Kjemiker

Hvorfor valgte du å bli kjemiker?

– Jeg var som mange andre, usikker på hva jeg skulle bli. Jeg gikk realfag på videregående, men var ikke veldig skolemotivert, selv om jeg likte noen fag. Samtidig kunne jeg sitte lenge og se på dokumentarer med David Attenborough, Richard Dawkins og Carl Sagan. Jeg leste også blader som Illustrert Vitenskap og Historie.

Da jeg skulle velge studier, valgte jeg litt overraskende psykologi først. Etter kort tid merket jeg at jeg savnet realfagene, og begynte heller på kjemi, litt tilfeldig det også. Gjennom fag som biokjemi, generell kjemi og organisk kjemi oppdaget jeg, med hjelp fra en inspirerende professor, at spesielt organisk kjemi fanget interessen min. Jeg fikk lyst til å bidra til å oppdage nye ting og dele interessen for kjemi med andre.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Arbeidsdagen min er på 7,5 timer med betalt lunsj. Når det er travelt, hender det at jeg tar lunsj sent, rundt 14–15, som blir en slags kombinasjon av frokost og middag. Da spiser jeg ofte alene, noe jeg synes er helt greit. Jeg har eget kontor, noe som er veldig praktisk, men det er også hyggelig å spise med kollegaer innimellom. 

Vi har fleksitid, med en kjernetid omtrent midt på dagen. Noen perioder er travlere enn andre, og da kan det bli ekstra jobbing, av og til også på kvelder og i helger. Det er frivillig, men nødvendig for å få prosjekter i mål, spesielt når utstyr er mye brukt og tidsfrister nærmer seg. Jeg har i nyere tid opparbeidet meg plusstid på over 100 timer. Det kommer godt med når vår og sommer nærmer seg og tidspresset for å hjelpe studenter faller nedover mot slutten av semesteret og gjennom sommeren.

Som ansatt på universitetet, kan en arbeidsdag være mangfoldig. En dag kan bestå i å hjelpe studenter på lab eller på prosjekt. Spørsmålet på prosjekt er ofte: hva kan vi gjøre for å oppnå ønsket mål? Hva slags utstyr trenger vi? Hvordan skal vi sette det opp? Hva slags kjemikalier trenger vi? Hvordan skal vi utføre eksperimentene våre? 

Ellers er det prosjekter både for å lage nye kjemikalier, som forhåpentligvis vil være en gevinst for verden, og for analyse av slike forbindelser. Det er alltid viktig å faktisk analysere molekyler og forbindelser som har blitt laget. Vi bruker en del instrumenter som er en stor del av hverdagen. Jeg må av og til ned på kne eller ligge på rygg med et skrujern. Det kan også være programvareproblemstillinger som må utbedres eller fikses. 

De som jobber på et universitet, er et vidt spekter av forskjellige karakterer. Noen holder på med forskning, mens noen holder på med både forskning og undervisning. Andre er teknikere eller administratorer og/eller HMS personer. 

Det er mange ulike personer fra store deler av verden, så du vil kunne finne en eller flere gjenger med lignende interesser. Alt ifra å dra sammen til treningshallen for å klatre, eller samles til god middag eller noen pils på byen. 

Hva kreves for å kunne jobbe som kjemiker?

– Jeg mener at for å jobbe som kjemiker bør du ha en naturlig nysgjerrighet for faget. Det er viktig at du har lyst til å lære og forstå hvordan verden rundt oss er bygd opp og hvordan den fungerer. Samtidig må du være tålmodig og villig til å jobbe med utfordringer over tid. Jeg opplever også at det hjelper å være interessert i å utforske nye ting og stille spørsmål ved det vi allerede tror vi vet.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Det passer for alle som har interesse for det! Jeg tenker spesielt at det passer for de som er nysgjerrige og liker å finne ut av hvordan ting henger sammen. Det er også for dem som har lyst til å forstå hvordan verden, og faktisk hele universet, fungerer. Det passer ikke like godt for deg som ikke er glad i realfag, eller som kanskje ikke er så interessert i utviklingen av verden og fremtiden.

Hva liker du best med å være kjemiker?

– Jeg synes det beste med å være kjemiker er at hverdagen er variert og full av læring. Jeg får være med på alt fra arbeid med miljøløsninger, som renseteknikk, gasslagring og karbonfangst, til å lage molekyler som kan ha god effekt innen medisin.

Hva liker du minst?

– Jeg liker nok administrasjonsdelen minst. Det som kan oppleves som byråkrati kan ta en del tid og føles litt tungt. Jeg er nok ikke den som synes dette er mest spennende, og jeg er heller ikke den beste på den delen av jobben.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Jeg tenker det finnes veldig mange muligheter innen kjemi. Jeg pleier å si at kjemi er overalt. Alt rundt oss involverer kjemi på en eller annen måte. Jeg ser det i alt fra levende organismer til naturen, som elver, steiner, sola og til og med planeter som Jupiter. Det er også i lufta vi puster, i medisinen vi bruker og i maten vi spiser.

Det finnes mange ulike typer jobber innen feltet. Jeg kan jobbe i industrien, i forskningen eller i den offentlige forvaltningen. Det finnes også muligheter innen vannrensing, miljøteknikk, oljeindustrien, solceller, næringsmiddelindustri og farmasi. I tillegg kan man jobbe innen utdanning og mye mer.

Hva tjener en kjemiker?

– Lønnen varierer nok avhengig av erfaring, utdanning, arbeidsplass og hvilken type jobb man har. Jeg vil tippe at lønnen kan ligge et sted fra rundt 600 000 kroner i året og oppover. 

Hvordan er sjansene for å få jobb som kjemiker?

– Jeg vil si at sjansene for å få jobb som kjemiker er ganske gode. Som nevnt tidligere finnes det mange ulike muligheter innen yrket. Samtidig kommer det med noen forbehold, siden ikke alle retninger innen kjemi er like lette å få jobb i her i Norge.

Jeg opplever også at det i noen tilfeller er større satsing på enkelte fagområder i utlandet. Til slutt er en kjemisk utdanning ofte ganske bred, og den kan derfor brukes til mange forskjellige typer jobber.

Hvordan blir yrket ditt påvirket av KI?

– Jeg bruker kunstig intelligens av og til, men opplever ofte at det som kommer ut ikke alltid stemmer helt når det gjelder kjemi og det praktiske arbeidet.

Samtidig kan det være et greit startpunkt når man står fast eller trenger litt veiledning til problemer eller utfordringer, spesielt med instrumenter som må fikses. Jeg bruker som regel det mest som et utgangspunkt, før jeg går videre med egne undersøkelser, testing og lesing i manualer.