Konditor
Hvorfor valgte du å bli konditor?
– Jeg begynte å tenke på det allerede ganske ung, og interessen for baking startet tidlig. Hele livet har jeg likt å bake og å være på kjøkkenet sammen med pappa. Jeg valgte å bli konditor fordi det er et kreativt og fint yrke der man kan gjøre utrolig mye forskjellig.
Da jeg var ung fantes det ikke baker- og konditorlinje i Harstad, men jeg ønsket ikke å flytte til Tromsø. Jeg endte da opp med å gå kokk- og servitørlinjen, men etter å ha vært på utplassering fant jeg fort ut av at det var konditoryrket jeg hadde lyst til å følge opp.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
– Stort sett begynner jeg på jobb enten klokken 05.00 eller 05.30. Da starter dagen min med å gå over produksjonen og sjekke hvilke bestillinger vi har, kanskje det har kommet flere bestillinger fra dagen før. Dette sjekkes både dagen før, og når jeg kommer på jobb. Her får jeg en oversikt over hvilke bestillinger som er til hvilke klokkeslett og hvilke kaker som skal ut først. Disse forbereder vi ganske nøye etter klokkeslett, ofte leveranser til klokken 07, 08 og 09.00.
I tillegg til dette har vi to avdelinger som trenger påfyll av kakestykker, konfektkaker og bakervarer. De sender oss lister, og vi forbereder dette for dem. Fra jeg kommer på morgenen til lunsjtid i 10-tiden, er det bestillinger som gjelder.
Etter lunsj starter produksjonsbiten av arbeidsdagen. Her starter vi arbeidet med å få ting ut i butikken og fylle opp i hyllene, før produksjonen videre starter. Her er det viktig å få en oversikt over hva vi skal produsere til butikken. Det kan være å lage flere muffins, bake kakebunner, ordne formkaker, kjeks og diverse.
Stort sett hele resten av arbeidsdagen går til produksjon av varer til butikken og de ulike avdelingene. Dersom det er bestillinger som skal hentes tidlig dagen etterpå, får jeg også en oversikt over disse slik at de kan produseres dagen før. Dagene jeg starter på jobb 05 er jeg ferdig klokken 13.
Hva kreves for å kunne jobbe som konditor?
– Du må gå to år på videregående skole på matfag. På andreåret må du velge at du ønsker å bli baker/konditor. Deretter er det to år ut i bedrift som lærling. Grunnet mangel på lærere har fylkeskommunen åpnet for at elever kan komme tidligere ut i bedrift, allerede fra andreåret.
I Troms og Finnmark tar nå de fleste bedrifter inn lærlinger allerede etter elevene har fullført førsteåret på videgårende, for å hjelpe skolene og slik at man skal få mest mulig kunnskap. Etter de to årene som lærling kan du gå opp til et svennebrev. Du kan ta svennebrev enten som baker eller konditor, selv har jeg begge.
Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?
– Jeg vil si at dette yrket passer for veldig mange. Her hos oss har vi både gutter og jenter som har interesse innenfor faget. Å være kreativ er et pluss, men det er ikke et krav.
En konditor har utrolig mange ulike oppgaver i løpet av en dag, så vi utfyller hverandre godt. De som liker å modellere figurer får gjøre det, og de som liker å bake bunner eller stå med bestillinger får gjøre det. Dagen kan altså legges opp slik at den passer for alle, men uansett må du like å jobbe med hendene for å kunne passe dette yrket.
Hvis jeg skulle si at det ikke passer for noen, så er det kanskje hvis du overhodet ikke klarer å komme deg opp tidlig om morgenen. Mange synes kanskje det er skummelt å måtte stå opp så tidlig som vi konditorer ofte gjør, men jeg vet av erfaring at det er en vanesak. 99 prosent av de som får en smak av å starte tidlig og være ferdig tidlig, foretrekker det. Da får man hele dagen med seg etter jobb.
Hva liker du best med å være konditor?
– Konditoryrket er så allsidig. Du har ulike arbeidsdager hver dag, så det blir aldri det samme. Det synes jeg er veldig gøy! Som konditor får du testet kreativiteten din og utfolde deg på mange ulike måter.
Hva liker du minst?
– Når det blir veldig mye ting som skjer på en gang kan det være hektisk. Kanskje du steker noe i ovnen som kan svi seg, samtidig som du står og pynter en kake og må følge med på bestillinger, da kan det bli stress. Men så lenge man har gode forberedelser og god planlegging så unngår man stresset.
Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?
– Du kan gå opp til et mesterbrev for å få tittelen konditormester. Du må ha jobbet som faglært konditor i minst to år etter svenneprøven før du kan ta mesterbrevet. Det går også litt mer innenfor bedrift og økonomi, der du må skrive en oppgave rundt det.
Ellers kan man jobbe på mange ulike arbeidsplasser. Både på industribakeri, håndverksbakeri, konditorier, hoteller. Det finnes også ulike kurs og akademier man kan gå rundt om i verden innenfor konditorkunst, sjokolade og mange andre spesialiseringer.
Hva tjener en konditor?
– Med ulik ansiennitet, fagbrev-tillegg og eventuelle natt-tillegg ligger lønnen på mellom 440 000 og 487 000 kroner i året. Etter fem år som konditor har du full ansiennitet.
Hvordan er sjansene for å få jobb som konditor?
– Det er mangel på konditorer, så vi trenger flere innenfor yrket. Søkertallene har til nå vært for lave i forhold til hvor mange konditorer vi trenger i yrket, men vi ser at trender stiger. Det virker som det blir mer og mer interessant å bli konditor, noe som er kjempefint. Man skal absolutt ikke bekymre seg for å ikke få seg jobb dersom man velger dette yrket.
