Kulturskolelærer

– Jeg elsker å se elevene mine vokse gjennom faget. Jeg har hatt elever som kommer og er kjempesjenerte, og i løpet av et skoleår blomstrer de og tar plass, sier Eva.
En dame i svart, kortermet overdel og skulderkort hår. Hun smiler og ser rett i kameraet.
Eva Verpe, 31 år
Kulturskolelærer/musikkteaterlærer
Oslo kulturskole
«Som kulturskolelærer er det også ekstremt viktig å være fleksibel. Det kan oppstå situasjoner i undervisningen som ikke er planlagt, og da må man ha evnen til å kunne endre opplegget. »
― Eva Verpe
Tekst og foto:
Sigrid Hegge Eriksen
Publisert: 20.02.2025
«Som kulturskolelærer er det også ekstremt viktig å være fleksibel. Det kan oppstå situasjoner i undervisningen som ikke er planlagt, og da må man ha evnen til å kunne endre opplegget. »
― Eva Verpe
«Empati er en viktig kvalitet å ha, fordi du jobber med barn i alle aldersgrupper, og det er viktig å vise elevene at du bryr deg. »
― Eva Verpe

Hvorfor valgte du å bli kulturskolelærer?

– Som ungdom gikk jeg på musikkteater i kulturskolen. Læreren min der ga meg muligheten til å jobbe som assistent for Oslo kulturskole i sommerskolen. Da jeg flyttet hjem fra England, etter å ha tatt en bachelor i teater, spurte jeg min tidligere lærer om det var noen jobber tilgjengelig. Det var det. Deretter tok jeg PPU (praktisk pedagogisk utdanning) for å bli kvalifisert som teaterlærer.

Grunnen til at jeg ønsket å jobbe som kulturskolelærer, var blant annet for å kunne dele min lidenskap for teaterfaget til unge spirer. Jeg ville jobbe med noe som føltes relevant for min utdanning, hvor jeg også hadde muligheten til å utvikle meg som pedagog og skuespiller. 

Jeg synes at teaterfaget er et av de viktigste fagene vi har. Man lærer så mye om samarbeid, empati, evnen til å improvisere, å stå foran et publikum og å sette seg inn i en annen person sitt liv. Dette er egenskaper jeg ønsker å lære bort.

Image
En mann og en kvinne ikledd svarte klær er midt i en bevegelse. De er i et svart rom. Noen mennesker står og gjør liknende bevegelse i bakgrunnen.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Undervisning i kulturskolen er primært på ettermiddag og kveld. Derfor har jeg dagen til å gjøre administrative oppgaver, trene, lage prøvevideoer til auditions og lignende.

Jeg underviser alltid flere grupper i løpet av en kveld. På torsdager har jeg tre grupper. Den første gruppen er 5. til 7. klasse og varer i 60 minutter. Gruppen etter er 8. klasse til 3vgs og varer i 90 minutter. Den siste gruppen er voksne, jeg underviser dem også i 90 minutter. Mellom gruppene har jeg en liten pause, der jeg ofte tar en rask matbit, slapper av og forbereder meg til neste gruppe. 

Det første jeg gjør som kulturskolelærer er å planlegge undervisningen. I starten av skoleåret fokuserer jeg på trygghet i gruppa og å bli kjent. Jeg planlegger aldri hvilken forestilling elevene skal sette opp før jeg har blitt kjent med elevene. Dette er fordi elevene kan ha egenskaper og interesser som egner seg til forskjellige ting. Ett år har jeg kanskje en gruppe som elsker komedie, og da setter vi opp en komedie, eller så gjør jeg det motsatte og utfordrer dem i noe mer dramatisk. 

Undervisningen deler jeg ofte i tre deler: Start, hoveddel og avslutning. I starten av timen varmer vi opp stemmen og kroppen og finner fokus. I hoveddelen jobber vi med forskjellige temaer. En dag kan jeg ha hovedfokus på karakterarbeid og bevegelse, mens en annen dag har jeg fokus på stemmebruk og tekst. I avslutningen pleier vi å leke en lek, eller ha avspenning. Helt til slutt samles vi i ring og reflekterer over hva vi har lært denne økten.

Siden kulturskolejobb primært er på ettermiddag og kveld, kommer jeg stort sett hjem mellom 21.00-21.30 de kveldene jeg underviser. 

Hva kreves for å kunne jobbe kulturskolelærer?

– For å jobbe som kulturskolelærer trenger man en bachelor i et utøvende fag, for eksempel teater, musikk, dans eller visuell kunst. I tillegg til det er det krav om PPU (praktisk pedagogisk utdanning.)

Jeg har selv en bachelor i skuespill fra The Guildford School of Acting i England samt PPU fra OsloMet. 

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Yrket passer for kreative sjeler. Ofte er man alene i undervisning, så evnen til selvstendig arbeid og planlegging er viktig. I noen tilfeller jobber man sammen med en annen pedagog. Da må man ha evnen til å kunne kommunisere godt og samarbeide. 

Som kulturskolelærer er det også ekstremt viktig å være fleksibel. Det kan oppstå situasjoner i undervisningen som ikke er planlagt, og da må man ha evnen til å kunne endre opplegget. Jeg mener også at empati er en viktig kvalitet å ha, fordi du jobber med barn i alle aldersgrupper, og det er viktig å vise elevene at du bryr deg. 

Å undervise i musikkteater er veldig fysisk. Man skal koreografere danser samtidig som man synger. Derfor er det viktig å holde seg i god fysisk form.

Kvaliteter jeg tenker ikke er så egnet i denne jobben er å være utålmodig og hissig. 

Hva liker du best med å være kulturskolelærer?

– Jeg elsker å se elevene mine vokse gjennom faget. Jeg har hatt elever som kommer og er kjempesjenerte, og i løpet av et skoleår blomstrer de og tar plass. Jeg elsker også at jeg får dele min lidenskap med elevene mine. Tenk – jeg får lov til å leke hver dag, selv om jeg er voksen. Derfor underviser jeg også voksne i teater, og det er ekstremt givende å se hvor mye energi de forlater undervisningen med.

Hva liker du minst?

– Av og til kan man føle seg litt alene i jobben. Du har selv ansvar for all planlegging og organisering. Selv om vi er mange ansatte i teaterseksjonen, føler man seg av og til isolert fra de andre fordi vi underviser på forskjellige steder i byen. 

Det er også mange andre arbeidsoppgaver i tillegg til selve undervisningen, som for eksempel å sy/kjøpe kostymer, fikse scenografi og lage teknikerplan (lyd og lys) til forestillingen. 

Image
En kvinne sitter på gulvet i en ring sammen med andre personer. I bakgrunnen er det stoler i blått.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Jeg er så heldig at jeg i tillegg til å være pedagog er konsulent i teaterseksjonen. Jeg har ansvar for elevopptak og organisering av vikarer. Dette er en stilling jeg har jobbet meg fram til ved å vise mitt engasjement i kulturskolen. 

Vi er kommunalt ansatt, derfor kan vi også søke stipendordninger for å ta kurs. Det fikk jeg innvilget i år, og jeg deltok på en Masterclass i Tsjekkia med teaterkompaniet New International Encounter. Det er en av de fantastiske tingene med kulturskolen: lederne ønsker at vi vokser og utvikler oss som pedagoger og kunstnere. Derfor er det også en super arbeidsplass å kombinere med å være skuespiller, eller utøvende kunstner. 

Hvert år tilbyr også kulturskolen etterutdanning i veiledningsstudiet. Dette er så man kan jobbe som veileder for elever som tar PPU

Hva kan man forvente i lønn som kulturskolelærer? 

– Årsinntekten er avhengig av hvor stor stilling man har og hvor mye relevant utdanning man har, men som pedagog i 100 prosent stilling vil det ligge på mellom 500600 000 i året. 

Jeg tror ikke man skal bli kulturskolelærer for pengene, for da er man ikke i yrket av riktig årsak. Man må ha et ønske om å jobbe med barn og ungdom, og være lidenskapelig for faget sitt. 

Hvordan er sjansene for å få jobb som kulturskolelærer?

– Det er relativt vanskelig å få jobb som kulturskolelærer, fordi det sjeldent lyses ut stillinger. Men nå er kulturskolen i Oslo i stor vekst, og det skal innen 2030 åpne to nye kulturstasjoner: en på Mortensrud og en på Trosterud. Dette vil åpne for mange nye arbeidsplasser, så de neste årene vil det være mulighet. Et tips er å jobbe seg opp ved å starte som ringevikar eller i sommerskolen/AKS. 

Tilhørende utdanninger

Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU)

Praktisk-pedagogisk utdanning er for deg som allerede har en utdannelse, og som ønsker å jobbe med undervisning.

Finn studier
Yrkesfaglærerutdanning for 8.–13. trinn

Utdanningen til yrkesfaglærer kvalifiserer deg til å jobbe som yrkesfaglærer i videregående skole, voksenopplæring eller i ungdomsskolen.

Finn studier