Kokk
Hvorfor valgte du å bli kokk?
– Jeg ville ha en jobb der jeg fikk møte folk og bruke kroppen min. Jeg liker å være aktiv, og det var viktig for meg å finne et yrke hvor jeg kunne kombinere det med å være sosial.
I tillegg har jeg alltid hatt en interesse for matlaging, helt siden jeg var liten. Det tror jeg er avgjørende for å trives i dette yrket. Jeg visste ganske tidlig at jeg ville bli kokk. Andre- og tredjevalget mitt var snekker og rørlegger, men det ble aldri aktuelt fordi jeg allerede hadde bestemt meg.
Faren min har jobbet på fiskebåt hele livet, og der har han også vært stuert. Moren min har alltid likt å lage mat, så de ble på mange måter min inspirasjon til å ta en utdanning innenfor kokkefaget helt fra jeg var liten. Det var nok der interessen virkelig ble vekket.
Dette er faktisk min andre periode hos Kjøkkensjefen AS. Før det jobbet jeg blant annet på Scandic Tromsø, Clarion Collection hotell Aurora/With også har jeg vært innom diverse restauranter. Jeg har fått med meg mye erfaring fra både hotell og restaurant, og det har vært utrolig lærerikt.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
– Hos Kjøkkensjefen er ingen dager like, og det er noe jeg trives godt med. En vanlig dag her kan være alt fra å smøre bagetter om morgenen til å lage de lekreste fem- og syvretters menyene.
Vi driver med catering, så vi lager mat til akkurat det formålet kunden ønsker. I mine tidligere jobber var menyene faste, og dagene ble ganske like. Her får jeg gjort alt mulig.
Dagen starter som regel med produksjon av påsmurte bagetter og salater, før vi går over til catering og større bestillinger. Vi lager alt fra vanlig bufféer til tapas og overtidsmat for entreprenørfirmaer i Tromsø, til produksjon av ferdigretter for NorgesGruppen.
Nå for tiden starter vi dagen med påsmurt-produksjon et par timer, før vi går over i full produksjon av julemat og tapas. Vi koker pinnekjøtt, steker ribbe, lager kålrotstappe, rødkål, julesaus og alt som hører til julemenyen.
Jobben min er et sesongbasert yrke, så noen måneder er det rolig, mens andre er ekstremt travle. Sommermånedene går gjerne med til å lage mat i bryllup og konfirmasjoner, også kommer julebordsesongen, hvor det virkelig koker. Halve året har vi rolige og fine arbeidsdager, mens den andre halvdelen kan gå i hundre.
Arbeidstiden min er stort sett fra klokken 07.00 til 15.00 eller 08.00 til 16.00, pluss noen helger. Vi stiller opp når kunden trenger oss, så noe kveldsarbeid blir det også. Kjøkkensjefen leier ut selskapslokaler her i Tromsø, og vi tilbyr full pakke med treretters menyer og alt som hører til.
Som kjøkkensjef består jobben min både av praktisk kjøkkenarbeid og administrative oppgaver. Jeg har ansvar for bestillinger, kundedialog og logistikk. Jeg startet her i 2022, og har vært kjøkkensjef siden da.
Før det var jeg soussjef og kjøkkensjef i Clarion-kjeden. Jeg fant fort ut at det var leder på kjøkkenet jeg ønsket å være. I dag bruker jeg kanskje 70 prosent av tiden på kjøkkenet og 30 prosent på administrasjon.
Den største forskjellen fra tidligere jobber er at jeg nå får brukt mye mer av kreativiteten min. Det var også grunnen til at jeg gikk ut av hotellbransjen igjen. Jeg ønsket mer fart, variasjon og utfordringer. Hotell var veldig fint, men det ble litt for forutsigbart, og jeg savnet å bli utfordret faglig. Her får jeg det. Vi er totalt sju fulltidsansatte fordelt på kjøkken, kontor, sjåfør og butikk.
Hva kreves for å kunne jobbe som kokk?
– Utdanningsløpet består normalt av to år på videregående skole og to år som lærling før du tar fagbrev som kokk. Veien til fagbrev er egentlig ganske kort, og som kokk er du nesten garantert jobb fordi det er stor mangel på faglærte kokker i Norge.
Det finnes også mange som jobber uten fagbrev. Da kan du gå veien som voksenlærling og ta kontakt med opplæringskontoret der du bor. Jobber du som kjøkkenassistent i fem år, kan du gå også opp til fagprøven. Da må du bare bestå en teorieksamen i forkant, før du går opp til selve fagprøven.
Samtidig kan man komme langt bare med interesse for matlaging, men interessen må være ekte. Hvis du ikke har fagbrev, er lidenskapen for faget helt avgjørende for å lykkes.
Hvem passer dette yrket for – og hvem passer det ikke for?
– For å lykkes som kokk må du kunne håndtere stress, være kreativ og samarbeide godt i team. Det er helt grunnleggende egenskaper i dette yrket.
Det fine med kokkeyrket er at alle må ha mat, så det finnes mange ulike retninger. Du kan ha et familieliv med frihelger hvis du jobber i kantine eller institusjon. Ønsker du et mer krevende yrke med høyt tempo og andre arbeidstider kan du velge å jobbe som kokk i restaurant- eller cateringbransjen. Det finnes noe for alle.
Men hvis du bare kan jobbe dagtid og må ha fri i helgene, blir det færre muligheter. De fleste restauranter holder åpent på kveldstid, mens institusjoner som sykehus, forsvaret eller barnehager har mer vanlige arbeidstider. Med fagbrev som kokk kan du velge hvilken retning du vil gå, enten institusjonskokk (i dag kalt ernæringskokk) eller restaurantkokk.
Som person bør du uansett være sosial, kreativ og tåle å stå og gå mye. Du må også takle stress. Det kan bli hett rundt oss når det koker på kjøkkenet.
Det å lære seg å takle stress er en utrolig verdifull erfaring. Jeg husker da jeg gikk fra videregående til å bli lærling, det var som natt og dag. Jeg ble kastet rett inn i et hektisk miljø og var ærlig talt ganske stresset i starten. Det var tøft. Men etter noen år i bransjen lærer man å håndtere det på en annen måte. Jeg blir fortsatt stresset, men nå finner jeg den røde tråden i kaoset, og jobber mer systematisk sammen med teamet.
Hva liker du best med å være kokk?
– Det jeg liker aller best, er folka og gleden ved å lage mat som betyr noe for andre. Det å se at kunder blir fornøyde og får en opplevelse av maten, gir meg stor motivasjon.
Særlig ved spesielle anledninger, som bryllup eller begravelser, betyr det ekstra mye. Da får vi være med på viktige dager i folks liv, og maten blir ofte et høydepunkt. Det er en utrolig fin følelse.
Min nisje som kokk er fusion-mat. Jeg liker å ta utgangspunkt i tradisjonell mat og gjøre den litt mer moderne og «hipp». Vi har faste menyer på nettsiden, men vi lager alltid det kunden ønsker. Det er noe av det jeg liker aller best.
Hva liker du minst?
– Det må nok være arbeidstiden, spesielt i høytider. Når andre har fri, er vi som regel på jobb. Røde dager betyr full drift hos oss, for vi har åpent 365 dager i året. Det er nok det som kan tynge mest i lengden.
En annen ting som kan være vanskelig, er når en kunde ikke er fornøyd. Det skjer av og til, og det er alltid ubehagelig å ta den samtalen etterpå. Ofte handler det ikke om at maten var dårlig, men at vi ikke traff helt det kunden hadde sett for seg. Kommunikasjonen i forkant er derfor utrolig viktig. Det er stor forskjell på at maten faktisk er dårlig, og at kunden rett og slett ikke liker den typen mat de har valgt.
Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?
– Etter noen år som kokk kan du gå videre til mange ulike roller. Du kan for eksempel bli food & beverage-ansvarlig på hotell, der du har ansvar for menyutvikling og kundekontakt. Du kan også ta en økonomisk retning og jobbe innenfor Mattilsynet. En annen mulighet er å ta pedagogisk utdanning for å bli lærer i kokkefaget.
Selv ønsker jeg å holde meg innenfor bransjen. Jeg kommer nok ikke til å stå på kjøkkenet til jeg er pensjonist, men på sikt ser jeg for meg en mer administrativ rolle. Når man får barn og ønsker mer faste rammer, er det naturlig å søke seg dit. For min del ligger det kanskje 10 til 15 år frem i tid. Jeg er bare 29 år, så jeg har mange år igjen på kjøkkenet først.
Hva tjener en kokk?
– Minstelønn for en kokk med fagbrev ligger på rundt 40 000 kroner i måneden før skatt, og så kommer tillegg på toppen. Lønna varierer mye mellom privat og offentlig sektor.
I hotell- og kjedebransjen er det ofte mer styrt, mens i private bedrifter har man som regel større mulighet til å forhandle selv. Det er i alle fall min erfaring.
Hvordan er sjansene for å få jobb som kokk?
– Jeg vil si 100 prosent sannsynlighet, uansett hvor i landet du bor. Det finnes ikke et sted i Norge hvor du ikke får deg jobb som kokk. Etterspørselen er enorm.
Jeg tipper at omtrent 80 prosent av kokkene i dag er menn og 20 prosent er kvinner. Jeg synes det er trist at det har blitt sånn, for da jeg startet som lærling for tolv år siden, var det omtrent 50–50. Jeg vet ikke helt hvorfor det har endret seg, men det gjelder nok hele yrkesfagfeltet. Historisk sett har kvinner gjort det bedre på skolen og valgt høyere utdanning, mens mange gutter vet tidlig hva de vil bli og går rett ut i praktiske yrker. Det kan også handle om press og forventninger, som kanskje rammer kvinner sterkere.
