definert oppdrag, med oppgaver innen tilskuddsforvaltning, jordvern og mobilisering for å nevne noe, og mitt ansvar som leder er å sørge for at de oppgavene vi har fått, faktisk blir gjennomført.

En viktig del av jobben er å spille på lag med fagfolkene i avdelingen. Jeg er heldig som har mange dyktige medarbeidere med høy kompetanse innen ulike områder. Min jobb er å sette sammen team slik at de rette folkene gjør de rette oppgavene, da får vi best kvalitet på arbeidet. Man må også være bevisst på ressursbruken. I offentlig sektor har vi ikke ubegrensede ressurser, så man må prioritere hardt og være bevisst på hvilke områder som skal prioriteres.

Hva kreves for å kunne jobbe som landbruksdirektør?

– Man må ha en relevant utdanning, og det kan være ulike veier inn. I avdelingen jeg leder jobber det jurister, økonomer og fagfolk med bakgrunn innen jord- eller skogbruk, eller som meg med naturfaglig utdanning. For å bli landbruksdirektør kreves det høyere utdanning innen et relevant fagfelt, kombinert med lang og relevant erfaring fra offentlig eller privat sektor. 

Landbruksdirektør er en jobb som krever høy faglig kompetanse. Det er ikke uvanlig å ha erfaring fra Landbruksdirektoratet, departementet eller i kommuner med ansvar for jord- og skogbruk. Flere har også lang fartstid fra Statsforvalteren. Som leder jobber man mindre med fag og mer med ledelse enn man gjorde som saksbehandler. Derfor er det en stor fordel å ha erfaring med ledelse. For meg handler god ledelse seg om å spille hverandre gode, og å få frem det beste i de menneskene man har med seg. 

Gjennom utdanning og ulike jobberfaringer har jeg etter hvert jobbet mange år hos Statsforvalteren, i den avdelingen jeg nå leder. I dag har hvert statsforvalterembete en ansvarlig for landbruk, og vi er en god kollegagruppe med ulik alder og bakgrunn.

Hvem passer dette yrket for – og hvem passer det ikke for?

– Mange ulike typer mennesker kan passe inn i denne rollen. Det er imidlertid et betydelig arbeidspress i perioder, så man må kunne håndtere det og være god til å strukturere arbeidet sitt. Evnen til å prioritere er avgjørende, man må velge de viktigste sakene først. Som landbruksdirektør tar man også en del upopulære avgjørelser. Man må tåle kritikk, stå i motpress, og være trygg på at man har gjort det riktige.

Generelt bør man ha en genuin interesse for sektoren, enten det er jordbruk, skogbruk eller begge deler. Uansett hva man jobber med, er det en klar fordel å kjenne sektoren og ha et engasjement for den. Mange som kommer inn i landbruksforvaltningen blir overrasket over hvor spennende og meningsfullt det er.

Med den geopolitiske situasjonen vi står i nå, er det mange temaer som tidligere var forbeholdt «entusiaster» som nå er blitt allmennkunnskap, spesielt matsikkerhet og beredskap.

Hva liker du best med å være landbruksdirektør?

– Først og fremst har jeg en grunnleggende interesse for landbrukssektoren. Jeg kan ikke tenke meg noe mer spennende å jobbe med enn jord- og skogbruk i dag. Temaer som matsikkerhet, kulturlandskap og beredskap står sentralt, og det er aspekter jeg setter svært høyt. I tillegg er det utrolig givende å få medarbeiderne til å fungere som et lag, nå mål sammen, gjøre vårt beste, og det å se at vi faktisk er en del av verdikjeden som landbruket utgjør. Det er en politisk styrt næring med mange virkemidler og reguleringer, og det er givende å se at vi kan bidra til at systemet fungerer.

Jeg føler meg privilegert som får lov til å jobbe i en så viktig og dagsaktuell sektor som landbruket. Nylig arrangerte vi en beredskapskonferanse for jordbruket i Agder, hvor vi blant annet tok opp dilemmaet vårt: Agder er et grasfylke med store utmarksressurser. Det er kun husdyrene våre som kan utnytte disse ressursene. Så lenge vi spiser fredagstacoen og fårikålen vår, bidrar vi til å opprettholde et bærekraftig system der vi utnytter marginale jordlapper og utmark, og produserer fantastiske produkter av det.

Her i Agder har vi også et veldig godt samarbeidsklima med kommunene, fylkeskommunen, Innovasjon Norge og næringsorganisasjonene. Vi er ikke alltid enige, men vi får likevel ting til å skje. Et godt eksempel er ungskogpleieprosjektet, et felles initiativ fra Statsforvalteren i Agder, fylkeskommunen, kommunene og skognæringen. Målet er å sikre kvalitetene som skogbruket trenger, og sørge for riktig uttak av trær. Skogbruk handler om langsiktighet, ofte tar det 60–70 år fra planting til hogst og ungskogpleien har vært nedprioritert i en periode. Det prosjektet er spennende å jobbe med, og det motiverer ekstra når vi nå ser at vi begynner å nærme oss nivåer på ungskogpleie som er nødvendige for et bærekraftig skogbruk i Agder.

Hva liker du minst?

– Som jeg var inne på, så må vi fra tid til annen ta avgjørelser som er til ugunst for en part, som for eksempel enkeltpersoner, foretak, bønder, kommuner eller utbyggingsprosjekter. Det kan for eksempel være tilbakebetaling av tilskudd eller at vi setter foten ned for utbyggingsprosjekter. Det er krevende saker som får stor betydning for dem det gjelder, og som naturlig nok skaper reaksjoner. 

Vi skal ivareta nasjonale interesser i vår region, og det er en rolle vi må ta på alvor. Det kan være tøft, men det er en del av jobben. For å kunne stå i det, må vi være trygge på fagligheten i beslutningene våre. Vi legger mye arbeid i å gjøre grundige vurderinger slik at vi vet at vi har gjort rett. Da er det også lettere å stå støtt når stormen kommer.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– For en landbruksdirektør finnes det flere muligheter innen sektoren. Man kan fortsette karrieren i kommunale lederstillinger. Man kan gå til lederstillinger i næringsorganisasjoner, kompetansebedrifter eller utviklingsstillinger i kommunene. Det finnes også spennende muligheter i Landbruksdirektoratet og Landbruks- og matdepartementet. Samtidig skal det sies at mange landbruksdirektører blir værende i stillingen til de pensjonerer seg, fordi det rett og slett er en veldig givende jobb. Selv har jeg ikke noe nytt på trappene. Jeg nærmer meg ikke pensjonsalder, og trives svært godt der jeg er. Jeg kan godt se for meg å bli her i en del år.

Hva tjener en landbruksdirektør?

– En landbruksdirektør hos Statsforvalteren har gjerne en lønn rundt 1 000 000 kroner i året.

Hvordan er sjansene for å få jobb som landbruksdirektør?

– Det finnes ti landbruksdirektører i Norge, én i hvert av Norges ti statsforvalterembete, så det er ikke mange topplederstillinger. Men under disse ligger store avdelinger med mellomledere og saksbehandlere, og her er det ganske gode jobbmuligheter. Vi har rekruttert en del de siste årene med mange og gode søkere. Det er flott å se at det er mange som vil jobbe i sektoren. I kommunene finnes det også mange stillinger innen både jord- og skogbruk, som stort sett alle kommuner har ansvar for. 

Jeg vil absolutt oppfordre alle som har et snev av interesse for jord- og skogbruk til å utforske mulighetene som finnes. Det skjer enormt mye spennende, særlig innen teknologi og bærekraft. Det er en sektor som er både dagsaktuell og fremtidsrettet, og jeg vil virkelig anbefale en karriere innen landbruket.