Kantinemedarbeider

– Jeg må tenke økonomi og planlegge menyer ut ifra budsjett, nasjonale kostråd og sesongens råvarer, forteller Bjørn Tore.
Mann med briller, skjegg og hvit skjorte med kinesisk krage står foran en tavle med kinesiske skrifttegn.
Bjørn Tore Almåsen , 42 år
Kantinemedarbeider
Sandåsen skole i Tønsberg
«Jeg må tenke økonomi og planlegge menyer ut ifra budsjett, nasjonale kostråd og sesongens råvarer. »
― Bjørn Tore Almåsen
Publisert: 10.03.2025
«Jeg må tenke økonomi og planlegge menyer ut ifra budsjett, nasjonale kostråd og sesongens råvarer. »
― Bjørn Tore Almåsen
«En ting som gjør meg glad er når småspiste ber om en porsjon til. »
― Bjørn Tore Almåsen

Hvorfor valgte du å bli kantinemedarbeider?

– Jeg tok yrkesvalget mitt som niåring. Da begynte jeg å lage middag til familien på sju personer, og bestemte meg for å bli kokk. Som sagt så gjort, og jeg jobbet i restaurantbransjen fram til jeg fikk barn. Jobben, med skiftordning og sene kvelder, ble etter hvert kronglete å kombinere med små barn. Jeg ville ha en trygg dagtids jobb. 

Jeg må tilstå at jeg var skeptisk da jeg søkte på denne jobben. Ante ikke om jeg ville trives på en barneskole. Det hadde aldri vært i mine tanker å skulle jobbe med barn. Jeg er positivt overrasket over hvor godt jeg har det med alle ungene. Jeg formidler om matmot og matvett. Og hvem vet, kanskje jeg legger grunnsteinen for framtidens kokker. 

Image
En mann med briller, kledd i hvit overdel, tar opp innholdet fra en hvit eske.
Bente Delmas

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Her feirer vi det som kan feires og i dag er det kinesisk nyttår. Jeg skal lage soyaglasert laks med risnudler og brokkoli. Jeg får dagens råvarer levert på formiddagen, og begynner å forberede maten. Barna fra SFO kommer rundt klokken ett, og da må alt være klart. Vanligvis starter jeg med å kutte grønnsaker, men i dag starter jeg med laksen. Ellers skal frukten være klar, og barna hjelper meg ofte med å dandere den pent. De er et sted mellom fem og elleve år og kommer i puljer. 

Når de ankommer, blir det full ståhei og veldig travelt. Som oftest står de i kø og jeg serverer én og én. Etter siste pulje hjelper de eldste barna med å rydde, vaske bord og moppe gulvet. De pynter også kantinen ved anledninger som i dag med kinesisk nyttår. 

Jeg vil at ungene skal få et jord til bord-perspektiv. I samarbeid med kommunen, har vi anlagt 21 kasser med frukt og grønnsaker på skoletaket. Det gir barna, som «har ansvar» for kassene, en forståelse av hvor maten kommer fra.  Det er også god økonomi å bruke mye grønt. Målet er at de små skal føle mestring og forstå begrepet bærekraft.  

Jobben krever mye planlegging, og jeg ligger noen uker i forkant. Jeg må tenke økonomi og planlegge menyer ut ifra budsjett, nasjonale kostråd og sesongens råvarer.  Matsvinn er et stygt ord i denne kantinen, og jeg snakker mye med barna om det å ikke kaste mat. 

Alt er en mulighet til en feiring, og det er supert å ha flere nasjonaliteter på skolen. Om en uke er det samisk nasjonaldag, og det betyr nye smaker for mange av barna. De rynker på nesa en gang iblant, og mange er skeptiske, spesielt til fisk. I fjor hadde vi fiskens uke og de ble eksponert for ulike fisketyper som de luktet på, renset og sløyet. Mange fant ut at de likte fisk, og sånt er gøy.

Ellers har jeg oversikt over barnas intoleranser, allergier og dietter. Jeg passer eksempel på at muslimer får halal og at hinduer ikke skal ha storfe. 

Hygiene er antagelig det viktigste på et kjøkken, og det er mye vasking. Den delen av jobben er selve fundamentet for godt matvett. 

Hva kreves for å kunne jobbe som kantinemedarbeider?

– Mange er utdannet kokker, og det er en stor fordel. På en enmannskantine som denne, har jeg ansvar for alt, og må kunne strukturere og planlegge både dagen og menyene. Ikke alle arbeidsgivere har krav til fagarbeidere. I jobben min var det krav til fagbrev

Det er mange ulike typer og størrelser på kantiner. I store kantiner har man ofte helt spesifikke oppgaver, som for eksempel å kutte grønnsaker. Da kreves det sjelden fagbrev. Det som derimot kreves, er at man kan forskriftene for IK-mat, som omfatter hygiene, rutiner og matsikkerhet.   

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Her må jeg være glad i barn og kunne tåle mange rare, morsomme spørsmål og reaksjoner. Dette er oppfattet som et serviceyrke, som igjen betyr at man må kunne yte det lille ekstra. Å like å lage mat, god på hygiene, tenke økonomi og være strukturert er viktige ingredienser i en kantine. 

Jeg utfordrer barna med ukjente smaker og tror bestemt at det gjør de godt. Det passer best til de som evner å lage noe godt av lite penger. I min jobb er det godt å ha litt livserfaring, andre steder er ikke dette viktig. 

Det passer ikke for de som ønsker en stillesittende jobb. Heller ikke for de som misliker rutiner, de er det mange av. 

Hva liker du best med å være kantinemedarbeider?

– Jeg liker dialogen og samspillet med barna. De er nysgjerrige entusiaster. En annen ting som gjør meg glad, er når småspiste ber om en porsjon til. 

Hva liker du minst?

– Alle rutinene rundt mattrygghet kan være litt kjedelig, men viktige, og jeg kan ikke sluntre unna. 

Image
Mange små hender ruller deig til rundstykker på en grå kjøkkenbenk.
Bjørn-Tore Almåsen

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Det er kantiner i alle mulige varianter og størrelser. Sykehus, skoler, offshore, bedrifter og fabrikker, trenger kantinemedarbeidere. Mange starter for seg selv med ulike typer catering, kafé eller kantine. 

Hva kan man forvente i lønn som kantinemedarbeider?

– Man kan forvente tariff i forhold til ansiennitet. Jeg har selv maksimalt ansiennitet og tjener i underkant av 500 000 kroner i året. 

Hvordan er sjansene for å få jobb som kantinemedarbeider?

– Jeg tror sjansene er ganske gode som kantinemedarbeider. Spesielt i byer av litt størrelse. 

Tilhørende utdanninger

Kokkfag

Du lærer å tilberede mat på ulike typer serveringssteder.

Finn studier
Ernæringskokkfaget

Du lærer om valg av råvarer og tilberedning av ernæringsriktig mat og spesialkost, i tråd med nasjonale, samiske og internasjonale mattradisjoner og trender.

Finn studier