Kystskipper

Hvorfor valgte du å bli kystskipper?

– Jeg vokste opp på sjøen og fisket med min far, så jeg fikk det egentlig inn med morsmelka. Jeg elsker å være på sjøen, og å studere kart og navigere. Det er en lidenskap.

Image

Lenke

Jonina Reynisdottir

Lisens

1

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– Jeg jobber som kystskipper på seilskuta Helena, som seiler turister på sightseeing i Oslofjorden. Jeg seiler tre turer hver dag og hver tur varer i to timer. Arbeidsdagen min starter klokken 09.00, da gjør jeg seilskuta klar for første seiltur som er klokken 10.30. Etter hvert slipper jeg passasjerene om bord. Under turen navigerer jeg båten.

Etter hver tur har vi tretti minutter pause. I pausen rydder vi og gjør skuta klar for neste tur. Slik fortsetter det frem til vi har gjort tre turer. Jeg pleier å være ferdig rundt klokken 21.00 på kvelden. I sommersesongen jobber jeg lange vakter på 15 timer. Da er jeg ferdig klokken 23.00 på kvelden. Da arrangerer vi reketurer og musikkcruise, og hver tur varer tre timer.

Som skipper har jeg et overordnet ansvar for sikkerheten. Vi øver jevnlig på nødssituasjoner. Noen øvelser gjør vi hver sesong, og noen gjør vi månedlig og ukentlig. Vi øver på brann og overordnet sikkerhet. Øvelsene handler om å sørge for at hele besetningen vet hva de skal gjøre hvis det oppstår en uønsket situasjon.

Underveis i seilturen er jeg lovpålagt å lytte til tre kanaler på radioen for å ta imot beskjeder fra eksterne. Jeg må lytte til Oslo Havn, Horten sjøtrafikksentraltjeneste og kanal 16, som er den internasjonale nødtelefonen. Dette gjør jeg mens jeg gjør andre oppgaver, radioen skal alltid være på.

Hva kreves for å kunne jobbe som kystskipper?

– Det finnes ulike sertifikater man kan ha som skipper, som bestemmer hvor store sjøfartøy man kan føre. For å bli kystskipper trenger du kompetansesertifikat som dekkoffiser klasse D5. Det er den laveste graden av sertifikat. D1 er den høyeste. Jeg fikk D1 sertifikatet i Forsvaret, da kan du føre hvilket som helst sjøfartøy. 

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Det passer for noen som har vært mye på sjøen, gjerne noen som har vokst opp med å være på sjøen. Man må ha en genuin interesse for navigering. Den norske kysten er et av de vanskeligste sjøområdene i verden, fordi vi har en unikt stor mengde skjær, holmer og øyer. Derfor er det ekstra viktig å like å navigere og trives med å være på sjøen.

Det er noen fysiske krav for yrket, som sjekkes annethvert år av lege. Du må ha god helse og godt syn, hvis du er fargeblind kan du ikke ha denne jobben.

Hva liker du best med å være kystskipper? 

– Jeg liker at jeg får være på sjøen og jobbe i nært samarbeid med flinke mennesker. Her på båten er det et dyktig og hyggelig mannskap.

Hva liker du minst?

– Det som er utfordringen i dette yrket er at man står med mye sikkerhetsansvar. Ved et nødstilfelle har man ansvaret for passasjerene, besetningen og å berge fartøyet – prioritert i den rekkefølgen. Man har også ansvar for å ikke skade miljøet, som kan skje for eksempel hvis diesel pumpes ut i sjøen ved et uhell. 

Image

Lenke

Jonina Reynisdottir

Lisens

1

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Man kan jobbe i militæret, oljeindustrien, på charterfartøy, fiskebåter og mer. Jeg pleide å jobbe i Forsvaret, der kan man jobbe seg oppover i hierarkiet. Det er mange spennende muligheter og sjøfartøy der. Man kan ta et høyere sertifikat, eller ta videreutdanning.

Hva kan man forvente i lønn som kystskipper? 

– Det er vanlig å få rundt 500 000 kroner i året som nyutdannet.

Hvordan er sjansene for å få jobb som kystskipper?

– Det varierer, noen ganger er sjansene gode, andre ganger dårlige. For øyeblikket går det ganske greit å få seg jobb. Det tar flere år å bli skipper, så det er ikke så mange som har sertifikat. Det brukes stadig mer arbeidskraft fra andre land. Det gir litt konkurranse.