Portrettbilde av Helge Andreas Felberg.

YrkesintervjuKlinisk ernæringsfysiolog favoritt ikon

– Med en overvektsstatistikk på over 70 % så trenger Norge definitivt folk som meg, sier Helge Andreas Felberg.

Helge Andreas Felberg
35 år
Klinisk ernæringsfysiolog
Norsk Idrettsmedisinsk Institutt

Hvorfor valgte du dette yrket?

– Jeg kommer fra treningsverden og startet som personlig trener. Som PT kom jeg stadig i en situasjon hvor jeg ikke kunne svare på råd om kosthold. Det er mye motsigende informasjon, først og fremst i media, og jeg valgte å gå til bunns i kosthold og tok en master i klinisk ernæringsfysiologi. Det ga meg en trygg og fornuftig plattform. Med den kunnskapen kan jeg veilede ulike individer som trenger å korrigere et problem, slik kan jeg forbedre situasjonen til vedkommende.

img_1577.jpg

 Helge Andreas Felberg i konsultasjon med en klient.
Lisens: 
All rights reserved.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

    – For meg kjent er jeg den eneste i landet som driver fulltid som selvstendig næringsdrivende som klinisk ernæringsfysiologi. Det betyr en variert uke og jeg jobber med mye forskjellig. Ved Nimi på Ullevål og Tangen Helseklinikk på Nesodden, følger jeg opp pasienter og klienter med diverse helseutfordringer. Vektreduksjon, hjerte-/kar, idrettsernæring og mageplager er gjennomgangstemaer. Det kan være mye skam og frustrasjon knyttet til vekt, livsstilssykdom og mageplager. Mitt bidrag er å gjøre en vond situasjon bedre og løsbar.

      Jeg har alt fra tre til ti pasienter/klienter per dag. Det kan være undervekt i forhold til spiseforstyrrelser og overvekt knyttet til overspising. Mange sliter med magetrøbbel. Samtidig jobber jeg også med idrettsernæring for at de skal kunne prestere bedre og sikre god restitusjon og muskelmasse. Min rolle er å ha god nok kompetanse på flere områder fordi de fleste har flere utfordringer parallelt.

      Det er ofte store temaer og en førstekonsultasjon tar opptil 90 minutter. Folk sliter med mye feilinformasjon de har lært gjennom et helt liv. Det er mye stigmatisering og skam, og viktig å peile inn rett retning for et fornuftig fokus vi kan jobbe målrettet med videre. Jeg legger oftest opp til en korttidsoppfølging. Gir de verktøy for en plan de kan gjennomføre selv. Konsultasjonene kan ta alt fra tre møter til flere år, avhengig av problemstilling. Endringer over tid som er minst mulig slitsomt er i fokus og gir mestring og motivasjon. Jeg hjelper de i gang med nye vaner som kan opprettholdes til ny rutine for langvarig effekt.

      Den kliniske behandlingsrollen har jeg tre dager i uken. Jeg er også konsulent hvor jeg driver med utvikling og prosjekter, i tillegg foreleser jeg for personlige trenere og bachelorstudenter i livsstilssykdom og vektendring.

      En annen jobb er for Norges Skiforbund hvor jeg drifter helseattestordingen for langrennsløpere. Jeg jobber regelmessig med dette i løpet av året, men det store arbeidspresset er rett før sesongstart. På siden er jeg også med på å utvikle en app som har fått støtte av Innovasjon Norge. I korthet skal den hjelpe oss til å justere kostholdet, gi fornuftige råd og hjelpe til med livsstilsendring på en enklere måte.

      Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

      – Selv tok jeg bachelor i ernæring på Bjørknes Høyskole. Så reiste jeg til Australia og tok en master i klinisk ernæring. Fordi jeg utdannet meg utenlands måtte jeg søke om autorisasjon for å jobbe i Norge. Det tok ni måneder å få tittelen konvertert til norske forhold. 

      Det tar fem år å utdanne seg til den beskyttede tittelen klinisk ernæringsfysiolog. I Norge er det få universiteter som kvalifiserer for norsk autorisasjon som klinisk ernæringsfysiolog.

      Hvem passer ikke dette yrket for?

      – Det er ingen fysiske begrensninger. Yrket er å jobbe med mennesker, og det bør du like. Du bør ikke være redd for sosial interaksjon og å komme tett på pasienter/klienter. Du bør utstråle en ro og struktur som får pasienten/klienten til å føle seg både trygge og sett.

      Hva liker du best med yrket ditt?

      – Yrket mitt er kreativt og variert og det liker jeg aller best. Alt fra det å ha pasienter og holde foredrag – til produksjon av informasjon, gjør jobben jeg har satt sammen veldig interessant. Å bare jobbe med mennesker kan være tungt og at det er muligheter for å variere er kjempepositivt for meg. 

      Hva liker du minst med yrket ditt?

      – Det er litt ensomt fordi vi er så få. Det er et lite fagmiljø og til tross for tverrfaglig samarbeid, så savner jeg spisskompetanse i samme bransje som min. Det er viktig å jobbe tverrfaglig, men det krever opplæring av helsepersonell for å forstå hvor viktig ernæring er. Det kan til tider være frustrerende å bli minnet på den store mengden feilinformasjonen som florerer i samfunnet.

      p1030775.jpg

      Helge Andreas Felberg underviser i fornuftig kosthold.
      Lisens: 
      All rights reserved.

      Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

      – Du må være strukturert, kunne bygge gode relasjoner, og mestre tydelige og praktiske målsettinger med mennesker du skal hjelpe. Det krever både at du er tålmodig og har en nysgjerrighet på mennesker.

      Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

      – Du kan jobbe på sykehus og med rehabilitering. Jobbe i kommunen som selvstendig eller på frisklivssentral i kommunen, eller drive med undervisning. Andre bransjer som trenger denne type bakgrunn er matvarebransjen, innovasjon og utvikling av produkter, eller forskning (der ender mange av gutta opp). Du kan gjøre som meg og jobbe 100 % privat. Jeg tror også at det kan være en stor business som blogger med fornuftige kostholdsråd. 

      Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

      – Gjennomsnittslønnen ligger litt i overkant av 600 000 kroner i året. Som selvstendig tjener jeg nok bedre enn de som er ansatt.

      Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

      – Det er et stort behov for ernæringsfysiologer. Yrket er nok litt stigmatisert og mange tror vi kun jobber med sunt kosthold og forventer info om «ja til grønnsaker» og «nei til øl og sjokolade». Slik er det ikke i en behandlingssetting. Yrket er rettet mot sykehus og der er de underbemannet. Det er ikke enkelt å få fast jobb. Man jobber gjerne i vikariater over lang tid. Verden går fremover, og med en overvektsstatistikk på over 70 %, mye livsstilssykdom og mageplager så trenger Norge folk som meg.

      Tekst:
      Bente Haraldstad Delmas
        • Det kan være mye skam og frustrasjon knyttet til vekt, livsstilssykdom og mageplager. Mitt bidrag er å gjøre en vond situasjon bedre.
        • Yrket er nok litt stigmatisert og mange tror vi kun jobber med sunt kosthold og forventninger om «ja til grønnsaker» og «nei til øl og sjokolade».

      Yrkesbeskrivelser

      Utdanningsbeskrivelser