Kostøkonom
Hvorfor valgte du dette yrket?
– Helt fra jeg var liten, var jeg glad i å lage mat. Jeg visste at det var kokk jeg ville bli. Da jeg endelig kunne starte utdannelsen på videregående, gikk jeg først et grunnkurs som den gang het «kokk og servitør». Videre valgte jeg løpet til hotellkokk, men ombestemte meg og gikk heller løpet til kokk og institusjonshushold. Jeg tenkte at institusjonskokk ville være et yrke jeg kunne være lenger i, med hensyn til arbeidstid, familie og pendling. Etter tre år på videregående, fikk jeg lærlingplass ved Buskerud sentralsykehus, og etter læretiden var jeg ferdig utdannet institusjonskokk.
Deretter jobbet jeg noen år, før jeg startet på kostøkonomistudiet på Stabekk Høyskole. Jeg hadde lyst til å gjøre noe mer enn bare å jobbe som kokk, og ønsket å påvirke arbeidshverdagen min enda mer. Dette var et 2-årig høyskoleløp. Utdannelsen rekrutterte til leder og assisterende lederstillinger, ved institusjonshushold i helsesektoren, fengselsvesenet, skoleinternat og forsvaret. Kostøkonomutdanningen er en god ballast for at jeg har fått mange muligheter i arbeidslivet.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
– Jeg liker å komme på jobb litt før de andre på kjøkkenet. Som kjøkkensjef er det viktig å ha oversikt, ha planlagt godt, og ligge i forkant for at kokkene kan gjøre sin del av jobben. Det er daglig morgensamling med kokkene mine, hvor arbeidsdagen diskuteres. Dette kan være middagsmenyen, innsatte som jobber i kjøkkenet, samt andre praktiske ting som har innvirkning på arbeidsdagen. Ingen dager er like, selv om mye består av faste rutiner.
Selv jobber jeg lite med praktisk matlagning i kjøkkenet. Det er fire kokker med fagbrev, og fire innsatte kjøkkenassistenter som tar seg av matlagingen. I arbeidet med innsatte som jobber i kjøkkenet daglig, er det viktig å få dem aktivisert til en god hverdag.
Mine arbeidsoppgaver er for eksempel å utarbeide og vedlikeholde IK-mat system (internkontroll for mat), oppsett av middagsmenyer og å utarbeide oppskrifter. Jeg har også kontakt med avdelinger i fengselet og helseavdelingen, om ulike kostformer som må tilpasses hver enkelt innsatt. Bestilling av varer og utstyr, personaloppfølging og noe turnusoppsett er også mine oppgaver.
Jeg er rundt i kjøkkenet og snakker med ansatte og innsatte om daglige praktiske oppgaver og annet. Jeg smaker på middagen, og diskuterer om det er noe som må forbedres eller justeres. Ved behov må jeg formidle til min leder, driftssjefen, hva kjøkkenet trenger av utstyr for å kunne fungere godt. Jeg skal også komme med innspill til budsjett for at kjøkkenet kan driftes best mulig.
Det er jo også slik at en del folk har matallergier, matintoleranse eller går på diett. Jeg må kunne sette opp menyer som passer for alle. Nye innsatte må innom helseavdelingen og få en legeerklæring, dersom de må ha en spesiell diett. Når jeg setter opp menyer, må jeg passe på å ha en god variasjon av fisk, kjøtt, grønnsaker og salat. Jeg må også passe på å begrense bruken av ferdigprodukter, da disse inneholder mer salt og fett en rene råvarer.
Hva kreves for å kunne jobbe i dette yrket?
– Selv har jeg fagbrev som institusjonskokk. Jeg tok kostøkonomistudiet for å få utdanning for lederjobber. Da har jeg lært om både hygiene, det kostfaglige, økonomi, ledelse og arbeidsmiljø. Ellers er det viktig med praksis fra kjøkkendrift, noe jeg har fra ulike typer kjøkken og kantiner.
Hvem passer dette yrket ikke for?
– Man må like å jobbe med folk, og ta det ansvaret det innebærer å være leder. Man bør være i god fysisk form, jobben innebærer både stillesitting, gåing og håndtering av varer. Ellers bør man tåle stress, og kunne snu om på planene ganske fort. Til tross for gode rutiner vet man aldri hva dagen bringer.
Som leder må man også kunne klare å ta det ansvaret det innebærer. Du må kunne ta de upopulære avgjørelsene, og kunne stå for dem.
Hva liker du best ved yrket ditt?
– Å få til et godt samspill i kjøkkenet og gjøre hverandre gode. Det å tilby god mat, kunne lage nye retter og få fornøyde innsatte. Og at jeg kan påvirke min egen arbeidshverdag på ulike måter.
Hva liker du minst ved yrket ditt?
– I statlige bedrifter går ofte prosesser noe senere enn i private. Det er mange ledd som skal vurdere ting før man faktisk kan få gjennomført det. I kjøkkenet kan det ofte være slik at om en stemkjele (dampkjele) slutter å virke, får det store konsekvenser for hvordan man må planlegge videre drift og matlagning. I en privat bedrift hadde man kjøpt en ny kjele med én gang.
Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?
– Først og fremst bør du ha interesse for mat og kosthold, og for økonomi og folk. I lederjobb må du kunne ta det ansvar det faktisk er å være sjef. Det innebærer at du også må være god på å jobbe med mennesker. I dette yrket jobber vi innenfor budsjetter, og du må kunne forholde deg til disse.
Hvilke andre muligheter finnes innenfor dette yrket?
– Mulighetene er mange. Alle skal jo ha mat, uansett hvor de befinner seg og hvem de er. Arbeidsstedene er veldig varierte. Det kan for eksempel være ulike lederjobber i fengsel, folkehøgskoler, oljerigger, skip, sykehus, sykehjem, kantiner eller militæret.
Tar du pedagogikk, så kan du også bli lærer på kokkelinje.
Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?
– Lønnen som kostøkonom avhenger av hvor du jobber, og om du jobber privat eller offentlig. Du forhandler ofte på lønn under intervju. Kriminalomsorgen har lønnstabeller som styrer lønna en hel del.
Hvordan er sjansene for å få jobb i dette yrket?
– En kostøkonom er kvalifisert til lederstillinger. Det skal være rimelig greit å få seg jobb, spesielt hvis man er fleksibel på å kunne pendle eller eventuelt flytte på seg.
