Kjøttskjærer
Hvorfor valgte du å bli kjøttskjærer?
– Jeg har alltid likt å jobbe med hendene. Jeg gikk allerede Restaurant- og matfag på Nannestad vgs. første året, da jeg ble introdusert for kjøttskjærerfaget. Dette var noe jeg kunne tenke meg å jobbe med.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
– Dagen min starter tidlig – veldig tidlig – allerede klokken 04.30. Da står jeg opp og gjør meg klar for arbeidsdagen. Jeg reiser til fabrikken og går først til garderoben, hvor jeg skifter til arbeidstøy. Det består av en tynn hvit kjeledress, slippers og en blå overtrekksfrakk. Når klokken nærmer seg 06.00, er det på tide å gjøre seg klar til å gå inn i produksjonen.
Før vi får begynne å jobbe, må vi gjennom en nøye hygieneprosess. Jeg går inn i slusen til produksjonen, tar på meg hårnett og skjeggbind. Deretter tar jeg av meg slippers og frakken, og bytter til hvite vernesko. Så vasker jeg hendene grundig før jeg går videre ned trappen til neste del av påkledningen – brynje. Den ser nesten ut som en ridderrustning, og beskytter kroppen under arbeidet med kniver.
Etterpå vasker jeg hendene en gang til før jeg går for å hente knivene mine. De må slipes og poleres før jeg finner plassen min på linja, som jeg har fått tildelt av produksjonslederen.
Arbeidsoppgavene mine kan variere fra dag til dag, men hovedsakelig består jobben i å skjære forskjellige deler av gris. Vi jobber kun med svin hos oss. Jeg kan for eksempel stå og beine ut skinke til kokeskinke – det skal være så magert som mulig – eller bearbeide skinken til andre produkter kundene våre har bestilt. Bogen beines ut til det vi kaller 11 prosent fettinnhold, kammen går til ytrefilet som skal være helt ren, sidene blir til råstoff for bacon, og nakken skjæres til benfri nakke.
Noen dager står jeg også på sorteringsstasjonen. Da pusser og renskjærer jeg kjøttet som andre har beinet ut, og sørger for at det holder den kvaliteten som kreves før det sendes videre.
I løpet av dagen har vi to pauser, hver på 30 minutter. Det gir litt tid til å hente seg inn igjen, spise, og slå av en prat med kollegaene før vi går tilbake til linja.
Når arbeidsdagen er over, rydder jeg plassen min, skyller og vasker knivene og utstyret jeg har brukt, og leverer det inn. Til slutt går jeg tilbake til garderoben, skifter til vanlige klær og gjør meg klar for å reise hjem etter en fysisk krevende, men ryddig og strukturert arbeidsdag.
Hva kreves for å kunne jobbe som kjøttskjærer?
– For å bli kjøttskjærer må du først gå to år på videregående skole. Første året tar du Restaurant- og matfag, og det andre Matproduksjon. Etter det har du to år læretid hos en bedrift, hvor du gå inn i kjøttskjærerfaget.
Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?
– For å jobbe som kjøttskjærer er det en fordel at du liker fysisk arbeid, kan stå lenge, og tåler en del tunge løft. Jeg jobber med kniver som er kjempeskarpe, så det å ikke være redd for kniver er jo en ting. Men mye av dette blir man vant til jo lenger man jobber.
Det er en del tunge løft, så en sterk rygg og bein er viktig. Kjøttskjærer jobber med kjøtt, så blod og litt gørr må man også tåle, med de luktene det medfører.
Man bør også kunne jobbe i et team, siden man samarbeider med mange mennesker for å få ting til å gå rundt på fabrikken. Du trenger ikke være supersosial av den grunn.
Hva liker du best med å være kjøttskjærer?
– Jeg liker best å lære å slipe kniver – få dem kjempeskarpe og lære anatomien på dyret. Det å få være med å produsere det som jeg selv kjøper i butikken er veldig givende og gøy.
Hva liker du minst?
– Det jeg liker minst med jobben er at det er for få norske i faget, slik at det blir for mange andre språk. For meg har det vært polsk, rumensk, russisk, serbisk, litauisk, portugisisk og flere. Mange av de som kommer for å jobbe kan ikke engelsk, så kommunikasjonen er veldig vanskelig.
Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?
– For mange kjøttskjærere er det muligheter til å bygge seg videre opp i fabrikken til andre stillinger. Man kan ta ansvar for nye ansatte som instruktør eller bli faglig veileder for lærlinger. Du kan jobbe deg opp til å bli teamleder, produksjonsleder og kanskje helt opp til driftsleder hvis du virkelig står på. Du kan også ta et masterbrev og kunne åpne din egen sjappe.
Hva tjener en kjøttskjærer?
– Lønnen er på cirka 550 000 i året før skatt, men dette varierer noe fra sted til sted.
Jeg har for eksempel en årslønn på 580 000 kr før skatt. Nyutdannede vil nok ha en årslønn på 450 000–480 000 kroner før skatt. Lærlinger første året vil ha 40 prosent og andre året 60 prosent av en ferdigutdannet kjøttskjærer sin normale lønn.
Hvordan er sjansene for å få jobb som kjøttskjærer?
– Jeg vil si at det er stor sjanse til å få seg jobb som kjøttskjærer. Det er stor mangel på folk og det er et yrke som få kanskje vet at finnes. Det blir gradvis færre som søker denne utdanningen, men vi trenger mange.
