Kirketjener Ragnar Timmo Aune står foran alteret i kirken hvor han jobber.

YrkesintervjuKirketjener favoritt ikon

Ragnar Timmo Aune har bakgrunn som scenemester og arrangementssjef. Som kirketjener møter han mennesker i dyp sorg og stormende glede.

Ragnar Timmo Aune
68 år
Kirketjener
Kirkelig Fellesråd, Domprostiet, Trondheim

Hvorfor valgte du dette yrket?

– Det var litt tilfeldig, men jeg trengte en ny jobb. Da kirketjenerstillingen ble utlyst, søkte jeg og fikk den. Jeg har bakgrunn som scenemester i Olavshallen, arrangementssjef i Olavsfestdagene og var ansvarlig for kirkekonserter for IOC under OL på Lillehammer i 1994. Det er erfaring som kommer godt med i denne jobben.

kirketjener2_ehmurvold.jpg

Kirketjener Ragnar Timmo Aune står midt i Nidarosdomen og henger opp store hvite tall på en svart tavle. Disse tallene forteller publikum hvilke salmer som skal synges i løpet av en gudstjeneste.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Da jeg først begynte som kirketjener, jobbet jeg mest i noen av bydelskirkene. Da jeg først begynte var jeg usikker på hva jeg egentlig skulle gjøre. Da var det én som sa til meg at jeg skulle gjøre det som de andre ikke gjør. Det viste seg å stemme. Arbeidsdagene mine er fulle av praktiske oppgaver. Jeg tilrettelegger for ulike kirkelige handlinger og andre arrangement i kirken.

En kirketjener er først inn og sist ut ved alle arrangement i kirken. Jeg er den som låser opp, setter på varme, tenner lys, henger opp salmenummer, legger frem dåpskluter, forbereder nattverd og ringer med kirkeklokkene. Ved kirkelige handlinger som gudstjenester, begravelser eller bryllup har jeg ofte et skjema med oversikt over hva som trengs til handlingen. Jeg er også ofte den som tar imot folk når de kommer til kirken og gir dem en salmebok eller program. Underveis er jeg også ansvarlig for lyd og lys i kirken. Før gudstjenesten må jeg skru på og kontrollere at alt av lyd og lys fungerer. Jeg er i tillegg brannvernleder i kirken, og er ansvarlig for sikkerhet om en situasjon skulle oppstå. Etter gudstjenesten er det min oppgave å rydde, slukke lys og låse.

Kirkene her brukes i tillegg mye til konserter i regi av både kirken og andre som leier kirken. Da er jeg til stede under arrangementet. 

Utenom arrangement har jeg oppgaver som å hente post, samt at jeg deltar på stabsmøter. Det er ganske vanlig at en kirketjener har en mindre stillingsandel, særlig på små steder, men man er uansett en del av staben, og skal samarbeide med resten av staben. 
De som har små stillinger kombinerer ofte kirketjeneroppgavene med andre oppgaver i kirken, som for eksempel kirkegårdsarbeid. 

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Man kan gå deltidsutdanningen Kirketjenerskolen. Man kan helt fint jobbe som kirketjener uten å ha tatt den, men det er jevnlig oppfordringer internt i kirken om å ta denne utdanningen. Tidligere har nok holdningene vært slik at søndagsskolen har vært nok til å få en slik jobb. I dag er det annerledes og faglig kompetanse verdsettes. Det synes jeg er bra. 

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Det er ikke slik at man må være spesielt kristen for å ha en slik jobb. Jeg har aldri blitt spurt om min gudstro. Men man må nok ha et godt forhold til kirken, og respekt for folk som bruker den og deres tro.
Om du tror du vil få fri i høytidene, har du ikke noe her å gjøre. Det må man beregne.

Hva liker du best med yrket ditt?

– Jeg liker best fleksibiliteten. Arbeidstiden varierer fra uke til uke. En dag jobber jeg kveld, neste har jeg fri, før jeg er på jobb på dagtid et par dager igjen. Dette passer meg godt. For meg har det aldri vært et problem å jobbe kvelder og helger. Jeg trives også godt med at jeg får farte litt mellom ulike kirker. Jeg liker å ha en aktiv jobb hvor jeg får røre på meg.

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Ikke alt er rosenrødt i kirken heller, men jeg trives godt med de arbeidsoppgavene jeg har.

kirketjener3_ehmurvold.jpg

Kirketjener Ragnar Timmo Aune står ved lydmikseren i kirken.
Lisens: 
All rights reserved.

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– I kirken møter man folk i stormende glede og i den dypeste sorg. Man møter mange forskjellige mennesker, og det må man takle og trives med. 

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Jeg tror en kirketjener ville egnet seg godt i et omsorgsyrke. Vi møter som sagt mange ulike mennesker, og er vant med å snakke med folk i ulike situasjoner. Som kirketjener lærer man seg også å se verdien av å hjelpe folk. 

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Startlønnen for en kirketjener er på drøyt 300.000 kroner i året. Det gis tillegg for kveld, helg, overtid og lignende. Med Kirketjenerskolen får man et tillegg.

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Det fins ikke en eneste kirke i Norge uten en kirketjener. Så det gir jo muligheter. I de større byene er det en del fulltidsstillinger, men på mindre steder er mange av stillingene små. Da må man enten være forberedt på en deltidsjobb eller å kombinere jobben med andre stillinger i kirken, som kirkegårdsarbeid. 

Tekst:
Eva Hilde Murvold
    • Man kan gå deltidsutdanningen Kirketjenerskolen.
    • Som kirketjener lærer man seg å se verdien av å hjelpe folk.
    • Jeg liker best fleksibiliteten. Arbeidstiden varierer fra uke til uke.

Yrkesbeskrivelser