Hvorfor valgte du å bli kunsthistoriker? 

– Jeg var mye hos besteforeldrene mine når jeg var yngre, og både bestefar og mormor var veldig kreative. De hadde vanlige jobber, men tilbrakte mye tid i snekkerbod, atelier og systue. Det inspirerte, og jeg ville jobbe med noe kreativt.

Etter yrkesfag design og tekstil tok jeg et år på folkehøgskole. Da var jeg på vei til å bli billedkunstner, men en studietur med folkehøgskolen til Roma endret planene mine. Storheten, det kunstneriske og det historiske vekket en nysgjerrighet i meg. Jeg ble nysgjerrig på det som var før meg, og Roma-turen gjorde at jeg skiftet vei. Jeg bestemte meg for å studere kunsthistorie. 

Image
Kunsthistoriker Silje Sigurdsen er avbildet som vinner av Arne Hestenes journalistpris i 2017. Hun står med et bilde der det står "Hestenes-prisen", uten i solen. Bak henne skimter vi en bro og noen huser, og hun holder en hånd mot hodet.
Lenke
Kunzt.no
Lisens
1

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– Jeg er gründer, og driver Kunzt.no, som er en uavhengig kanal om kunst og kunstbransjen. Jeg har abonnenter som betaler for tilgang til innholdet på Kunzt. Min arbeidsdag består av mange journalistiske oppgaver, som å kontakte intervjuobjekter, tenke ut nye konsept, gjøre research, og holde kontakten med abonnentene og følgerne mine for å finne ut hva de ønsker å lære mer om. 

For å formidle kunst ser jeg mye kunst, besøker utstillinger og møter kunstnere. Jeg intervjuer kunstnere, filmer, gjør opptak, og klipper det etterpå. Jeg bruker også tid på klargjøring av innhold og distribusjon, altså å få ut og dele innholdet jeg lager. 

Flere kunstnere har rapportert at de har fått kunder som har funnet dem via Kunzt. På en måte driver jeg en slags Tinder, der kunstkjøpere og kunstnere finner hverandre, og det er veldig kjekt. Etter hvert har jeg spisset meg mot det å prøve å finne kunstnere som ikke alle vet om. 

Da jeg startet opp for meg selv var det ganske tøft. Det var mye som skulle læres, samtidig som jeg jobbet mye, og skulle tjene penger. Det ble lange dager, men etter hvert har jeg fått en mer vanlig arbeidshverdag der jeg jobber åtte til fire, kan ta ferie og er ansatt i mitt eget aksjeselskap.

Jeg har en veldig variert hverdag. Jeg er ute og møter spennende kunstnere, men jeg kan også sitte og klippe alene mange timer i strekk. Det er en god miks av å være veldig sosial, og å være mer tilbaketrukket og jobbe alene. For meg er dette en perfekt blanding. 

Hva kreves for å kunne jobbe som kunsthistoriker?

– Jeg har en bachelor og master fra Universitetet i Bergen og København. Da jeg skulle ta master var det bare sju masterplasser, så det var et ganske trangt nåløye. Du kan ellers studere kunsthistorie ved de fleste store universitetene i Norge, og det er mange muligheter i utlandet. Jeg har studert, og også reist og bodd litt i utlandet, og det er noe av det beste jeg har brukt tid og penger på. 

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for? 

– Yrket passer for deg som er nysgjerrig og undrende, og ønsker å se sammenhenger i samfunnet og i kulturhistorien. Det hjelper å være interessert i kunst, men det passer også hvis du er interessert i mye annet, som samfunnsfag, filosofi, politikk, religion, samfunnsøkonomi, og psykologi. Kunsthistorie henger sammen med så mye, og det gjør det spennende. Egentlig vil jeg anbefale de fleste å ta et årsstudium i kunsthistorie, det er nyttig i veldig mange sammenhenger. 

Kunsthistorie passer ikke hvis du liker å skrive to streker under svaret. Det passer nok heller ikke så bra hvis du er opptatt av å tjene mye penger. Noen kan selvsagt tjene godt i dette yrket, men du bør være drevet av noe annet enn god lønn. 

Hva liker du best med å være kunsthistoriker? 

– Det beste er at jeg får lov til å være kunsthistoriker, at det er yrket mitt. Jeg opplever at det jeg formidler er noe folk er interessert i å høre om, og at de er takknemlige for å lære mer. Med denne utdannelsen har du alltid noe spennende å fortelle, og mange er glade for å få tips og kunnskap om kunst og kunstnere. Jeg møter masse dyktige, fine mennesker gjennom jobben min, og disse møtene er noe av det aller beste. 

Hva liker du minst? 

– Det kan være en del tidspress, og det går fort i svingene mange ganger. Jeg har ikke alltid tid til å gjøre de forberedelsene jeg ønsker. For eksempel kan NRK ringe og be meg stille som fagperson på kort varsel. Da er det lite tid til å sette seg inn i hva vi skal snakke om før jeg er med “live” i for eksempel Dagsrevyen med to millioner seere. Men tipset mitt er å alltid si ja hvis du blir spurt om noe, om det er for NRK, en blogg eller noe helt annet. Still opp, ta på ekspertmasken og stol på det du har lært gjennom studietiden. Dess mer du er med på, dess flere muligheter dukker opp.

Image
Silje Sigurdsen intervjuet komiker Else Kåss Furuset om hvorfor hun kjøper kunst. De to står sammen foran en hvit vegg, og et stort bilde av Wenche Foss, som vi ser en liten del av.
Lenke
Lisens
1

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Du kan jobbe i museer og gallerier, som gjerne er det mange forbinder med en kunsthistoriker. Det er også mulig å jobbe som innholdsprodusent, forfatter, i media og med forskning. Har du andre talenter kan det være en fordel. Jeg liker for eksempel å skrive og formidle, og kan stå på en scene - det bruker jeg i min jobb. 

Hva kan man forvente i lønn som kunsthistoriker?

– Det kommer an på hvor du jobber. Det første året jeg drev Kunzt.no tjente jeg 127 000, og det var før skatt, feriepenger og pensjon. Det gikk fordi jeg hadde en snill samboer, som backet meg i oppstartsfasen. Men du kan gjerne begynne på 350 000 – 400 000 kroner i året som kunsthistoriker, og etter hvert tjene rundt 500 000 i året. Noen få tjener mer, men da jobber de mye, og har flere inntektskilder. 

Hvordan er sjansene for å få jobb som kunsthistoriker?

– Hvis du forholder deg til arbeidsmarkedet som på 50-tallet, og leter etter utlyste faste stillinger, vil det være vanskelig. Jeg vil si at sjansen for å jobb er lav, men muligheten til å skape en jobb er veldig høy. Det er mange tomrom som kan fylles, og det finnes mange muligheter. Utdanning og kunnskap er hot, og det selger. Mange ønsker kunnskap om kunst, og vil lære mer. Som kunsthistoriker har du en autoritet i at du kan noe som ikke alle kan. Du kan holde foredrag, skrive bøker, holde kurs og formidle. Ta det du er god på, pakk det pent inn, og selg det. Det er mitt råd.

Tekst:
Elin Tollevik Garvik
Yrket passer for deg som er nysgjerrig og undrende, og ønsker å se sammenhenger i samfunnet og i kulturhistorien
Jeg vil si at sjansen for å få jobb er lav, men muligheten til å skape en jobb er veldig høy
Med denne utdannelsen har du alltid noe spennende å fortelle