Kjemiingeniør

Hvorfor valgte du å bli kjemiingeniør?

– I oppveksten, med foreldre som var opptatt av natur og miljø, var det stort fokus på minimalisme. Gjenbruk og kildesortering var kjempeviktig. Det har utvilsomt gjort noe med meg. Jeg har alltid vært nysgjerrig på miljø, og vil gjerne bidra til å løse miljøutfordringene.

Det store spørsmålet mitt var hvilket studie jeg skulle velge for å kunne bidra med miljøutfordringene. Det er et bredt og stort felt, og jeg valgte å ta en bachelor i miljøvitenskap. Da fikk jeg koblet sammen biologi, geologi og kjemi for å forstå hvordan naturens sykluser henger sammen. Kjemibiten i studiet ble etter hvert det mest interessante, og jeg valgte å ta en master i miljøkjemi. Det valget har gjort meg til den heldige eier av selve drømmejobben.

Jeg er glad i vintersport, og vil ikke at snøen skal forsvinne. Det høres kanskje stort ut, men jeg jobber på for å begrense vår menneskelige påvirkning på miljøet, slik at det gode skiføret kommer tilbake år etter år. 

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– Jobben er vanligvis delt opp i tre bolker som består av kontor, lab og felt. Den er prosjektbasert, går litt i rykk og napp, og en vanlig arbeidsdag er noe vanskelig å beskrive. 

For tiden er jeg prosjektleder, og det betyr mye administrasjon. Prosjektet er å ta imot store mengder med forurensede masser fra flyplasser på Østlandet. Disse massene inneholder en stor del av perfluorerte stoffer (PFAS). De finner du i gammelt brannskum, bakepapir, teflonpanner, emballasje til popkorn, skismøring og mange andre produkter. De avviser fett, skitt og vann, og gjør livet vårt lettere. Samtidig er stoffene tungt nedbrytbare og helsefarlige, og er blitt begrenset eller forbudt i EU. 

Min hovedoppgave er å designe en renseløsning for vannet som renner ut fra den forurensede jorda. For å få til dette er jeg avhengig av mye hjelp fra anleggsteknikere og sivilingeniører, som kan mye om rør, pumper og anleggsdrift. I tillegg til anleggsarbeidere som drifter anlegget. 

Jeg samarbeider også med forskningsinstitutter for å undersøke ulike renseteknikker, teknisk infrastruktur som designer selve anlegget, og med salgsavdelingen som har ansvaret for å få inn massene. Jeg antar jeg samarbeider med cirka 50 mennesker i ulike roller, og må holde tungen rett i munnen.

Som prosjektleder i renseteknologi, og fagansvarlig for forurensende masser, holder jeg i alle trådene i prosjektet. Det er en travel jobb, spesielt når det nærmer seg rapporteringsfrist. Da skal alt samles, og vi får resultatene på hvordan rensingen og kostnadene har vært hele året. 

Noe av det mest spennende med å være prosjektleder i forskningsavdelingen som kjemiingeniør, er at jeg får forske på nye avfallsbehandlingsmetoder og renseløsninger. Akkurat nå er det pyrolyse som står i fokus. Det er det som skjer når man brenner organisk avfall uten oksygen, og man får biokull. Biokull lagrer karbon, og har en rekke spennende bruksområder. Biokull fra slam kan blant annet brukes til å rense PFAS, og er en teknologi som begrenser forurensning.

Ett av hovedmålene i min jobb går på nettopp det å finne måter å utnytte ressursene i ulike typer avfall. Ved å behandle det på riktig måte, kan man både kvitte seg med forurensningene, og bruke de delene som er verdifulle å bruke videre til nye runder i kretsløpet. Til slutt må det som ikke kan gjenvinnes, lagres trygt, og det er jeg også med å sørge for. 

Om en måned vil arbeidsdagen min forandre seg. Da vil jeg få en masterstudent å veilede. Oppgaven hans bygger videre på min masteroppgave, og da blir det forskning med laboratoriearbeid. Innovasjon en viktig del av utviklingen til bedriften, så det er spesielt gøy å se at det er kort vei fra forskning til praksis i jobben min.

Et par ganger i året reiser jeg på konferanser og presenter forskningsresultater vi har gjort på Lindum. Å utveksle kunnskap om renseteknologi for PFAS og ressursutnyttelse av avfall, er et viktig tema verden over.

Hva kreves for å kunne jobbe som kjemiingeniør?

– Det kreves realfag og analytiske evner. Noen kjemiingeniører har kun en bachelorgrad, men de fleste har en master. Mange tar også doktorgrad. Selv har jeg et stort ønske om å ta en doktorgrad på sikt. 

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for? 

– Generelt passer yrket for de som er nysgjerrige på detaljer, er strukturerte, og trives med tverrfaglig samarbeid. Jeg liker selv å kalle meg kreativ. 

Folk som søker en kjemiingeniørlinje, er oftest analytiske. De er gjerne «nerdete», og jeg er selv en stolt nerd. Ellers er Google veldig god på formler, men det er mye man må pugge i utdanningen som kan søkes opp senere i jobben. Google gjør at jeg kan sette søkelys på basiskunnskapen for å se de større sammenhengene.

Som prosjektleder er det viktig å ha oversikt over regelverk og hva som gjøres på anlegget, samt alle andre utfordringer. Man bør være trygg og tydelig sosialt. 

De som er redde for tall, bør ikke velge kjemi, og er du ikke nysgjerrig, kan dette bli kjedelig. Trenger du to streker under et svar, er dette et vanskelig yrkesvalg. Formler stemmer som regel aldri 100 prosent overens med det virkelige livet.

Hva liker du best med å være kjemiingeniør?

– Det er kort vei fra forskning og utvikling til praksis. Lindum ligger langt fremme i bærekraftig ressursutnyttelse, og det er spennende å være en del av det. 

Hva liker du minst? 

– Jeg er ikke glad i rutineanalyser. 

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Man kan jobbe som miljøkonsulent eller med andre typer konsulenttjenester, for eksempel i Multiconsult. Andre muligheter er innen farmasi og bioteknologi, utvikling og innovasjon i industrien, og også innen forskning og utdanning. 

Hva kan man forvente i lønn som kjemiingeniør?

– Jeg begynte på 600 000 kroner i året.

Hvordan er sjansene for å få jobb som kjemiingeniør? 

– Alle de jeg studerte med fikk relevante jobber. Mange fikk jobb i forbindelse med masteren.