Kjole- og draktsyer

Hvorfor valgte du å bli kjole – og draktsyer?

– Jeg har sydd helt siden jeg lærte å gå. Da satt jeg på fanget til oldemor og sydde puter, bamser og dokkeklær. Jeg var heldig som hadde oldemor helt til jeg ble 18 år, og hun var stolt over at jeg gikk videre med interessen og utdannet meg innen søm. Jeg har alltid vært bestemt på hva jeg skulle bli, det var ikke noe annet for meg.

Image

Lisens

1

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Oppdragene har et stort spenn, siden jeg har både fagbrev i industrisøm og svennebrev i kjole- og draktsøm. Jeg gjør alt fra å bytte glidelåser, lappe bukser og sy om kjoler, til å sy presenninger og interiør til bil og båt. For å klare alle oppgavene, har jeg ulike symaskiner. Noen er kraftigere enn andre, de skal tåle å sy i for eksempel skinn.

Når folk skal ha noe gjort, så kommer de innom meg eller ringer. Det første jeg gjør om morgenen er å begynne å sy. Det er mange som vil ha sydd om både bunader og brudekjoler, eller andre plagg som de vil ta vare på. Noen arver bunad av besteforeldre, som de behøver å få tilpasset. Når jeg skal sy for en kunde, kommer vedkommende til prøving – gjerne to ganger. Da måler jeg kunden, og setter i nåler slik at jeg ser hvor jeg skal sy for at den skal passe kunden. Så begynner arbeidet med å sy.

Jobben min varierer med sesongene. Om vinteren vil mange legge opp kjoler til skoleball for eksempel. Det er fint at folk vil bruke klær om igjen. Gjenbruk er veldig trendy og det er jeg glad for. Det er miljøvennlig, kult, og bra for meg som syr. De fleste som kommer hit, vet hvordan de vil ha det, slik at det ikke er ikke så mye rom for å være kreativ. Siden jeg driver min egen bedrift, er det en del kontorarbeid. Dette gjør jeg hjemme på kveldstid. Jeg prøver å legge ut av arbeidet mitt på sosiale medier, for å vise hva jeg gjør. Men det er ikke så ofte jeg har tid. 

Hva kreves for å kunne jobbe som kjole – og draktsyer?

– Jeg gikk vg1 design og håndverk, og vg2 design og tekstil. Deretter var jeg lærling i to år i ei systue, og tok svennebrev i kjole- og draktsøm. Jeg bygget på med fagbrev i industrisøm for å få flere bein å stå på.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Du må være tålmodig, løsningsorientert, flink med hendene, kreativ og villig til å utdanne deg. Du kan ikke være opptatt av penger, for min erfaring er at du må jobbe dobbelt så hardt og godta å tjene mindre enn de fleste rundt deg. Det må være en sterk interesse i bunn for å velge dette. Men har man veldig lyst, kan man få til hva man vil.

Hva liker du best med yrket ditt?

– Hele prosessen med å gå fra en idé til ferdig produkt. Jeg elsker før- og etterbilder. Man blir god til å se muligheter og potensial, for eksempel har jeg sydd en gardin om til en glitrende cocktailkjole. Du blir også veldig opptatt av hvordan syingen er utført i ulike plagg. Kall det gjerne en yrkesskade, men når jeg ser en film blir jeg mer interessert i kostymene og plaggene enn av handlingen. Jeg får dessuten inn en del biler fra Amcar-miljøet som er fra 50- og 60-årene som skal trekkes om innvendig. Noen ganger må jeg også fjøre opp setene. Det er mye jobb, men skikkelig gøy å se det ferdig!

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Å bytte glidelåser er kjedelig. Det er mye knot og ting som sitter fast. Særlig i dunjakker, da er det dun overalt innen jeg er ferdig. Jeg fikk også litt tyll-skrekk en gang jeg satt inne i en brudekjole og sydde 17 lag med tyll.

Image

Lisens

1

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Det er mange ulike fag og retninger innen søm. Fra bunadtilvirker til salmaker. Tilskjærer er også en mulighet mange kanskje ikke vet om. Da konstruerer du mønstre. Jeg valgte å starte for meg selv, men de fleste jobber nok i systuer og butikker. Enkelte eksklusive klesforretninger har ansatte som tilpasser klærne for kundene, mens noen få får jobb i teatre eller innen TV og filmproduksjon.

Hva kan man forvente i lønn som kjole – og draktsyer?

– Jeg startet for meg selv i 2020, og kan ikke ta ut lønn ennå. Det tar tid å bygge opp noe, og dette er ikke et yrke du velger for pengenes skyld. Lønn varierer voldsomt, men en del har nok en årslønn på rundt 500.000 kroner.

Hvordan er sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Ikke veldig store, og det var vi ikke klar over før vi skulle bli lærlinger. Bare halvparten av elevene i klassen fikk lærlingplass. Jeg tror det sikreste er å satse på bunad. Selv er jeg avhengig av å kunne både industrisøm og kjole- og draktsøm.