Kriminolog

Hvorfor valgte du å bli kriminolog?

– Jeg har alltid vært opptatt av kriminalitet som fenomen og sosial konstruksjon, og hvordan vi som samfunn bør håndtere det på en rettssikker og rettferdig måte. Allerede fra barndommen var jeg tidlig veldig interessert i hvordan samfunnet håndterer kriminalitet, og jeg var også veldig fascinert av politiet som institusjon. 

Det som virkelig fanget interessen min var individene bak handlingene – mennesker i alle mulige livssituasjoner og livsfaser. Hvordan og hvorfor havner noen av oss på skråplan med det som defineres som etablerte normer og regler i samfunnet?

Jeg har også alltid hatt en stor interesse for IT. På videregående begynte jeg tidlig å tenke på hvordan jeg kunne kombinere IT-interessen min med nysgjerrigheten for kriminalitet. 

Da jeg oppdaget kriminologi som fag ved Universitetet i Oslo, følte jeg at det traff midt i det jeg var opptatt av. Faget går i dybden på årsaker og sammenhenger – ikke bare hva som skjer, men hvorfor det skjer. Det ga et solid fundament å bygge videre på.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg jobber i all hovedsak på dagtid med fleksitid. Arbeidshverdagen min er variert, fordi behovene og sakene vi jobber med favner et vidt spekter. Straffesaksområdet er bredt, og strafferetten og straffeprosessen rommer enormt mye. Det gjør at jeg ofte er innom mange ulike, unike og komplekse problemstillinger i løpet av en arbeidsuke.

En stor del av jobben for min del består av møtevirksomhet. Jeg jobber mye med kartlegging, analyse og vurdering av ulike behov – og leder og koordinerer en del prosesser knyttet til drift, forvaltning og utvikling av de eksisterende straffesakssystemene til politiet. 

Kripos har fått delegert et nasjonalt ansvar for å lede og koordinere utviklingsarbeid innenfor straffesaksområdet, basert på rammer og føringer fra Riksadvokaten og Politidirektoratet som fagmyndighet. Det innebærer blant annet å tenke nytt på hvordan fag og teknologi skal virke sammen, og et sentralt prinsipp i dette er at utviklingen skal skje der faget utøves. 

Politiet skal ha én felles tilnærming til utvikling og kontinuerlig forbedring av politiets tjenester. Dette fordrer også at hele etaten bidrar aktivt inn i arbeidet, selv om Kripos leder og koordinerer i kraft av å være nasjonal tjenesteutvikler innenfor straffesaksområdet.

Jobben min er også veldig tverrfaglig. Jeg samarbeider eksternt med blant annet domstolene, kriminalomsorgen, Forsvaret, barnevernet, Nav, Statens vegvesen, Skatteetaten, SSB, kommuner, næringslivet og andre. 

Internt jobber jeg med personer som kommer fra mange ulike yrkesgrupper. Blant annet politiutdannede, jurister, økonomer, designere, datavitere, programmerere, ingeniører, samfunnsvitere, språkvitere, journalister, psykologer, biologer, kjemikere og fotografer. For å løse både dagens og morgendagens utfordringer er vi helt avhengige av å være et faglig og bredt sammensatt politi. 

Hva kreves for å kunne jobbe som kriminolog?

– Universitetet i Oslo tilbyr både bachelorutdanning, masterutdanning og doktorgradsløp i kriminologi, i tillegg til at det ved mange utenlandske institusjoner også tilbys mange spennende kriminologistudier.

Mange norske kriminologer har ofte en masterutdanning fra Institutt for kriminologi og rettssosiologi (IKRS) ved Universitetet i Oslo som utgangspunkt. Dette har de bygget på med mange ulike former for etter- og videreutdanning, forskning, kompetanse og erfaring.

Hvem passer dette yrket for – og hvem passer det ikke for?

– Kriminologien har plass til og rom for alle, men passer nok kanskje best for personer som er nysgjerrige, analytiske og engasjerte i samfunnet. Du bør være interessert i forholdet mellom kriminalitet, kontroll og samfunn. Du bør også være interessert i å jobbe med problemstillinger som oppstår på bakgrunn av hvordan samfunnet definerer og kategoriserer sosiale avvik og sosial kontroll. 

Du må tåle å stille kritiske spørsmål ved kriminalitetens foranderlige natur, og være åpen for å se på mange av samfunnets skyggesider med nye øyne.

Yrket passer kanskje mindre for personer som ønsker seg et veldig praktisk og/eller operativt yrke, selv om mange kriminologer også jobber med sosialt arbeid innenfor kriminalomsorg, rusomsorg, i ideelle organisasjoner eller interesseorganisasjoner, krisesentre, kommunale tjenester, og så videre.

Hva liker du best med å være kriminolog?

– For min del er det samfunnsoppdraget. Jeg jobber med å skape og sikre trygge, gode, effektive og samfunnsrettede tjenester. Det gir en følelse av forpliktelse, ansvar og mening.

Min primærmotivasjon er nok kanskje rettssikkerheten, og at vi som samfunn kan være trygge på at alle individer opplever likhet for loven, forutsigbarhet, vern mot vilkårlighet og rettferdighet.

Straffesaker oppleves ofte negativt for alle som er involvert. Nettopp derfor er det viktig at vi har systemer som ivaretar mistenktes og fornærmedes rettssikkerhetsgarantier, er effektive og holder svært høy kvalitet.

Hva liker du minst?

– I perioder kan det bli litt vel mye møtevirksomhet for min egen del, men dette er nok neppe ensbetydende med det å være en kriminolog. Jeg har en tradisjonell kontorjobb og sitter eller står mye i ro, og for meg betyr det at jeg må være bevisst på å være aktiv etter arbeidstid.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Kriminologi gir et bredt spekter av muligheter. Man kan jobbe mange forskjellige steder både i det offentlige og private. Jeg kjenner mange kriminologer som jobber både i statlig og kommunal forvaltning, ideelle organisasjoner og stiftelser, forskningsinstitutter, finansinstitusjoner og sikkerhetsbransje. Kompetansen vil jeg si kan være relevant svært mange steder.

For min del startet jeg som konsulent med saksbehandlingsoppgaver. Etter hvert har jeg jobbet meg oppover og fått mer og mer ansvar. Jeg har også bygget på med interne kurs og ekstern videre- og etterutdanning, blant annet ved Politihøgskolen. Nå jobber jeg med fagledelse, og har ansvar for å koordinere, utvikle og sikre kvalitet i grensesnittet mellom fag og IT.

Hva tjener en kriminolog?

– Startlønnen ligger gjerne mellom 550 000 og 750 000 kroner i året med mastergrad. Som seniorrådgiver kan man ligge fra 750 000 kroner og opp til over millionen, avhengig av erfaring og ansvar.

Hvordan er sjansene for å få jobb som kriminolog?

– Jeg opplever at sjansene blir stadig bedre. Flere har fått øynene opp for kompetansen kriminologer har. Utdanningen er bred og fleksibel, og kan kombineres med andre fagfelt – for eksempel IT eller økonomi.

Kriminologi kombinert med andre fagområder tenker jeg er spesielt relevant, og det er tydelig at mange ser nytten av denne kompetansen på ulike nivåer i både det offentlige og private.