Kjøttskjærer

I løpet av en dag skjærer Kim André cirka to tonn svinekjøtt. Han får trent armene skikkelig på jobben, og elsker fortsatt pølser.
En mann i blått forkle, hvitt tørkle på hodet og hvitt munnbind står foran to halve griser. Han smiler mot kamera.
Kim André Sandberg Gjerdingen, 28 år
Kjøttskjærer
Nortura, Tønsberg
« Vi skjærer 150 gris i timen og mer skal det bli! Fra neste år blir det 240 gris i timen.»
― Kim André Sandberg Gjerdingen
Tekst og foto:
Bente Haraldstad Delmas
Publisert: 27.11.2022
« Vi skjærer 150 gris i timen og mer skal det bli! Fra neste år blir det 240 gris i timen.»
― Kim André Sandberg Gjerdingen
«Det passer for de som vil ha en kort utdanning, jobbe fysisk og med en relativt høy lønn.»
― Kim André Sandberg Gjerdingen

Hvorfor valgte du å bli kjøttskjærer?

– Moren min er kokk og det føltes naturlig å jobbe med mat, så jeg ble også kokk. Etter å ha jobbet som kokk i seks år på Svalbard, på Kielfergen og på en restaurant i Tønsberg, var jeg lei av både arbeidstider og lønn. En god venn jobber her på Nortura. Jeg tenkte mye på hans arbeidstider og lønn, og bestemte meg for å prøve. Jeg har også fagbrev som kjøttskjærer og med fagbrev nummer to, slapp jeg med mye kortere lærlingtid.

Image
Et par hender iført brynjeutstyr holder på et stykke rått kjøtt. I den ene hånden har personen en kniv.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– På en vanlig dag er jeg på jobb klokken syv, stempler inn og går opp i det vi kaller slusa. Det er en grovgarderobe hvor jeg skifter til skjæreutstyr. Jeg bruker brynje på overkroppen og brynjehansker for å beskytte meg mot sylskarpe kniver. Jeg henter et knivkogger med tre forskjellige kniver, og finner meg en plass på linja. Det er et løpende bånd hvor halve griser kommer inn og blir partert. De henger på kroker i taket og blir lagt ned på et rullebånd. Jeg sjekker dagens bestillinger for min posisjon, og starter jobben. Vi er glade i plassene våre og min hovedplass er på sortering skinke. Der står jeg så godt som alltid. Vi er 45 kjøttskjærere langs linja og bestillingen er avhengig av hvor du står. En kan være tonn med skinkesteik, en annen tre og et halvt tonn med kokeskinke, 200 kilo flatbiff eller tonnevis med plussprodukter på andre posisjoner.

Jeg starter med å skjære en ferdig utbeinet og flådd skinke som jeg trimmer ned for fett, brusk og blodig kjøtt. Jeg sitter kun igjen med rene skinkestykker som havner i en stor kasse og fraktes videre. Virkelig god skinke kan være lårtunge og bankekjøtt. Vi skjærer 150 gris i timen, og mer skal det bli! Fra neste år blir det 240 gris i timen. Tempoet og støynivået er høyt i produksjonshallen. Halve griser kommer kontinuerlig inn på kroker i taket og alt skal skjæres opp i løpet av dagen.

Alle vi på linja er visuelle kontrollører for hverandre og passer på at kvaliteten opprettholdes. Det er strenge krav til hygiene, og en liten prosess hver dag for å komme seg inn og ut av produksjonshallen. Og sånn må det være når vi serverer hele Norge med gris.

Hva kreves for å kunne jobbe som kjøttskjærer? 

– Ikke alle har fagbrev. Et internt ettårig kurs kan være nok. For meg er fagbrevet viktig fordi det har gitt meg en dypere forståelse for faget, og stor yrkesstolthet. Ut ifra min erfaring mener jeg det er lurt å ta fagbrev. Det gir også et tillegg på 14 kroner i timen.

Det kreves fysisk utholdenhet. Det funker dårlig å ha vondter her og der. Du må kunne håndtere monotont arbeid i et høyt tempo. I begynnelsen var jeg utslitt hver kveld. I dag har jeg erfaring og trener også utenom jobben, og det går mye bedre. Vi står tett på linja, men det er ikke et krav at du er supersosial. Du kan gjemme deg litt bort og høre på radio i hørselsvernet. Det er godt på en kjip dag.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Det passer for de som vil ha en kort utdanning og relativt høy lønn. Det passer ikke for de som vil ha en kreativ jobb, vil være stillesittende eller være utendørs deler av dagen. Det passer heller ikke hvis du har slitasjeskader eller har nedsatt rørlighet. Du må like å jobbe fysisk.   

Hva liker du best med å være kjøttskjærer? 

– Arbeidstiden, lønnen og gode arbeidsforhold. Det føles også som en veldig trygg plass å jobbe.

Hva liker du minst?

– At det sliter på kroppen. Det er ikke til å skjule at det tar på armer, rygg, nakke og hender.

Image
Flere personer står på rad bortover langs en arbeidsbenk. På benken ligger stykker med rått kjøtt. Personene er ikledd blått forkle, brynje-utstyr og hvite luer.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– De aller fleste jobber i slakteribedrifter, men man er ikke låst til yrket sitt. I en stor bedrift som Nortura er det mange muligheter innenfor bedriften. Andre muligheter er som matkontrollør, jobbe i ferskvaredisk, ta flere kurs og bli slakter eller ta annen videreutdanning. Med min matfaglige bakgrunn kunne jeg for eksempel ha åpnet en delikatessebutikk.

Hva kan man forvente i lønn som kjøttskjærer?

– Jeg har vært her i ett år, og tjener mellom 550 000 og 600 000 kroner i året.

Hvordan er sjansene for å få jobb som kjøttskjærer?

– Vi utvider og trenger mange folk. Sjansene er veldig gode.

Tilhørende utdanninger

Kjøttskjærerfag

Du lærer å skjære og videreforedle ulike typer slakt.

Finn studier