Konsulent i offentlig sektor
Hvorfor valgte du å bli konsulent i offentlig sektor?
– Jeg valgte ikke bevisst å bli konsulent, men jeg valgte offentlig sektor fordi jeg ønsker å bidra til samfunnsutviklingen på en konkret og meningsfull måte. Offentlig sektor gir muligheten til å jobbe med viktige samfunnsområder som utdanning, velferd og helse. Jeg jobber i utdanningssektoren, og spesifikt med opptak til høyere utdanning – et område som har stor betydning for enkeltpersoners fremtid og samfunnets behov for kompetanse.
Veien inn begynte med en studentstilling ved opptakskontoret. I perioder med stor pågang, som under hovedopptaket om sommeren, hadde de behov for ekstra bistand i førstelinjen. Det ga meg verdifull erfaring og innsikt i saksbehandlingen ved seksjonen for opptak. Etter hvert førte det til at jeg fikk tilbud om en 100 prosent vikariat konsulentstilling – en rolle jeg kombinerer med masterstudier i samfunnsanalyse.
Det å jobbe med opptak handler ikke bare om saksbehandling og forvaltning, men også om mennesker. For mange er det å komme inn på høyere utdanning et viktig vendepunkt i livet, og kan være noe av det største som skjer. Jeg synes også derfor at det er meningsfullt å kunne få bidra til at enkeltpersoner får muligheten til å følge drømmene sine og realisere sitt potensial gjennom utdanning.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
– En vanlig arbeidsdag for meg varierer etter hvilken periode vi er i. Stort sett starter jeg dagen med å sjekke e-post og skaffe meg en oversikt over saker som venter på behandling. Når man jobber med opptak, så følger arbeidsoppgavene naturlige sesongvariasjoner gjennom året. Fra februar til april er det hovedopptaket som står i fokus, og da er det høyt trykk både på saksbehandling og veiledning av søkere.
I denne perioden bruker jeg mye tid på å svare på henvendelser fra søkere som lurer på om de oppfyller opptakskrav, hvilken dokumentasjon de må laste opp, eller som har behov for råd om hva som kreves av til de ulike studieprogrammene. Jeg bistår også i førstelinjen og besvarer både e-post og telefoner. Det krever at jeg kan formidle komplekse opptaksregler på en tydelig og forståelig måte. Vi har mange ulike søkere med forskjellig bakgrunn, og det er viktig å møte dem med respekt og god kommunikasjon.
Samtidig jobber jeg med mer formelle deler av saksbehandlingen: gjennomgang av søknader og vurdering av vedlegg. Jeg jobber også med klagesaker der man må gå grundig gjennom dokumentasjonen og sørge for at vedtak er godt begrunnet i regelverket. I tillegg til selve saksbehandlingen deltar jeg jevnlig i prosjektarbeid og møter – både internt i seksjonen og med andre fakulteter og avdelinger. Det gir variasjon og faglig utvikling, og er noe av det som gjør jobben så interessant.
Arbeidsmiljøet er preget av samarbeid og høyt tempo i perioder. Det er viktig å kunne arbeide strukturert og selvstendig, samtidig som man må kunne samarbeide godt på tvers. Jeg opplever også at det er rom for å bidra til forbedringer, for eksempel i digitale systemer eller arbeidsrutiner. Hverdagen min er derfor langt fra ensformig – den er variert, samfunnsnyttig og full av både faglige og menneskelige møter.
Den typiske arbeidsuken går fra mandag til fredag, med en arbeidstid på 08.00 til 15.30. Det er vanlig praksis med kjernetid, noe som innebærer at man må være tilgjengelig på arbeidsplassen i et bestemt tidsrom, og hos oss er dette mellom klokken 09.00 og 14.30. Utenom denne perioden kan vi «flekse», altså vi har fleksibiliteten til å justere starten og slutten på arbeidsdagen etter behov. I tillegg har vi en svært god ordning som gir mulighet for én time trening i arbeidstiden hver uke.
Hva kreves for å kunne jobbe som konsulent?
– Det viktigste er at du har relevant høyere utdanning, som regel på bachelornivå. Utdanning innen samfunnsvitenskap, administrasjon, økonomi eller juss er ofte relevant. Selv har jeg en bachelor i sosiologi, og mye av den kunnskapen – som kritisk tenkning, analyse og kommunikasjon – bruker jeg daglig.
I tillegg til formell kompetanse er det viktig å være strukturert, ha god skriftlig og muntlig formuleringsevne, og kunne sette seg inn i regelverk. Du må være trygg på digitale verktøy, og evne å håndtere høyt arbeidstempo i hektiske perioder. Evne til samarbeid og forståelse for offentlig forvaltning er også sentralt.
Hvem passer dette yrket for – og hvem passer det ikke for?
– Dette yrket passer godt for deg som trives med struktur, liker å jobbe målrettet og har evne til å sette deg inn i lover, forskrifter og regelverk. Du bør være nøyaktig og ha god skriftlig og muntlig formidlingsevne, ettersom mye av arbeidet handler om å kommunisere opptakskrav og lovverk klart og presist. Samtidig er det viktig å møte søkere der de er. Noen av søkerne kan være usikre fordi de for eksempel akkurat har blitt ferdig med videregående, og det krever både tålmodighet og evne til å gi god veiledning.
Du må kunne forklare komplekse regelverk på en forståelig måte, og samtidig ivareta prinsipper om likebehandling. Det handler om å gi god service, men også stå trygt i rollen som forvalter.
Dersom du lett mister oversikten, ikke liker å forholde deg til detaljer, eller synes saksbehandling og rutiner er monotont, kan dette yrket oppleves krevende.
Hva liker du best med å være konsulent?
– Jeg liker forutsigbarheten i arbeidet og tydelige rammer for hva som forventes av meg. Det gir trygghet og mestring. Jeg trives også godt med tempoet og ansvaret – spesielt i hektiske perioder, hvor det er mye som skal på plass.
Samtidig liker jeg at jobben ikke bare er rutinepreget – det er mye prosjektarbeid, samarbeid med ulike fagmiljøer, og mulighet for utvikling. Jeg bruker min samfunnsfaglige bakgrunn aktivt og føler at jeg er en viktig del av et større helhetsbilde i utdanningssektoren.
Hva liker du minst?
– De mest krevende sidene handler ofte om presset i de mest hektiske periodene, som rett før søknadsfrister. Da er det mange søknader, mye kommunikasjon og høy presisjon som kreves samtidig. Enkelte saker er også juridisk kompliserte og krever grundig gjennomgang.
Språket vi må bruke i forvaltningen er veldig formelt. Det kan noen ganger gjøre det utfordrende å kommunisere på en enkel, forståelig og menneskelig måte med søkere – selv om man ønsker det. Det kan være frustrerende å måtte avslå noen på grunn av frister eller formelle mangler, selv når man forstår deres situasjon. Da må man minne seg selv på viktigheten av likebehandling og rettferdig forvaltning.
Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?
– Erfaringen jeg får som konsulent er svært overførbar. Jeg kunne jobbet i NAV, helsesektoren, eller andre administrative stillinger innen utdanning – som eksamenskontor eller studieveiledning. Mange går også videre til rådgiver- eller lederroller, både i offentlig og privat sektor.
En stor del av jobben til en konsulent er først og fremst saksbehandling, men det finnes mange måter å gjøre det på, og alt etter hvilket fagfelt eller sektor man jobber innenfor. Så det er stort rom for å bytte retning uten å bytte helt karriere.
Hva tjener en konsulent?
– Lønn varierer avhengig av utdanning, erfaring og sektor. Typisk begynner nyutdannede med bachelor på rundt 470 000 – 550 000 kr i året. Med mer erfaring og høyere utdanning kan man ligge mellom 550 000 og 650 000 kr I større byer er lønnsnivået ofte noe høyere.
Man blir lønnet etter ansiennitet, og all relevant erfaring teller – også jobber utenfor fagfeltet, som viser serviceinnsikt og ansvar. Det er også mulig å forhandle lønn, spesielt ved ansettelse eller i lønnsoppgjør.
Hvordan er sjansene for å få jobb som konsulent?
– Sjansene er gode, særlig hvis du har en relevant bachelorgrad og noe erfaring – for eksempel fra deltidsstillinger eller praksis. Offentlig sektor er stor og mangfoldig, og det lyses stadig ut konsulentstillinger innen ulike fagfelt.
Mange får innpass gjennom vikariater eller prosjektstillinger, slik jeg gjorde. Personlige egenskaper som struktur, evne til samarbeid og god kommunikasjon veier også tungt. Mitt beste råd er å søke – også på stillinger utenfor det du opprinnelig så for deg. Mange blir overrasket over hvor variert og utviklende arbeidshverdagen i offentlig sektor faktisk er.
