Kostymesyer

Hvorfor valgte du å bli kostymesyer?

– Jeg har alltid vært kreativ og hatt en sterk trang til å skape med hendene. Samtidig har jeg vært opptatt av kunst, kultur og teater. Da jeg oppdaget at jeg kunne kombinere det praktiske og det kreative, og samtidig jobbe tett med mennesker, visste jeg at jeg hadde funnet riktig vei. Å være kostymesyer gir meg alt dette i én og samme jobb.

Jeg gikk på folkehøyskole med fokus på kostyme. Der var vi med i en liten teaterproduksjon, og da skjønte jeg at dette var midt i blinken. Samtidig innså jeg at jeg ikke kunne sy på det nivået som trengs, så jeg tok et årsstudium i søm. Etter det fikk jeg lærlingplass på NRK.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Arbeidshverdagen som kostymesyer er veldig variert. Vi jobber på et repertoarteater, som betyr at vi har mange forestillinger i gang samtidig. Det gjør at vi alltid er i forskjellige faser av ulike produksjoner. Aktiviteten går litt i bølger – september og etter juletider er gjerne veldig travle med mange premierer. Vi prøver å planlegge godt, men er avhengige av å ha både tegninger og rollelister klare for å kunne starte.

Det å lage et kostyme er en lang prosess, og hver del krever noe forskjellig. Vi starter ofte med tegninger fra en kostymedesigner. Derfra samarbeider vi tett med tilskjærere og kostymedesigner for å finne løsninger som både ser bra ut og fungerer praktisk – skuespillerne må jo kunne bevege seg og gjøre det de skal.

Kostymet må tåle mange forestillinger, kanskje 50 eller 100, og det må også tilpasses hurtigskift eller spesielle scener, som hvis det skal bli grisete på scenen. Det betyr at vi må velge riktige stoffer, bestille materialer, lage mønster, klippe og sy. Når vi har første prøve, får vi et inntrykk av om vi er på riktig vei, og både designer og skuespiller får kjenne etter om det fungerer.

Ofte trengs det flere prøver og tilpasninger, spesielt etter scenetekniske prøver. Plutselig skal en skuespiller opp i en flyrigg, og da må vi gjøre plass til sele i kostymet. Noen ganger kan kostymer se veldig nye ut, og da patinerer vi det så det ser slitt og troverdig ut. Jobben slutter ikke når kostymet er sydd ferdig – vi følger det helt til det står på scenen.

Vi syr ikke etter størrelse, men tilpasser hvert kostyme til kroppen det skal på. Hvis en skuespiller blir syk og byttes ut, må vi justere for den nye. Det tar tid. Det kan være alt fra noen timer med justeringer fra lageret, til 100 timer med å lage noe fra bunnen. En kostymejobb kan ta alt fra 35 til 150 timer, for eksempel hvis man skal lage en pingvindrakt. Så man må være tålmodig.

Hva kreves for å kunne jobbe som kostymesyer?

Først og fremst må du like å sy og å lage ting. Det er viktig med tålmodighet, siden vi ofte lager spesialtilpassede og ganske uvanlige kostymer.

Du må være kreativ og glad i å jobbe med mennesker – vi er tett på både skuespillere og kollegaer, og det kan være stressede situasjoner innimellom.

Nysgjerrighet er også viktig, fordi vi stadig lager ting vi aldri har laget før, med nye og rare materialer. Det krever at man tør å prøve og feile, og at man er fleksibel og løsningsorientert.

Hvem passer yrket for – og hvem passer det ikke for?

– Yrket passer for deg som liker å samarbeide, er kreativ, strukturert og fleksibel. Du må kunne håndtere stress, planlegge godt og jobbe mot tydelige deadlines. En premiere venter ikke på kostymene. 

Du må også ha interesse for både søm og teater. Du lager ikke bare et klesplagg – du lager en del av en helhetlig fortelling.

Hva liker du best med å være kostymesyer?

– Jeg elsker at vi jobber på tvers av mange faggrupper for å lage noe sammen. Hele huset samarbeider for å fortelle en historie, og jeg trives veldig godt med det fellesskapet. 

Jeg liker også utfordringen i å finne smarte løsninger. Det er skikkelig gøy når noe fungerer perfekt eller ser helt magisk ut på scenen. Jeg liker rare materialer og å få ting til å fungere både teknisk og visuelt.

Hva liker du minst?

– Det er veldig bra at vi gjenbruker mye og har et stort kostymelager – det er både bærekraftig og praktisk. Men det tar også tid å holde orden, og det må ryddes og organiseres hele tiden. Hvis ikke, risikerer vi å bestille noe vi allerede har fra før.

Noen perioder er veldig stressende, og det kan bli slitsomt hvis det kommer mange topper etter hverandre uten pauser. Yrket er også fysisk krevende. Vi jobber med tunge materialer, står og sitter i belastende stillinger, og gjør mye rart, som å krabbe inn i et kostyme og sy fra innsiden. Så man må passe på kroppen.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Har du svennebrev, kan du også ta mesterbrev, som gir deg kompetanse i markedsføring og økonomi. Det er nyttig hvis du vil starte for deg selv, selv om det ikke gir så mye faglig fordypning i søm.

Om du vil bli kostymedesigner kan du ta høyere utdanning, for eksempel på Kunsthøgskolen i Oslo, som har en designlinje. Som kostymesyer er det stort sett svennebrev eller utdanning i utlandet som gjelder.

Hva tjener en kostymesyer?

– Det er ikke et høytlønnet yrke. Lønna varierer etter hvor du jobber og hvor mye erfaring du har. Men gjennomsnittlig ligger det rundt 500 000 kroner i året, eller litt under.

Hvordan er jobbmulighetene?

– Miljøet er lite, og de fleste kjenner hverandre. Det finnes en del teatre rundt i Norge, i tillegg til opera og TV hvor det finnes faste stillinger. Mange syere blir i jobben lenge fordi de trives, så ledige stillinger oppstår ofte først når noen går av med pensjon.

Det er også mange muligheter i frilansmarkedet – barneteater, lokalteatre og filmproduksjoner over hele landet. Nettverksbygging er viktig, men det finnes absolutt jobbmuligheter. Du må bare være litt aktiv for å finne dem.