Kiropraktor

Hvorfor valgte du å bli kiropraktor? 

– Jeg studerte egentlig juss først, men der var det mye teori og lesing, og jeg kjente fort at det ikke var helt riktig for meg. Jeg fikk spenningshodepine av å sitte på lesesalen hver dag, og endte med å ta Paracet nesten daglig i et helt år. Så prøvde jeg kiropraktor, etter anbefaling fra noen jeg kjenner. Da hun løsnet på nakken min, følte jeg nesten at flere år med spenninger slapp taket, noe som var helt fantastisk. Jeg kunne til og med slutte å ta Paracet. Det gjorde meg veldig bevisst på min egen holdning, og hvordan kroppen min reagerte når noen regulerte den på den måten.

Mange som blir kiropraktorer, er gjerne aktive og interessert i idrett og bevegelse, og liker å jobbe med mennesker, noe jeg kunne kjenne meg igjen i. Jeg fant også ut at kiropraktorutdanningen innebar å studere i utlandet, og det fristet veldig. Det gjorde det enda mer attraktivt.

Jeg liker at det er en jobb man er aktiv i. Det er ikke bare å sitte foran en dataskjerm hele dagen, for det blir jeg veldig utmattet av. Som kiropraktor får jeg brukt kroppen, jobbet variert og møtt mennesker hele tiden, og det passer meg mye bedre.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– På en normal arbeidsdag har jeg som regel mellom ti til 20 pasienter. På førstegangskonsultasjon forklarer pasienten hva problemet er, og jeg stiller tilleggsspørsmål for å få mer utfyllende informasjon, før gjør jeg noen undersøkelser. 

De fleste kan behandles på den første timen, men noen ganger henviser jeg videre til en annen behandling. Noen får et par behandlinger og noen øvelser de kan gjøre selv, og så ser jeg dem ikke på en lang stund, kanskje om et par år, eller aldri igjen. De kan bli bedre etter to behandlinger.

Andre kan gå fast én gang i måneden som forebyggende behandling, for eksempel pasienter med stenose, som er mye forkalkning i ryggen. Mange av de pasientene sier at det hjelper mot det akutte, altså dager de våkner og ikke kommer seg ut av senga. 

Alt imellom disse varierer det veldig. Noen kan ha tre behandlinger én uke, to behandlinger uken etter, én behandling uken etter det, og så er de ferdige. Det er stor variasjon. Vi gjør manipulasjonsbehandling (det mange kjenner som «knekkingen»), vi kan massere eller sette nåler. Nålene setter vi inn i muskulaturen for å løse opp spenninger, gjerne i triggerpunkter. Det kommer litt an på hva pasienten selv ønsker. Vi er primærhelsekontakter, så vi kan sykmelde for muskel- og skjelettplager, henvise til MR, røntgen, CT, ultralyd og alt av bildediagnostikk, og vi kan henvise til spesialist.

Som kiropraktor må man være ganske til stede både mentalt og fysisk. Mange tenker at det kan være et slitsomt yrke, men alt handler om teknikk. Jeg bruker kroppen i det meste av arbeidet mitt, men så lenge jeg varierer og posisjonerer meg riktig, fungerer det fint Jeg tror jeg får mindre vondt av denne jobben enn av å sitte på kontor.

Nå er jeg også med på en studie gjennom UiO og Universitetssykehuset, som sammenligner behandling av akutte nakkesmerter. De sammenligner kiropraktorbehandling og Ibux-bruk. Det er ganske gøy at man kan være med på forskning uten å måtte ta en doktorgrad. Det er også en del av hverdagen: å samle informasjon til forskning. Jeg er også på kurs omtrent en gang i året, både her og i utlandet. 

Jeg prøver å jobbe fra 08.00–16.00. På onsdager begynner jeg ofte 07.00 og er kanskje ferdig rundt 15.00. Jeg varierer arbeidstidene litt fra uke til uke, fordi jeg selv bestemmer hvordan jeg vil sette opp timene mine. Alle kiropraktorer i Norge er selvstendig næringsdrivende, og man er avhengig av pasienttilgang. På små steder er det relativt lett, mens det i store byer kan være vanskeligere å bygge opp en pasientgruppe. 

Man kan markedsføre seg på sosiale medier, Google og så videre, eller så bygger man seg opp selv. Det handler også mye om at pasienter anbefaler deg videre. Mange starter med enkeltmannsforetak, og går eventuelt videre til aksjeselskap. Noen kiropraktorer alene og selvstendig, mens andre jobber i større klinikker der man er ikke ansatt, men betaler litt for å være med i klinikken.

Hva kreves for å kunne jobbe som kiropraktor? 

– For å bli kiropraktor må man ha en femårig masterutdanning. Man kan ta tre år i Oslo via Høyskolen Kristiania og to deretter en toårig master i Danmark. Man kan også ta tre år i Danmark sammen med legestudentene, og deretter to år master med ren kiropraktikkutdanning. De ulike universitetene og landene gjør det litt forskjellig.

Jeg studerte medisin grunnfag i Oslo, gikk to år i Australia og fullførte bachelor der. Etter det flyttet jeg til England og tok mastergraden, mest fordi jeg ville studere i utlandet. Utdanningen varierer fra land til land, og jeg tenkte det ville gi en litt mer allsidig bakgrunn.

Man må også ha ett år turnustjeneste for å kunne jobbe i Norge.

Man bør like å jobbe med folk, for det er mye mer menneskelig kontakt i dette yrket enn mange tror. Man må være selvstendig, løsningsorientert og ha evne til å forstå hva pasienten faktisk trenger og ønsker. Det er også en fordel å være åpen for å prøve ulike tilnærminger, og å kunne ta i et tak når det trengs. I tillegg bør man være i grei fysisk form, siden jobben er praktisk og man står og beveger seg mye.

Hvem passer yrket for, og hvem passer det ikke for? 

– Det er alle mulige folk som er kiropraktorer, men yrket passer godt for dem som trives med mennesker, er interessert i hvordan kroppen fungerer, og liker å ha ansvar og frihet i arbeidshverdagen. 

Det passer mindre for dem som ikke er særlig glad i folk, eller som ikke liker å jobbe selvstendig. Det kan også være utfordrende for de som trenger helt faste rammer, siden man må bygge sin egen pasientgruppe og økonomien varierer etter hvor mange som faktisk kommer.

Hva liker du best med å være kiropraktor? 

– Det jeg liker best, er at det er veldig variert. Man vet aldri hva som kommer inn døra, eller hvilke utfordringer man møter. Det kan være unge eller gamle mennesker, fra alle deler av samfunnet. De kan ha vondt i alt fra en tå til at de er så svimle at de kaster opp og må holde seg fast, for eksempel ved krystallsyke.

Noen kommer inn med akutte smerter og klarer nesten ikke å gå, stå oppreist eller trekke inn pusten, fordi de har så vondt. Når de så går ut herfra mye rettere i ryggen og med mindre smerter, er det utrolig fint å se hvor stor forskjell behandlingen kan gjøre. Flere pasienter har en kombinasjon av noe fysisk og psykisk som har satt seg. Når det løsner, hender det at de begynner å gråte av lettelse, og da kjenner jeg også på den lettelsen.

Det er mange ting jeg liker med jobben, men det at man kan hjelpe folk uten å gi medisiner, synes jeg er veldig fint. Det er nemlig ingen bivirkninger ved manuell behandling. Kiropraktorbehandling gir en umiddelbar effekt, og man får derfor en bekreftelse hver dag på at man gjør noe riktig og at det fungerer. 

Hva liker du minst? 

– Det som kan være utfordrende, er å akseptere at du ikke kan fikse alle 100 prosent. For noen som har sterke revmatologiske lidelser, eller er ganske opp i åra og har mye slitasje, får man dem ikke alltid så mye bedre som man skulle ønske. Etter hvert ser man de begrensningene. Hvis de blir 10 prosent bedre, føles det som 90 for dem, fordi utgangspunktet deres er så dårlig. Det er det tøffeste med jobben.

I tillegg er man selvstendig næringsdrivende, noe jeg egentlig ikke visste før jeg valgte denne jobben. Det er en stor del av jobben, og man bør være klar over det. Det er ikke alltid så gøy, når man egentlig bare har lyst til å jobbe med helse.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket? 

– Det finnes mange forskjellige kurs og videreutdanninger man kan ta. Pediatri, for eksempel, for klinikker som spesialiserer seg på barn og gravide. Man kan ta kurs i svimmelhet, hodepine og funksjonell nevrologi. Det siste er en ganske omfattende utdanning der man går dypere inn i hvordan hjernen og nervesystemet fungerer. 

Man kan også ta master i ultralyddiagnostikk eller lære å sette injeksjoner i ledd eller muskulatur. Det er mange veier å gå, og man kan ta korte kurs eller bygge på med mer omfattende etterutdanning. 

Hva tjener en kiropraktor? 

– Det varierer veldig. Man får jo ingen lønn hvis det ikke kommer pasienter og betaler for timen. Jeg tror de fleste ligger fra rundt 600 000 i starten, men kan komme helt opp mot 1 200 000 kroner etter hvert. Det kommer selvfølgelig helt an på hvor mye man jobber.

Man velger selv prisene man tar, og alle pasienter betaler det samme. Inntekten avhenger også av hvor høye utgifter man har, for eksempel husleie, utstyr og andre driftskostnader.

Hvordan er sjansene for å få jobb som kiropraktor? 

– Det kan variere fra år til år. På mindre steder og i bygder er det ofte lettere å etablere seg og få pasienter. I store byer er det mer konkurranse og derfor litt vanskeligere å bygge opp en pasientgruppe.

For min del var jeg heldig med stedet jeg hadde turnus og med turnusveilederen min. Man er ett år i turnus hos en kiropraktor, og hvis man har en god veileder, er det lettere å komme i gang med sin egen praksis etterpå. En god turnusplass betyr veldig mye.