Kriminolog

Hvorfor valgte du å bli kriminolog?

– Som mange andre som starter på kriminologi visste jeg ikke helt hva jeg ønsket å studere. Jeg hadde en interesse for samfunnsfaglige problemstillinger som samfunn og kriminalitet, psykologi og andre juridiske problemstillinger.

Jeg syntes at både jurist og politi hørtes spennende ut, men var i tvil om politiutdanning var noe for meg. Kriminologi hørtes enda mer spennende ut, så valget falt på nettopp dét.

Jeg fikk muligheten til å vinkle tema i mastergraden mot økonomisk kriminalitet. Det feltet synes jeg er kjempespennende, kanskje fordi det er litt skjult. .

Image

Lisens

1

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Arbeidsdagen i Nordea er variert, da vi på min avdeling jobber med flere ulike problemstillinger innenfor feltet økonomisk kriminalitet.

Vi er flere kriminologer i et tverrfaglig miljø bestående av samfunnsøkonomer, jurister, etc. Sånn sett utfyller vi hverandre med ulike forkunnskaper, hvilket bidrar til et godt arbeidsmiljø. Det vi har til felles er å være nysgjerrige, evnen til å identifisere hva som er relevant, og det å kunne argumentere for synet vårt.

Med teknologiens utvikling er vi avhengig av å lese oss opp på nye kriminalitetsmoduser for å være rustet til å gjøre jobben vår riktig. Vi må holde oss faglig oppdaterte ved å følge med på relevante nyheter og lese fagrapporter, ha daglige diskusjoner med kolleger, holde egne presentasjoner samt gjennomføre selve etterforskningsbiten og dokumentere denne i tråd med hvitvaskingsloven. I dette yrket blir man aldri utlært!

I denne jobben må du være god i analyse og å se sammenhenger. Det handler om å finne røde tråder og trekke konklusjoner. Akkurat dette lærer man gjennom kriminologistudiene, så det er kunnskap som har kommet godt med i arbeidslivet.

I henhold til hvitvaskingsloven er alle banker i Norge pålagt å jobbe for å prøve å forebygge og avdekke hvitvasking og terrorfinansiering. Hvitvasking innebærer for eksempel å tilsløre penger som stammer fra den svarte (ulovlige) økonomien, skjule opphavet, og få pengene inn i den hvite økonomien igjen. Et eksempel er narkopenger eller penger som stammer fra ran eller svindel som forsøkes å «vaskes hvite» slik at pengene havner inn i den legale hvite økonomien.

På lik linje med andre banker og foretak som jobber med å bekjempe økonomisk kriminalitet, ønsker også min avdeling å ligge i forkant av de kriminelle. Derfor leser vi oss opp og følger med på det som skjer i nyhetene. Jeg kan ikke avsløre konkrete arbeidsmetoder, men jeg kan si at vi jobber etter hvitvaskingsloven slik vi er pålagt.

I tillegg må vi som bankansatte sikre gode kundeopplevelser, så noen ganger har jeg kontakt med kunder også. Det er i bunn og grunn min arbeidsdag. Variert, innholdsrik og fin.

Jeg vil fremheve Nordea som en flott arbeidsplass. Ikke bare på grunn av de flotte lokalene og kollegaene mine, men for at jeg blir utfordret på et nivå som jeg selv føler meg komfortabel med. Her om dagen var jeg for eksempel på en skole og lærte ungdommer om pengemuldyr, hvordan de kan unngå å bli dette, og om svindel unge bør være obs på.

Hva kreves for å kunne jobbe som kriminolog?

– Jeg er utdannet kriminolog, og det er ikke en beskyttet tittel. Kriminolog vil si «en som forsker på kriminalitet». Utdanningen tilbys kun ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo. Gjennom studiet lærer du blant annet om samfunnet og kriminalitetsbildet.

Det er på grunn av utdanningen min at jeg har fått jobb som antihvitvaskingskonsulent (AML-konsulent).

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Å jobbe som AML-konsulent passer for deg som er interessert i feltet økonomisk kriminalitet, og for deg som liker å jobbe med tall og analyse foran en PC-skjerm. Er du ikke interessert i dette kommer du nok til kort.

Når det kommer til kriminologi som utdanning, tror jeg det passer for enda flere. Kriminologifaget kan betegnes som en slags forlengelse av samfunnsfag, som man hadde på skolen, med fokus på kriminalitet, samfunn og kriminalitetskontroll. For eksempel: Hva bidrar til at noen blir kriminelle? Hva kan man gjøre for å få dem ut av kriminaliteten? Hvorfor straffer vi?

Narkotikabruk, vold, gjengkriminalitet, miljøkriminalitet, terrorisme og organisert kriminalitet er noen av områdene man lærer mer om. Man lærer å forstå seg på faktorer som påvirker nyhetsbildet og dermed vår hverdag i ulik grad. Videre lærer man å tenke kritisk og analytisk. Sånn sett er kriminologi egentlig nyttig kunnskap for alle.

Hva liker du best med å være kriminolog?

– Jeg er veldig glad i arbeidsmiljøet her. Det er mange fantastiske folk. Vi har lav terskel for å diskutere diverse problemstillinger og temaer.

Videre verdsetter jeg variasjonen i arbeidsoppgaver, og at jeg både kan jobbe selvstendig og samarbeide med andre i gruppe. Vi er en godt rustet avdeling som leverer både i kvantitet, men som også har tid til å samarbeide og diskutere saker for å levere god kvalitet.

Kriminologistudiene har gjort meg godt rustet til jobben ved at jeg, ved siden av mine kolleger med økonomi-bakgrunn, kan bidra med samfunnsfaglige perspektiver tilknyttet kriminalitetsmoduser, kritisk tenkning og andre juridiske synspunkt.

I løpet av bachelorgraden i kriminologi har man et semester med valgfrie emner. Her kan man for eksempel velge jus-emner, og sånn sett få en mer jus-basert bachelorgrad. Selv dro jeg på utveksling det semesteret og hadde fag rettet mot politiarbeid. I etterkant tok jeg et emne om skatterett, og dette viste seg å være nyttig kunnskap å ha i jobben jeg har nå.

Jeg har drømmejobben, synes jeg selv. Det var flere stillinger utlyst på avdelingen vår i sommer, og jeg tipset en kriminologistudent om å søke. Mulighetene for kriminologer er der. Man må bare være litt tålmodig når de ikke dukker opp med én gang.

Hva liker du minst?

– Jeg er veldig fornøyd med jobben min. Det jeg liker minst må være at det blir mye stillesitting og skjermtid. Det kan bli tungt for hodet innimellom. Det er viktig å finne en annen måte å aktivisere seg selv på. Nordea har et eget idrettslag som tilbyr mange flotte ulike aktiviteter: løping, styrketrening, diverse ballspill, yoga, samt tilgang til treningsrom.

Image

Lisens

1

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Med kriminologi som utdannelse kan man jobbe med mye forskjellig. Noen jobber i kriminalomsorgen, organisasjoner tilknyttet f.eks. tilbakeføring etter soning, i politiet, i NAV og i andre stillinger innen offentlig administrasjon. Kriminologi gir et bredt spekter av muligheter. Du vil få flere jobbmuligheter med master, men det er noen som får jobb med bachelorgrad også.

De senere årene er det flere som har fått øynene opp for kriminologer som en attraktiv arbeidstaker. Dette gjelder både offentlig og privat sektor.

Kriminologistudiet har hatt for vane å være en nokså teoritung utdanning. De siste årene har det til forskjell dukket opp et nytt emne man kan ta. På masternivå gir emnet kriminologi og rettssosiologi i praksis mulighet til delta i et praksisopphold hos en institusjon over flere uker. Det gir praktisk erfaring på veien ut i arbeidslivet. Diverse praksisopphold man kan søke seg til er for eksempel Røde Kors, kriminalomsorgen, Oslo politidistrikt og kripos.

Det er også mulighet for å ta en doktorgrad i kriminologi. Når man tar doktorgrad fordyper man seg i et eget felt, og underviser nye studenter.

Hva tjener en kriminolog?

– Det kommer helt an på stilling og bransje. Jeg vil tro svaret ligger et sted mellom 450 000 – 700 000 kroner i året i gjennomsnitt.

Hvordan er sjansene for å få jobb som kriminolog?

– Sjansene for å få jobb er ganske stor innenfor stillinger som krever en samfunnsvitenskapelig bakgrunn. Dette avhenger selvsagt av antall søkere og arbeidsledighet på det gitte tidspunktet man søker.

Kriminologiutdanningen er bred, og man kan spesialisere seg inn mot et felt man ønsker å forske mer på i masterløpet. Mastergrad gir oftest flere jobbmuligheter enn kun bachelor, fordi du får en grundigere fordypning.

Selv om man kanskje ikke ender opp med drømmejobben på første forsøk, finnes det så klart unntak. Vanligvis er det et krav at man kan vise til litt relevant arbeidserfaring fra vikariat og/eller engasjementsstillinger. Med dette i ryggsekken, i tillegg til den akademiske kriminologigraden, er man på god vei mot drømmejobben!