Klinisk ernæringsfysiolog

Gulla Formo hjelper folk med ernæring, og synes faget er så gøy at hun gjerne leser fagartikler gjennom hele ferien.
Portrettbilde av Gulla Formo
Gulla Formo, 58 år
Klinisk ernæringsfysiolog
Aleris
«Mange sykdommer og tilstander kan bli bedre ved å endre på kostholdet.»
― Gulla Formo
Intervju:
Hege Enersen Bjerkelien
Publisert: 28.09.2022
«Mange sykdommer og tilstander kan bli bedre ved å endre på kostholdet.»
― Gulla Formo
«Jeg var godt voksen da jeg tok denne utdannelsen, og jeg har aldri angret.»
― Gulla Formo

Hvorfor valgte du å bli klinisk ernæringsfysiolog?

– Helt siden ungdomstiden har jeg ønsket å studere medisin, men foreldrene mine hadde andre ambisjoner for meg. Økonomi synes de var fint, så da studerte jeg det. Jeg tok siviløkonomutdannelse og jobbet med økonomi til godt opp i voksen alder, men hadde ikke glødende interesse for det.

Datteren min ble den som tok medisinstudier, hun inspirerte meg veldig, så ett år inn i hennes studium begynte jeg på det samme stedet. Jeg valgte likevel klinisk ernæring foran medisin. Medisinstudier ble et langt lerret å bleke da jeg allerede var blitt ganske voksen.

Jeg var 47 år da jeg begynte på studiene, og jeg har aldri angret.

Image
Klinisk ernæringsfysiolog Gulla Formoe har på seg hvit frakk. Hun sitter på kontoret sitt sammen med en pasient. På bordet ligger et papir med resultater fra blodprøver av pasienten.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg jobber ved gastrokirurgisk avdeling ved Aleris på Frogner i Oslo. Her utfører vi fedmekirurgi, og mange av pasientene mine er hos meg i forbindelse med en slankeoperasjon. Noen må gå ned i vekt for å redusere risikoen før de i det hele tatt kan få en operasjon, mens andre trenger veiledning om kosthold etter operasjonen.

Etter en slik operasjon må man lære å spise på en litt annen måte, og det er jeg sammen med andre kliniske ernæringsfysiologer og kirurger som følger opp dette. Oppfølgingen består av kostholdsveiledning, og jevnlige blodprøver for å se at ernæringsstatusen hos pasientene er optimal.

Det kommer også pasienter hit som trenger hjelp til å gå ned i vekt selv om de ikke skal opereres. Andre trenger veiledning på grunn av problemer som ikke har med overvekt å gjøre, det er flere sykdommer og tilstander som kan bli bedre ved å endre på kostholdet. Jeg hjelper pasienter med forskjellige tarmsykdommer, spiseforstyrrelser, høyt blodtrykk, hjerte- og karsykdommer, cøliaki og undervekt. Noen kommer direkte til meg med et problem, mens andre kommer hit etter å ha fått en diagnose fra en lege.

Jeg er også fagansvarlig for avdelingen her på Aleris, vi er ti stykker her og litt av arbeidsdagen min går med til administrativt arbeid. Akkurat i dag har jeg ni pasienter og to møter, jeg har ikke tid til å kjede meg i alle fall.

Hva kreves for å kunne jobbe som klinisk ernæringsfysiolog?

– Det kreves et profesjonsstudie som gir deg tittelen klinisk ernæringsfysiolog. Dette er en femårig utdannelse som man kan ta i Oslo, Bergen eller Tromsø.

En del av studiet er det samme som medisin- og tannlegestudenter tar, og dette krever også ganske gode karakterer fra videregående. Man må like fysikk og matte og generelt synes skole er gøy, det er jo tross alt fem år med skolegang.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Du bør være interessert i ernæring, og like å jobbe med mennesker.

I denne jobben blir man ikke hindret ved å ha fysiske begrensninger.

Hva liker du best med å være klinisk ernæringsfysiolog?

– Jeg er veldig interessert i faget og brenner virkelig for det! Det er så gøy at jeg gjerne leser fagartikler gjennom hele ferien.

Hva liker du minst?

– Det kan bli lange dager og arbeidspresset er i perioder stort, jeg blir ganske mentalt sliten etter mange pasientkonsultasjoner. Det er likevel sånn at jeg er ferdig med jobb når jeg får hjem for dagen.

Image
Klinisk ernæringsfysiolog Gulla Formo har på seg en hvit frakk, rundt halsen har hun et id- og nøkkelkort hengende. Hun er på kontoret sitt og har en pasient på besøk.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor dette yrket?

– Man kan jobbe på flere typer klinikker og sykehus, både privat og offentlig. Man kan jobbe med forskning, folkehelse, forebygging og innen farmasøytisk industri.

Hva kan man forvente i lønn som klinisk ernæringsfysiolog?

– Som offentlig ansatt vil lønnen ligge et sted mellom 500 000 og 600 000 kroner i året. Som selvstendig næringsdrivende vil lønnen som oftest være høyere, selvsagt avhengig av hvor mye du jobber.

Hvordan er sjansene for å få jobb som klinisk ernæringsfysiolog?

– Behovet for oss er enormt! Det trengs mange flere kliniske ernæringsfysiologer. Dessverre finnes det altfor få stillinger til å fylle det behovet som er, jeg håper virkelig at det offentlige kan se behovet og opprette flere stillinger.

Legene har i mange tilfeller svært begrenset kunnskap om kosthold, men ivaretar dette ansvaret på mange fastlegekontor og i mange andre sammenhenger. De har hatt noen få forelesninger om emne gjennom medisinstudiet, men vi som kliniske ernæringsfysiologer har brukt år på emnet. Det ideelle ville vært at leger og kliniske ernæringsfysiologer jobber tett sammen på legekontorene, slik vi gjør her på Aleris.