Kjeveortoped

Hvorfor valgte du å bli kjeveortoped?

– Jeg har alltid vært interessert i medisin, men tenkte at som lege må man gjerne jobbe både kvelder og helger. Tannleger har stort sett mer «normal» arbeidstid, så derfor valgte jeg det.

Da jeg studerte til tannlege, fikk jeg en deltidsjobb i kjeveortopedisk avdeling, og fikk skikkelig sansen for det. Jeg liker at det er tett oppfølging av pasienter over lang tid, og at jeg forhåpentligvis kan gi dem et finere smil.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– En dag her er både travel og allsidig, og består generelt av å lage planer for behandling og ta imot pasienter for å justere tannreguleringen. I tillegg jobber jeg mye med å designe apparatene vi bruker i gane og munn – det er kanskje litt spesielt her hos oss.

Da samarbeider jeg med tannteknikeren vår for å tilpasse det til pasientene. Og så får jeg god hjelp av kunstig intelligens (KI) i designarbeidet. Vi har også flere 3D-printere på huset, sånn at vi kan printe ut alle delene som er av plast.

De nye reguleringssystemene er mer usynlige, og derfor veldig populære, spesielt blant voksne. For selv om de fleste kundene våre er ungdommer, er det også stadig flere voksne som vil fikse litt på smilet.

De nye plastreguleringene passer dessverre ikke for alle, men også de mer tradisjonelle av metall, har både blitt mer diskré og mer hygieniske. For eksempel bruker vi en type lås som er lett å justere og holde ren, og den kan man også få i hvitt. Også disse blir skreddersydd til hver pasient. Selv om vi ikke får laget alle disse delene selv, setter vi dem sammen her. Da bruker vi et lite sveiseapparat. 

Fordelen med at vi gjør så mye som mulig selv her på kontoret, er både at det går fort og at det er mye enklere for pasientene. Det kan ha mye å si, for mange er redde første gangen de kommer. Da er en av de viktigste oppgavene våre å få dem til å føle seg trygge.

Behandlingene foregår ofte over ganske lang tid, så vi blir godt kjent etter hvert. Og da er det veldig kjekt å se en endring i adferden deres med tanke på tannlegeskrekk.

Hva kreves for å kunne jobbe som kjeveortoped?

– Først må man ta en 5-årig utdannelse som tannlege, noe jeg gjorde ved Universitetet i Bergen (UiB). Man trenger ganske gode karakterer for å komme inn.

Etterpå må man ha minst to års erfaring med å jobbe som tannlege. Deretter kan man søke om spesialisering, som tar tre år. Her er det veldig få studieplasser, men det er mer erfaringen du har fått enn karakterer, som avgjør om du kommer inn eller ei.

I Norge finnes det spesialistutdanning i Oslo, Bergen og Tromsø, men jeg tok min i Aarhus i Danmark. Det var spennende, men ganske utfordrende i starten å måtte lære seg dansk for å kunne snakke godt med pasientene.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Å være kjeveortoped passer for folk som er glade i å kommunisere med mennesker, og er nøyaktige og tålmodige. I tillegg er jo dette et håndverk i miniatyrform, så man bør også ha interesse for detaljer og langsiktige prosesser.

Hva liker du best med å være kjeveortoped?

– Jeg liker veldig godt at arbeidet er så allsidig, og at det er et håndverk hvor jeg kan bruke moderne teknologi som KI. Og ikke minst den menneskelige kontakten som man hele tiden må ha for å løse ting best mulig for pasienten. Det aller beste er å se utviklingen hos pasientene og hvor stor forskjell behandlingen kan gjøre – både funksjonelt og estetisk.

Hva liker du minst?

– Behandlingene tar ofte lang tid, og det krever at pasientene følger opp godt selv. Hvis pasienter ikke møter til timer eller ikke følger instruksjoner, kan det forsinke resultatet. Det kan være tøft for en perfeksjonist. Man er helt avhengig av samarbeid med pasient for at behandling skal lykkes.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– I tillegg til å jobbe på en klinikk, kan man undervise eller drive med forskning. Det er noe jeg liker veldig godt. For tannregulering kan faktisk brukes til mer enn å rette opp tanngarden.

Nå forsker jeg på hvordan det kan hjelpe mot søvnapné, som er når pusten stopper litt mens man sover. Også barn kan ha dette problemet, og for noen kan det hjelpe med tannregulering. Andre ganger trengs det en kombinasjon av behandlinger, inkludert kirurgi, for fikse problemer. 

En annen ting jeg forsker på nå, er hvordan ulike spesialister kan samarbeide for å hjelpe pasientene. Selv om en slik måte å jobbe på finnes andre steder, er det ennå ikke vanlig i Norge.

Hva tjener en kjeveortoped?

– Lønnen varierer, men kjeveortopeder tjener generelt godt. I privat praksis kan inntekten være høy, ofte fra rundt 800 000–900 000 kroner og oppover. Lønnen kan bli betydelig høyere, avhengig av erfaring, arbeidsmengde og om du er deleier i klinikken.

Hvordan er sjansene for å få jobb som kjeveortoped?

– Jeg mener de er veldig gode, for det er få spesialister i dag.