Kjole- og draktsyer

Hvorfor valgte du å bli kjole- og draktsyer?

– Søm ble altoppslukende for meg på ungdomsskolen. Jeg hadde stor interesse for kostymer og retro mote, så da lærte jeg meg å sy.

På videregående begynte jeg på studiespesialisering, etter råd fra veileder om å ikke velge yrkesfag. Da fikk jeg først vite hva et svennebrev var, og at det fantes utdanning innen søm. Jeg ville egentlig bli kostymesyer, men det var ingen ledige lærlingplasser i kostymesyerfaget, så da ble jeg kjole- og draktsyerlærling i stedet. Det angrer jeg absolutt ikke på!

Image

Foto: privat

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg jobber med kostymer. Det er mange kjole- og draktsyere som jobber med kostymer, så min dag er litt annerledes enn en som jobber i en systue med plagg til kunder. Det er forskjellige ting å tenke på når det gjelder kundesøm og kostymer til dansere og sanger. 

Jeg jobber i en stor systue med mange syere og produksjonsansvarlige. Vi jobber med flere produksjoner, både opera og ballett, og jobber i ulike grupper. Alle jobber mot felles mål, å få kostymene ut på scenen. 

Før jeg jobbet i Operaen var jeg vant til å gjøre alt selv. Alt fra kundebehandling, innprøvinger, innkjøp, konstruering, regnskap, og å sy fra start til ferdig resultat. Nå jobber jeg på en annen måte. Til tider så skal det sys opp store grupper med kostymer, da kan man oppleve å for eksempel sy noe opp til innprøving, men så må du plutselig hoppe på noe annet. 

Vi jobber som et stort team sammen, og det skjer ofte at noen andre må fullføre kostymet du startet på. Noen ganger får man ikke fullført kostymet selv, mens andre ganger får man jobbe med kostymet fra start til scenebruk. Det varierer veldig etter hvor mye som skal gjøres på systuen. 

Ukentlig har gruppen med syere møte med produksjonsansvarlig hvor man ser hvordan det går med produksjonen. I dette møtet gir produksjonsansvarlig også informasjon om prøvinger, designer og diverse som oppstår underveis. 

Jobber vi med nyproduksjoner så får man sydd nye kostymer. Ofte er det produksjonsansvarlige som lager mønster og klipper, men det er også noe en kostymesyer eller en kjole- og draktsyer kan gjøre. Siden det kan være mange kostymer og mye som skjer samtidig, så er det viktig man effektiviserer arbeidet så mye som mulig. Dager kan være variere, det trives jeg veldig godt med, at ingen dager er helt like. 

Ofte er det repriser som skal på scenen. Da er målet at det skal skinne like pent som det gjorde første gang forestillingen ble spilt. Da må man lappe og reparere gamle kostymer, og utøvere prøver ferdigsydde kostymer som må justeres til hver enkelt. 

Når man jobber med kostymer, må man ta hensyn til hva som faktisk synes fra scenen. Det betyr at detaljer ofte må overdrives for å være synlige på avstand. Dette er en stor kontrast til for eksempel brudekjoler, hvor alt sees på nært hold og derfor kan være langt mer detaljert og subtilt.

Hva kreves for å kunne jobbe som kjole- og draktsyer?

– Jeg har utdanning fra videregående. Det er to år på skolen, så to år i lære. Du må være ordentlig interessert i faget. Det er veldig lurt å ha sydd mye på fritiden om man ikke har gått noe kurs eller lignende før man starter sitt læreløp. Det er mye man skal gå gjennom og lære seg på to år. Det er veldig lurt å sy på fritiden i tillegg til det man gjør på jobb, da står man tryggere i det man kan.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Jeg tenker det er viktig å være tålmodig. Det er alltid deilig å se ferdige resultater, men trives du ikke med prosessen så er ikke dette yrket for deg. Vi er håndverkere, og det er en grunn til at kunden kommer til deg istedenfor å gå i en klesforretning med ferdigsydde klær. De ønsker det lille ekstra, og da er det viktig å være nøye og tålmodig. Det er også viktig å være lærevillig og selvstendig, for mange jobber alene eller i små team. Det er et stort pluss om man tåler stress bra. Men dette kan man også øve på senere.

Hva liker du best med å være kjole- og draktsyer?

– Jeg liker at faget er så stort. Det er så mye å lære og spesialisere seg i. Jeg liker å se at kundene blir glade og se at de føler seg fine. De retter seg automatisk litt opp i ryggen og kan man se at de er fornøyde. En del av jobben som kjole- og draktsyer er å tolke hva kunden egentlig ønsker. Det er ikke alltid det er like tydelig, så man får virkelig trent på «tanke-lesingevnene» sine. Det er veldig gøy når man får det til.

Hva liker du minst?

– Regnskap og ting man må gjøre om man har egen bedrift synes jeg er kjedelig. Jeg er veldig glad jeg nå er ansatt så jeg får brukt mer tid på å sy og gjøre det som jeg synes er gøy.

Her på Operaen kan man til tider føle på mye stress før premierer for eksempel, eller hvis man får besøk av designer, og man må ha kostymer klare til da. Da kan det bli lange dager med mye stress. 

I systuer så er det ofte sesonger, for eksempel bryllupssesong og ballsesong, så der er det også perioder med veldig mye å gjøre. Men det er heldigvis roligere perioder også. Da er det viktig å ta seg tid til å puste litt.

Image

Foto: privat

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Det fine med å ha svennebrev som kjole- og draktsyer er at man kan jobbe med så mye forskjellig innen søm. Man kan for eksempel starte systue og sy å reparere plagg, sy og justere brudekjoler. Man kan bygge på kompetansen sin og ta flere svennebrev, for eksempel bli bunadtilvirker eller herreskredder. 

Kjole- og draktsyerfaget er et veldig fint og grunnleggende svennebrev man kan ta innen søm. Det finnes jo også skoler man kan gå for å fordype seg i emner man synes er interessant, for eksempel mønsterkonstruksjon. Jeg er jo kjole- og draktsyer, men jeg jobber som kostymesyer. Jeg er veldig glad å ha svennebrevet mitt i kjole- og draktsyerfaget i bunn. 

Hva kan man forvente i lønn som kjole- og draktsyer? 

– Dette kan variere så utrolig mye. Driver man for seg selv, som mange gjør i dette faget, så avhenger hvor mye man tjener på flere ting. Hvilke tjenester man tilbyr, hvordan man prislegger seg, kundetrykk og utgifter. Jeg føler meg heldig som er fast ansatt og får tarifflønn, men som kostymesyer.

Hvordan er sjansene for å få jobb som kjole- og draktsyer?

– Det kryr ikke av jobbmuligheter. Men er man åpen for å flytte på seg, starte egen bedrift, og er aktiv etter å lete etter arbeid så går det an å finne arbeid. Jeg måtte selv flytte da jeg ble lærling da det ikke var noen lærlingplasser i min hjemkommune. Det hjelper å være en ja-person. I starten er ingen jobb for liten. Det finnes jobber der ute, men man må være aktiv søker hele tiden, og det kan hjelpe om man kjenner folk i miljøet.