Kjeveortoped

Hvorfor valgte du å bli kjeveortoped?

– Jeg bestemte meg egentlig veldig tidlig for å bli reguleringstannlege, og fra jeg var kanskje 14 år, har jeg stort sett fulgt den planen. I 2012 ble jeg ferdig utdannet som kjeveortoped, og har jobbet 12 år i yrket.

Jeg valgte å bli kjeveortoped av flere grunner, delvis fordi jeg har en far som er pensjonert kjeveortoped, som trivdes veldig godt i jobben sin. En annen grunn til å velge dette yrket har vært at som kjeveortoped jobber man med barn, ungdom og voksne. Jeg synes at det er veldig hyggelig å jobbe med mennesker.

Jeg liker også at yrket innebærer en blanding av praktisk arbeid, behandlinger, en slags ingeniørkunst, og planlegging. Og så er det som er tiltalende med tannlege- og kjeveortopedi at det er en fleksibel jobb, man kan jobbe når man vil og ta fri når man ønsker det, og i tillegg er lønna god.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– En vanlig dag jobber jeg fra kl. 8–16. Jobben min innebærer veldig mye pasientbehandling, og jeg har mellom 25 og 35 pasienter daglig. For hver pasient må det tas røntgenbilder, lages avtrykk av tenner, lages modeller, analysere bilder og lage den beste behandlingsplanen. Mye av dette arbeidet gjør jeg selv, men jeg delegerer også oppgaver som røntgenbilder og avtrykk til andre.

Cirka 80 prosent av pasientene mine er barn og ungdom mellom 8–16 år. Men en del voksne regulerer tenner også, og vi ser at det definitivt er et økende marked. Voksne pasienter ønsker vanligvis ikke synlige tannreguleringer. De vil enten ha hvite klosser, regulering på baksiden av tennene, eller behandling med skinner som synes i mye mindre grad.

Gjennomsnittlig behandlingstid for tannregulering er mellom ett og et halvt år til to år. Selvfølgelig kan noen tilfeller være enklere og ta litt mindre tid, mens andre kan være mer kompliserte og ta mye lengre tid.

De aller fleste pasienter synes at tiden med tannregulering går fort. Men det finnes også mange som maser underveis, og lurer på når de blir ferdig. Det mest stilte spørsmålet man hører er «Når kan jeg ta av reguleringen?»

Det er veldig stor forskjell på kasusene og behandlingsplanene. Med en del pasienter jobber man på en måte rett frem. I praksis betyr det at man setter på regulering, jevner ut tenner og tilpasser tennene oppe og nede til hverandre. Noen tilfeller er mer kompliserte, og for eksempel må noen tenner trekkes. Hvis for eksempel 6-årsjekslene skal fjernes, så påvirker det en del, og det må gjøres vurderinger.

Vi er fire reguleringstannleger her, og det er godt å ha kollegaer å diskutere noen tilfeller med. Selv om dette er et praktisk yrke, er det også mye teoretisk som er viktig. Man må lage planer og finne den beste løsningen for hver enkelt pasient. Selv om man alltid har en idé om hva som er en fornuftig løsning, er det er greit å få luftet det med kollegaer.

Nå jobber jeg i privatpraksis fire dager i uken. Den femte dagen jobber jeg på Rikshospitalet, hvor jeg er en del av Spalteteamet. Det finnes to sånne tverrfaglige team i Norge, i Oslo og i Bergen. Vi behandler barn med leppe-kjeve-ganespalte. Det er langt mer komplekse tilfeller enn det som man ser i vanlig praksis.

Hva kreves for å kunne jobbe som kjeveortoped?

– For å bli reguleringstannlege må du først ha fullført fem års tannlegeutdanning. Før man kan begynne på spesialistutdanningen, må man oppfylle kravet om to år i alminnelig praksis. Spesialistutdanningen tar tre år, og det er et fulltidsstudium fra kl. 8 til 16 hver dag.

Det er definitivt en krevende utdanning. Man må lese og gjøre veldig mye gjennom studiene. Spesielt på de to første årene lærte vi veldig mye teori. Vi var sammen med medisinstudentene, og vi lærte oss blant annet biokjemi og anatomi. Resten av studiet på odontologisk fakultet innebar mye pasientbehandling, men selvfølgelig også en del teori. Det er en god blanding.

I spesialistutdanning ser man vanligvis tannleger som ikke har jobbet så lenge, muligens to–fire år, men det er alltid noen med mer erfaring, opptil åtte-tolv år.  På grunn av at det er et fulltidsstudie, er det ikke så lett å kombinere med familieliv. Spesielt hvis man må pendle til Oslo, Bergen eller Tromsø, hvor fakultetene er plassert, er det krevende. Derfor er det definitivt lettere å spesialisere seg før man får familie.

For å få lov til å jobbe som kjeveortoped, kreves det åtte års utdanning. Du må derfor like å lære, og synes at det som du driver med er spennende. Etter studiet får du også en veldig fin og morsom jobb. Man er privilegert som får være reguleringstannlege.

Selv med fullført spesialistutdanning er det fortsatt mye å lære. Jeg tror ikke at man blir utlært som kjeveortoped. Bransjen er i stadig forandring, med nye løsninger og problemstillinger.

Som kjeveortoped har du muligheter til å ta kurs, gjøre nye ting eller lære av dine kollegaer. Det finnes alltid nye ting man kan lære seg, hvis man vil. Men selvfølgelig må man ikke det, da kan man jobbe med de vanlige tilfellene. Selv er jeg en del av en faggruppe hvor vi møtes månedlig eller annenhver måned for å diskutere tilfeller og pasienter. Vi drøfter hvordan man kan løse forskjellige problemstillinger, og snakker også om utvikling i faget.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Du må være glad i å gå på skole og studere. Utdanningen er krevende og tar flere år. Først må du gå på tannlegestudiet, og etter minimum to år i alminnelig praksis må du inn på en spesialistutdanning. Det er ikke en enkel utdanning å skaffe seg. Du må være dedikert og jobbe målrettet.

Hvis du vil jobbe som kjeveortoped, bør du være glad i mennesker. Du bør også like å holde på med praktiske ting, planlegge og jobbe med interiørmessige ting.

Hvis du har fysiske begrensninger, som problemer med ryggsmerter eller lignende, er ikke dette yrket for deg.

Hva liker du best med å være kjeveortoped?

– Det beste er å kunne behandle pasienter. Jeg møter mange hyggelige barn, ungdom og foresatte. De som kommer til reguleringstannlegen, gjør det stort sett frivillig. De aller fleste er veldig positive underveis, og fornøyde når de er ferdige med reguleringen.

Det er veldig morsomt å starte med et utgangspunkt som er skjevt og galt, og så ende opp med et veldig fint resultat. Det er hyggelig å kunne bidra med noe positivt til andres liv.

I jobben min dukker det opp mange morsomme faglige problemstillinger. Det er gøy å kunne jobbe med dem og lære nye ting. Spesielt på Rikshospitalet oppstår det mer kompliserte problemstillinger. Der samarbeider jeg med andre spesialister, blant annet kirurger, for å planlegge behandlingen. Det er veldig gøy.

Hva liker du minst?

– Det eneste som er med dette yrket, er at man mangler litt fleksibilitet fra dag til dag, uke til uke. Men stort sett vet man hva man skal gjøre de neste fem-seks ukene.

Det er ikke så mye som jeg ikke liker. Jeg har en veldig fin jobb. Av og til er det mye å gjøre, og man blir sliten, men det blir man i alle mulige jobber.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Det finnes mange muligheter for kjeveortopeder. De fleste i Norge jobber i privat praksis. Noen få steder er det fortsatt ansatt offentlige kjeveortopeder, men majoriteten jobber privat.

En del jobber også ved universiteter. Det er vanlig å jobbe deltid ved siden av privat praksis. På den måten får man muligheter til å møte flere kollegaer og utføre andre oppgaver enn vanlig.

Som kjeveortoped kan man undervise på universitet, enten på grunnutdanningen eller spesialistutdanningen. Det er morsomt å være instruktørtannlege og lære opp de som vil være tannleger og kjeveortopeder. Jeg har selv gjort dette i tre år. Man kan også jobbe med forskning. Det har jeg også gjort, og oppnådd en doktorgrad.

Det finnes også andre muligheter. For eksempel, som jeg nevnte tidligere, er jeg en del av Spalteteamet ved Rikshospitalet, hvor vi behandler barn med leppe-kjeve-ganespalte.

Hva tjener en kjeveortoped?

– Jeg klager ikke over lønna, den er god. Man får betalt for å investere i utdanning, det er helt klart. Hvis man jobber fulltid, så tjener man én million eller mer.

Hvordan er sjansene for å få jobb som kjeveortoped?

– Hvis man først blir reguleringstannlege, så er sjansene for å få seg jobb veldig gode. Det er faktisk litt vanskeligere å etablere seg og få jobb i de største byene som Oslo, Bergen og Trondheim. Men hvis du flytter til distrikter eller rundt omkring i Norge, er det ingen problem.

Det er nesten umulig å ikke få seg jobb, fordi kjeveortopeder er en ettertraktet gruppe. Nå er det cirka 200 yrkesaktive reguleringstannleger i Norge. I tillegg kommer en del svenske tannleger og de fra resten av Europa.