Kunsthistoriker

Hvorfor valgte du å bli kunsthistoriker? 

– Jeg bestemte meg for dette yrket relativt sent. Tidligere hadde jeg studert litteraturvitenskap og idéhistorie, og selv om jeg alltid hadde vært interessert i kunst, var det ikke planlagt at jeg skulle ta mer enn et årsstudium med kunsthistorie. Men i løpet dette av året løsnet noe. Før jeg visste ordet av det, hadde jeg meldt opp til bachelor og senere master. 

Den viktigste grunnen til at jeg valgte kunsthistorie, var kanskje da jeg besøkte kirkekunstsamlingen på Universitetsmuseet i Bergen. Der ble jeg interessert i den fantastiske samlingen av malte alterfrontaler, fra 1200- og 1300-tallet. Det er en type maleri på treplater som ble plassert foran alteret i kirken. 

Følelsen av at jeg hadde funnet en slags «nisje» jeg kunne spesialisere meg i ble viktig for at jeg valgte å fortsette med studiet, selv om jeg i dag arbeider med en helt annen periode av kunsthistorien.

Image

Foto: Anette Basso, Kode

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– Jeg jobber som prosjektmedarbeider på Astrupsenteret, som er et forskningssenter på Kode i Bergen. Min arbeidsdag ser i hovedsak ut som det man kan forvente av en vanlig kontorjobb.

Dagen begynner ofte med et møte tilknyttet ulike prosjekter, og med å svare på e-poster. Etter dette forsøker jeg å sette av tid på formiddagen til å arbeide så konsentrert som mulig. 

Prosjektene jeg arbeider med er stort sett knyttet til Nikolai Astrup og Kodes store samling av hans kunst. Selv om jeg for det meste arbeider med dette ene kunstnerskapet, er likevel arbeidsoppgavene varierte. 

I tillegg til samlingsforvaltning og forskning på kunstnerskapet arbeider jeg også med en stor bok om Astrups malerier museet skal gi ut, og en kommende utstillingsturné i Japan. Jeg arbeider mye med utstillingshistorikk og proveniens – som vil si et verks eierskapshistorikk. Typiske kilder til dette vil være faglitteratur, gamle utstillingskataloger, avisomtaler, brev og arkivmateriale.

Mye av tiden min bruker jeg også til å oppdatere vår digitale katalog over Nikolai Astrups malerier, grafikk og tegninger. Jeg gjennomgår tekstfiler til boken, eller arbeider med logistikk til utstillingen. 

Mine arbeidsoppgaver har alltid forskjellige tidsfrister og horisonter som gir en fin balanse mellom arbeid som må gjøres så fort som mulig, og arbeid som krever fordypning over lengre tid. 

Det er alltid noe som skjer og arbeidsdagen blir aldri kjedelig. Arbeidet på kontoret blir heldigvis ofte komplettert med arbeid i utstillinger og magasin. Å faktisk få se kunstverkene og samlingene man arbeider med på nært hold er et givende avbrekk fra å arbeide med bildene i databaser og Excel-ark. 

Av og til drar jeg på arkivbesøk rundt om i landet for å hente inn nye kilder og ny informasjon.

Kode har fleksibel arbeidstid og muligheter for hjemmekontor. Jeg er glad i å arbeide på kontoret slik at jeg kan treffe kollegaer. En arbeidsdag er vanligvis på 7,5 timer. I stillingen min kreves det sjeldent at jeg jobber helger og kvelder, kanskje med unntak av når viktige tidsfrister nærmer seg. Men for mange av mine kollegaer er det en større del av arbeidshverdagen. 

Hva kreves for å kunne jobbe som kunsthistoriker? 

– For å jobbe som kunsthistoriker kreves det som regel en høyere utdanning i kunsthistorie eller i et relatert fagfelt. Det kan for eksempel være museologi eller kulturhistorie. De fleste jobber krever at du har fullført mastergrad, men det finnes gode muligheter for å få arbeidserfaring mens du er under utdanning. 

På Kode har vi stadig besøk av studenter i praksis, det er ikke uvanlig å jobbe som for eksempel museumsvert mens du studerer. Universitetene tilbyr også mange gode muligheter for arbeidserfaring dersom man er interessert i forskning og undervisning. I min tid som masterstudent arbeidet jeg som seminarleder og vitenskapelig assistent de fleste semestrene.

Fordi utdanningsløpet er så låst til et par bestemte studier blir erfaringer man har med seg fra andre steder desto viktigere. At jeg tidligere har studert litteraturvitenskap og idéhistorie har gitt meg en faglig bredde som har vært nyttig både i studietiden og i arbeidshverdagen. 

I tillegg har erfaring fra deltidsjobber på ulike bibliotek gjort at jeg har blitt involvert i prosjekter knyttet til museets bibliotek og til digitalisering av samlinger og arkiv. Fordi de fleste som arbeider som kunsthistorikere har en lignende utdanningsbakgrunn kan man fort ende opp som en litt homogen gruppe, og da kan andre erfaringer og bakgrunner man har med seg gjøre at man stikker seg litt ut og får et fortrinn når man skal søke jobb.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for? 

– Du må naturligvis ha interesse for kunst og kunsthistorie for å jobbe som kunsthistoriker. Jeg jobber mye med forskning og andre former for detaljarbeid. Derfor er noen av de viktigste egenskapene i yrket å kunne arbeide strukturert, konsentrert og fokusert med store mengder informasjon.

Andre typer stillinger, for eksempel innenfor formidling, krever litt andre egenskaper så for de fleste vil det kunne finnes noe man kan arbeide med på et kunstmuseum.

Hva liker du best med å være kunsthistoriker? 

– Det beste er helt åpenbart å få arbeide med noe jeg brenner for og er interessert i. Dette gjelder ikke bare for kunsten i seg selv, men også måten jeg arbeider på. Å ha en jobb hvor jeg virkelig kan fordype meg i noe slik jeg nå får i kunstnerskapet til Nikolai Astrup er et virkelig privilegium i et arbeidsmarked. Særlig nå i en tid hvor alt skal gjøres stadig raskere og dermed nødvendigvis også enklere.

Jeg liker at jobben gir meg en del frihet til å undersøke og arbeide med de tingene jeg selv mener er viktige. I fjor sommer begynte jeg med å undersøke tegninger av Nikolai Astrup i Kodes egne samlinger når jeg hadde litt tid til overs. I dag har dette prosjektet vokst, og vi har registret mer enn 300 skisser og tegninger i vår digitale katalog. 

Jobben gir meg også muligheten til å utvikle meg selv faglig. Ikke minst får jeg arbeide tett med utrolig kunnskapsrike og engasjerte kollegaer som har vært en stor inspirasjon for meg som fortsatt er relativt ny i yrket.

Hva liker du minst?

– Man skal ikke stikke under en stol at det er en del usikkerhet knyttet til denne jobben, i hvert fall i begynnelsen av karrieren. Det er mange søkere på få stillinger, særlig i de store byene. Man må være forberedt på å måtte ta jobber med korte kontrakter. 

I tillegg arbeider man innenfor et felt som ofte er det første som gjennomgår kutt i tider hvor det offentlige må stramme inn budsjettene. Dette fører til at få ansatte må løse mange arbeidsoppgaver uten at arbeidsmengden er spesielt godt reflektert i lønnsnivået. 

Jeg har vært heldig som fikk jobb i samme by som jeg studerte i kort tid etter at jeg leverte masteren, og med at jeg nå er på en relativt lang kontrakt, men kjenner jo fortsatt en del på usikkerhet for fremtiden.

Image

Foto: Anette Basso, Kode

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Det finnes mange ulike ting du kan bruke en utdanning i kunsthistorie til. Mange tenker kanskje at du må jobbe på et kunstmuseum, men det finnes egentlig ingen fasitsvar på hvor karriereveien går. Dette bidrar selvfølgelig til en del usikkerhet, men det kan også gi muligheter.

Flere av mine kollegaer har også bakgrunn fra akademia eller fra forlagsbransjen, og flere har jobbet som skribenter eller kunstkritikere. I tillegg til de store kunstmuseene, finnes det museer og gallerier rundt omkring i hele landet. Du kan jobbe med kulturminnevern, kulturpolitikk eller offentlig forvaltning i staten eller kommunen. 

Ofte kan en jobb på en mindre institusjon på et mindre sted være en verdifull erfaring fordi man jobber bredere og med mer varierte arbeidsoppgaver enn på de større og mer spesialiserte institusjonene. 

Hva kan man forvente i lønn som kunsthistoriker?

– Dette er ikke et yrke du blir rik av. En typisk startlønn kan ligge på mellom 500 000 kroner og 600 000 kroner. Lønnen vil etter hvert øke med erfaring og flere ansvarsoppgaver. 

Hvordan er sjansene for å få seg jobb i dette yrket?

– Jeg mener at sjansene for å få seg jobb er gode, eller i det minste ikke så dårlige som mange kanskje ser for seg. Er man villig til å flytte på seg og arbeide på litt forskjellige prosjekter og med litt forskjellige ting tidlig i karrieren kan man raskt opparbeide seg den nødvendige erfaringen og kompetansen til å få en fast jobb senere. Så lenge man er litt fleksibel og kreativ kommer det til å løse seg til slutt.

Hva vil du si til ungdom som vurderer å jobbe innen kunst? 

– Jeg vil si at hvis man virkelig er interessert i kunst og kunsthistorie og vil jobbe med det så må man bare forsøke. Kanskje trenger man ikke å binde seg til å søke en bachelor eller en master med en gang, men først ta et årsstudium og se om dette virkelig er noe man brenner for. Bruk så mye tid du kan på å se kunst og lese om kunst. Kunsthistorie er uansett et viktig dannelsesfag du aldri kommer til å angre på å ha studert, selv om du kanskje kommer til å arbeide med noe annet til slutt.

Hva er den vanligste misforståelsen folk har om yrket ditt?

– En vanlig misoppfatning folk har om kunsthistorie, er at man utdanner seg til arbeidsledighet. Det er selvfølgelig ikke et yrke hvor det er gitt at man går rett ut i jobb etter endt utdanning, men hvor vanskelig det faktisk er å få seg en jobb har nok kanskje blitt litt overdrevet, noe som kan hindre folk fra å søke utdanningen. 

Så lenge man er litt fleksibel og villig til å ta de forskjellige mulighetene som dukker opp, er det å få seg en jobb som kunsthistoriker langt fra umulig.