Kardiolog

Hvorfor valgte du å bli kardiolog?

– Jeg valgte å bli kardiolog da jeg var ferdig med medisinstudiet i Tyskland. Blandingen av faget med mye akuttmedisinske aspekter samt den avanserte diagnostikken, som er i stadig og rask videreutvikling, gjorde at det var det jeg vil drive med fremover.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg har nettopp avsluttet mitt ansettelsesforhold på sykehuset i Stavanger etter jeg har jobbet der i cirka 25 år, sist som ledende overlege på medisinsk intensiv overvåkningsavdeling. Her behandler vi kritisk syke pasienter som ikke kan ligge på vanlig sengepost.

Da jeg jobbet på sykehuset, besto arbeidshverdagen stort sett av morgenmøter, deretter avdelingsarbeid med visitt, diagnostiske prosedyrer og behandling av pasienter sammen med legene under spesialistutdanning. Jobben som seksjonsoverlege innebar også en del administrativt arbeid og møter spredt ut over arbeidsdagen. 

Nå jobber jeg hos Aleris, som er en privat aktør i helsevesenet. Arbeidsdagen begynner vanligvis med at jeg leser gjennom henvisninger av dagens pasienter. Deretter har jeg avtaler med pasienter, utføring av diagnostiske prosedyrer som for eksempel ultralyd av hjertet og belastnings-EKG. Jeg tolker resultatene, starter igangsetting behandling og eventuelt henvisning til andre diagnostiske eller terapeutiske prosedyrer som må utføres andre steder. På slutten av dagen går jeg igjennom prøvesvarene, har telefonkontakt med pasienter, og gjør en del journalarbeid. 

Hva kreves for å kunne jobbe som kardiolog?

– For å bli kardiolog må man ha fullført medisinstudiet. Etterpå jobber man i ett og halvt år som LIS 1 (lege i spesialisering 1) og deretter flere år som LIS 2 som er det målrettede utdanningsforløpet til kardiolog. I forløpet av denne tiden jobber man på forskjellige avdelinger og må innfri en del spesifikk kompetanse og prosedyrekrav for spesialiteten.

Hvem passer dette yrke for, og hvem passer det ikke for?

– Du må først og fremst være interessert i å jobbe med mennesker. Faget krever en blanding av evnen til god kommunikasjon, faglig interesse i fysiologiske sammenhenger og en viss teknisk forståelse.

Kardiologi er stadig i videreutvikling. Dette krever at man er noenlunde disiplinert og innstilt til å videreutdanne og oppdatere seg igjennom hele karrieren.

Hva liker du best med å være kardiolog?

– Først og fremst muligheten til å kunne hjelpe mennesker med ofte alvorlige helseproblemer og symptomer. Fremskrittet i behandlingsmetoder har vært veldig raskt de siste årene, og det gjør at det aldri blir kjedelig å jobbe med kardiologi.

Hva liker du minst?

– Følelsen av at selve pasientbehandling i løpet av de siste årene synes å bli mindre og mindre prioritert grunnet økende arbeids- og tidspress, samt administrative krav.

Image

Hvilke andre muligheter finnes det innenfor yrket?

– Det er for eksempel muligheter til å gå over til rent administrative stillinger i helsevesenet, eller å jobbe som forsker. De aller fleste kardiologer jobber i det offentlige.

Hva tjener en kardiolog?

– Lønnen er litt varierende, avhengig hvor man jobber og hvilken stilling man har. Det vil si om man er ansatt som legespesialist, i fast overlegestilling, eller har noen tilleggsfunksjoner som for eksempel seksjonsansvar. Grunnlønnen for overleger i kardiologi vil da ligge mellom 800 000 og 1 000 000 per år. Den effektive lønnen er noe høyere, da en stor del av lønnen utgjøres for eksempel av vakttilleggene og tillegg for avtalt utvidet arbeidstid.   

Kardiologer med egen hjemmel er selvstendig næringsdrivende og får ikke lønn, men inntekter fra pasientbehandling. De har også høyere utgifter, for eksempel for personal og drift, sykeforsikring og pensjonsoppsparing.

Hvordan er sjansene for å få jobb som kardiolog?

– Nå er sjansene veldig gode på grunn av mangel på ferdig utdannet kvalifiserte spesialister. Tilbudet av stillinger fremover vil nok variere noe, avhengig av hvor mange det utdanner seg.

Med tanke på den økende eldrebølgen i befolkningen tror jeg derimot heller ikke at det vil være vanskelig å få jobb også fremover, spesielt ikke hvis man har en viss fleksibilitet i hvor man kunne tenke seg å jobbe.