Kranfører

Hvorfor valgte du å bli kranfører? 

– Faren min jobber som mobilkranfører, og jeg fikk spørsmål om å komme sørover for å teste hvordan det var. Dermed grep jeg muligheten for å få kunnskap om faget. Det førte til kranførerkurs i Skiptvet, og siden har jeg kjørt kran.

Image

Foto: privat

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– Jeg jobber for Nordic Crane og kjører nå en mobilkran som heter Terex Demag AC 500-2. Det er en mobilkran som kan løfte 500 tonn fullrigget. 

Arbeidsdagen begynner klokken 07.00 på arbeidsstedet, og da er det bare å sette i gang med å rigge kranen. Da kommer det minst seks semitrailere med krandeler, avhengig av hvilken type løft som skal gjennomføres. Fullrigget kan Terex-en løfte 143 meter høyt, og ha en diameter på 200 meter. 

Når rigging av kranen er ferdig, begynner jeg med rutinesjekk av kranen og går gjennom dagens løfteplan med alle involverte. Som kranfører samarbeider vi tett med riggere, fagarbeidere og andre på anleggsplassen. God kommunikasjon fra start er viktig for å opprettholde sikkerheten og en effektiv utførelse. Her avtaler vi med bakkemenn hvordan kommunikasjonen med kranfører skal foregå gjennom løftet. Vi bruker radiokommunikasjon eller håndsignal. 

Gjennom selve løfteoperasjonen er hovedoppgaven min å betjene kranen. Her kan løftet være alt fra å flytte lettere materiell fra noen kg, til større konstruksjoner på over 100 tonn. Dette avhenger av anleggsplassen.

Etter endt løfteoperasjon tar involverte en prat for å drøfte jobben som ble gjort for å se om noe kan bli gjort bedre ved neste løft. Så demonteres kranen og kjøres videre til neste oppdrag. Når og hvor dagen ender, vet en ofte ikke før dagen er over.

På noen komplekse løft heiser vi med flere kraner sammen, såkalt samløft. Av de få oppdragene som går igjen, er det ofte de største tårnkranene som skal monteres eller demonteres. Vi får også oppgaver som reparasjon av vindmøller, håndtering av bru og bruelementer, og lossing eller montering av kolli over 30–40 tonn. Disse kan være gjengangere i jobben.

Årlig har det vært akutte oppmøter på togavsporing, brukollapser og andre naturskaderelaterte oppdrag. Det som er så kjekt, er at neste uke blir sjelden eller nesten aldri lik den forrige.

Dersom du er interessert og ønsker å lære mer innen flere fag på anleggsplassen, får du en gyllen mulighet til det – noe jeg synes er gøy!

Hva kreves for å kunne jobbe som kranfører? 

– Du begynner på et kurs for å få kranførerbevis. Her finnes det forskjellige kurs for forskjellige kraner, men du velger det kurset som er relevant for deg. Etter endt kurs blir du med en erfaren kranfører for å observere og lære mer. Før du kan heise med en kran, må du ha brukeropplæring på maskinen du skal jobbe med. Dette får du av kyndig operatør. For å flytte mobilkran langs veien må du ha førerkort klasse C. Du jobber ofte på anlegg, der personer på bakken er fra andre land, derfor er det viktig å kunne gjøre seg forstått på engelsk.

Dersom du ønsker fagbrev har du flere muligheter: gjennom videregående eller som praksiskandidat. Da tar du teknikk og industriell produksjon (vg1) og deretter produksjon og industriteknikk (vg2), og til slutt godkjent opplæring i bedrift for å ta fagbrev. Alternativt kan du som praksiskandidat ta en privatisteksamen, og deretter bestå fagprøven i praksis. Hvis du allerede har lang praktisk erfaring i arbeidslivet, kan du ta fagbrevet som praksiskandidat. 

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for? 

– I dette yrket bør du være rolig, effektiv og fokusert. Er du utålmodig og stresset, vil dette påvirke jobben. Du jobber mye ute, men du kan få noen innedager og kontortid der du skal planlegge løfteoperasjoner. 

Hvis du er jente og usikker på om du skal satse: bare gjør det! Hjemme har jeg samboer og ei lita jente. Jeg bor i Nord-Trøndelag, 730 kilometer fra hovedkontoret. Det finnes alltid en løsning for å få jobb til å fungere med familie. 

Men du bør også være glad i å reise! Oppdragene kan variere fra en til to timer kjøring, eller du må påregne overnatting. Jeg har selv jobbet mandag til torsdag i Oslo, men også vært heldig med turnusarbeid nærmere hjemme. 

Hva liker du best med å være kranfører? 

– Å få se landet vi bor i! Det høres kanskje tullete ut, men jeg synes det er gøy å få muligheten til å dra til steder jeg kanskje ikke hadde dratt til alene. 

Du lærer også mye nytt, både om maskinen, men også om faget. Dette gjør at du ikke går lei, men stadig higer etter mer kunnskap. 

Hva liker du minst? 

– Det må være vinteren. Det er kaldt og mørkt, maskinene er frosne, fingrene er kalde, og dagene blir kortere med tanke på lys. Men samtidig er det en sjarm med denne årstiden også.

Image

Foto: privat

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Ved å ta kurset til G1 mobilkran, får du med G8 lastebilkran og G11 Stropper- og anhukerkurs. Her får du altså flere muligheter jobbmessig, og du kan kjøre mobilkran og lastebilkran. Med G11-kurset får du flere jobbmuligheter. Du kan for eksempel jobbe på byggeplasser og anlegg, med varelaster og lager, eller i industrien.

Hva kan man forvente i lønn som kranfører?

– Dette varierer fra erfaring, arbeidstider og om du jobber i anleggssektor, i skift, turnus eller on/offshore. Gjennomsnittet ligger nok på rundt 650 000 kroner i årslønn, for en litt erfaren kranfører. 

Hvordan er sjansene for å få jobb som kranfører?

– Er du selvstendig, lærevillig og praktisk anlagt vil jeg si du har gode jobbmuligheter i bransjen. Hos Nordic Crane har vi ulike kraner: mobile tårnkraner, mobilkran, kranbiler, beltekran og spesialtransport. Med en slik maskinpark åpner det seg muligheter!